Garth Brooks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Garth Brooks
Garth Brooks.jpg
Født7. februar 1962 (55 år)
Tulsa
Ektefelle Trisha Yearwood
Utdannet ved Oklahoma State University
Yrke
8 oppføringer
Singer-songwriter, musiker, sanger, poet, gitarist, filmprodusent, music artist, skuespiller
NasjonalitetUSA
Utmerkelser
24 oppføringer
American Music Award for Artist of the Year, Favorite Country Single, Favorite Country Single, Grammy Award for Best Male Country Vocal Performance, American Music Award for Favorite Country Album, Country Music Association Award for Entertainer of the Year, Favorite Country Male Artist, Juno Award for International Entertainer of the Year, Country Music Association Award for Entertainer of the Year, Favorite Country Male Artist, Favorite Country Male Artist, Favorite Country Male Artist, American Music Award for Favorite Country Album, Favorite Country Male Artist, Favorite Country Male Artist, Grammy Award for Best Country Collaboration with Vocals, Country Music Association Award for Entertainer of the Year, Grammy Award for Best Country Collaboration with Vocals, Country Music Association Award for Entertainer of the Year, American Music Award for Favorite Country Album, Favorite Country Male Artist, American Music Award for Favorite Country Album, Favorite Country Male Artist, American Music Award of Merit

Troyal Garth Brooks (født 7. februar 1962 i Tulsa, Oklahoma, USA) er en amerikansk countryartist som slo igjennom med albumet Garth Brooks i 1989. Brooks store suksess var å integrere elementer fra rock and roll i countrymusikken, noe som raskt ga seg utslag i grenseløs popularitet i hjemlandet.

Ifølge Digital Music News og RIAA var Brooks per 18. august 2015 verdens mestselgende soloartist med sine 136 millioner solgte plater, kun slått av The Beatles.[1] Han regnes derfor som en av de mest betydningsfulle countrystjernene gjennom tidene. Brooks ble inkludert i Grand Ole Opry[2] i 1990 og Country Music Hall of Fame[3] i 2012, og han fikk sin egen stjerne på Hollywood Walk of Fame[4] i 2010.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Troyal Garth Brooks er yngste sønn av Troyal Raymond Brooks, Jr. (1931–2010) og kona Colleen McElroy Carroll (1929–1999). Faren var teknisk tegner for et oljeselskap, mens mora var en irskættet countryartist som virket på 1950-tallet. Begge foreldrene hadde vært gift tidligere og hadde fire barn (Jim, Jerry, Mike, og Betsy) fra før. Sammen fikk de i tillegg datteren Kelly og Garth. Sang og musikk var en del av familiens fritidssysler og alle måtte delta. Garth lærte tidlig å spille både gitar og banjo. Han var også aktiv i idrett, blant annet amerikansk fotball, baseball og friidrett. Og som sådan fikk han et idrettsstipend ved Oklahoma State University i Stillwater, der han konkurrerte i spydkast. Han fullførte studiene med en grad i markedsføring i 1984.

Brooks giftet seg med studiekjæresten Sandy Mahl i mai 1986. De fikk tre døtre sammen (Mayne Pearl 1992, August Anna 1994, og Allie Colleen 1996), men ekteskapet tok slutt i desember 2001, etter at paret hadde annonsert at de ville skilles året før. Garth Brooks giftet seg på nytt i desember 2005, med countrysangeren Trisha Yearwood.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Garth Brooks startet karrieren som profesjonell musiker i 1985, da han begynte å opptre på lokale klubber og barer Oklahoma. Til å begynne med skal han ha vært mest opptatt av rock and roll, men etter å ha hørt en låt av George Strait skal han ha skiftet mening og blitt mer opptatt av countrymusikk.

I 1985 tok musikkagenten Rod Phelps turen til Dallas, Texas, for å høre på Brooks. Han likte hva han hørte og tilbød Brooks hjelp med å lage en demo. Det ble ingen umiddelbar suksess, men Brooks dro til Nashville med hjelp av Phelps, men han returnerte etter 24 timer med uforrettet sak. Phelps oppfordret imidlertid Brooks til å returnere til Nashville, noe han gjorde i 1987. Da flyttet nemlig han og kona Sandy Mahl dit.

I 1989 blir så det første albumet gitt ut. Albumet Garth Brooks, som var delvis sterkt influert av George Strait, når til andre plass på Billboard Top Country Albums og 13. plass på Billboard Hot 200. Samme året turnerer han som «oppvarmer» for Kenny Rogers.

Brooks andre album, No Fences, ble sluppet i 1990 og tilbragte 23 uker som nr. 1 på Billboard Top Country Albums. Albumet nådde også 3. plassBillboard Hot 200, og skulle senere vise seg å bli det mest solgte av alle hans albumer. Det inneholdt blant annet signaturlåten «Friends in Low Places».[5]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Diskografien under omhandler kun studioalbummene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Cox, Patsi Bale (2009), The Garth Factor: The Career Behind Country's Big Boom, New York: Center Street, ISBN 978-1-59995-099-0 
  • Feiler, Bruce S. (1998), Dreaming Out Loud: Garth Brooks, Wynonna Judd, Wade Hayes, and the Changing Face of Nashville, HarperCollins, ISBN 978-0-380-97578-5 
  • McCall, Michael (1991), Garth Brooks: A Biography, Bantam Books, ISBN 978-0-553-29823-9 
  • Mitchell, Rick (1993), Garth Brooks:One of a Kind, Workin' on a Full House, Simon & Schuster, ISBN 978-0-671-79688-4 
  • Morris, Ed (1993), Garth Brooks: Platinum Cowboy, St. Martin's Press, ISBN 978-0-312-08788-3 
  • O'Meilia, Matt (1997), Garth Brooks: The Road Out of Santa Fe, University of Oklahoma Press, ISBN 978-0-585-14880-9 
  • Sgammato, Jo (2000), American Thunder: The Garth Brooks Story, Random House Publishing Group, ISBN 978-0-345-43950-5 
  • Smedley, Jenny (2006), Souls Don't Lie, O Books Publishing, ISBN 978-1-905047-83-3 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Paul Resnikoff (August 18, 2015). The 250 Best-Selling Musicians of All Time. Digital Music News.
  2. ^ a b The Boot Staff (2017) 25 Little-Known Tidbits About Country Icon Garth Brooks. the Boot, February 7, 2017. Besøkt 2017-08-13
  3. ^ CMHF (2017) Inductees list. Country Music Hall of Fame and Museum, Nashville, Tennessee. Besøkt 2017-08-12
  4. ^ Richard Cromelin (2010) Hollywood Walk of Fame - Garth Brooks. Los Angeles Times, Mar. 18, 2010. Besøkt 2017-08-13
  5. ^ Caulfield, Keith (2016-09-29). "Billboard 200 Chart Moves: The Weeknd's Back in the Top 40, George Carlin Returns to Chart After Nearly 32 Years". Billboard. "9.01 million mark in Nielsen SoundScan era sales" + 3× Platinum in 1991 = 12,001,000 copies. Retrieved 2016-10-10.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]