Stavelsesskrift

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

En stavelsesskrift (av og til også stavelsesalfabet) er et skriftsystem som består av symboler som representerer stavelser. Disse stavelsene settes sammen for å representere ord. Et symbol i en stavelsesskrift representerer vanligvis en konsonant fulgt av en vokal. I et ekte stavelsesalfabet fins det ingen systematisk grafisk likhet mellom fonetisk beslekta tegn. Det vil si at tegn for «ke», «ka» og «ko» ikke har noen likhet som indikerer den felles k-lyden.

Japansk bruker to stavelsesskrifter: hiragana og katakana. Andre språk med stavelsesskrift er amerikanske indianske språk som cherokesisk. Flere språk i det gamle Midtøsten brukte kileskrift, som er en stavelsesskrift med enkelte ikke-syllabiske innslag.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Abugida, som også baserer seg på å skrive stavelser, men der det er et slektskap mellom stavelser som har samme grunnkonsonant.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]