Hopp til innhold

Franziskus Eisenbach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans.
Franziskus Eisenbach
Født1. mai 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Strzelce Opolskie
Død29. mai 2024Rediger på Wikidata (81 år)
BeskjeftigelseTeolog, katolsk prest (1967–2024), katolsk biskop (1988–2024) Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTyskland

Franziskus Eisenbach (1943–2024)[5] var en tysk katolsk prelat og hjelpebiskop i Mainz.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eisenbachs familie flyttet fra fødestedet hans Groß Strehlitz, som da var blitt polsk etter Andre verdenskrig, til Neckarsteinach i Odenwald i 1951. Etter eksamen på gymnasiet studerte Franziskus Eisenbach filosofi og teologi.[trenger referanse]

Prest[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 30. juli 1967 av biskopen av Mainz, Hermann Volk. Eisenbach hadde sin første stilling som kapellan i Bad Nauheim fra 1968 til 1971. Så var han sekretær for biskop Volk fra 1971 til 1975. I permisjon høsten 1975 for å fortsette studiene, mottok han doktorgraden i 1981 om emnet Die Gegenwart Christi im Gottesdienst: Systematische Studien zur Liturgiekonstitution des II. Vatikanischen Konzils.

I oktober 1980 ble Eisenbach utnevnt til leder av bispedømmet Mainz’ rettretthus i Dieburg og fikk i oppdrag å lede bispedømmekontoret «erufe der Kirche» i Mainz.

Hjelpebiskop i Mainz[rediger | rediger kilde]

Den 17. mars 1988 utnevnte pave Johannes Paul II Eisenbach til hjelpebiskop i Mainz med titulærbispedømmet Sigus. Han ble bispeviet den 24. april 1988 av Mainz-biskopen Karl Lehmann. Medkonsekrerende var emeritert Mainz-biskop, kardinal Hermann Volk, og Mainz-hjelpebiskop Wolfgang Rolly.

Blant hans oppgaver var å lede Mainz-instituttet for åndelig veiledning av de som var heltidsarbeidende innen pastoral omsorg, og han var også ansvarlig for de konsekrerte jomfruer.[6]

I 2000 ble Eisenbach anklaget av Mainz-professor Änne Bäumer Bäumer for å ha utført den store eksorsisme og seksuelle handlinger på henne uten tillatelse. Hun anmeldte ham for fysiske overgrep og seksuelle overgrep i forbindelse med et sjelesorgsforhold. Mainz bispedømmeadministrasjon benektet eksorsismen, men innrømmet «helbredelses- og frigjøringsbønner». Mainz' statsadvokatembete henla saken mot Eisenbach i april 2001 på grunn av manglende mistanke om forbrytelse. En tvangsfullbyrdelsessak anlagt av saksøker overfor Koblenz høyere regionaldomstol ble avvist i november 2001. En forundersøkelse fra Den hellige stol, blant annet på grunn av anklagen om brudd mot skriftemålsseglet, førte ikke til kirkelig straffesak. Eisenbach måtte imidlertid gå med på å fratre som hjelpebiskopetter en samtale med prefekten for Troskongregasjonen i Vatikanet, kardinal Josef Ratzinger.[7][8][9]

Biskop Eisenbach fratråde embetet som hjelpebiskop i Mainz den 16. april 2002, og ledet Det hellige kors menighet i Bad Wimpfen fra desember 2002 til november 2011. Han arbeidet der som sokneprest til mai 2013. Siden fortsatte Franziskus Eisenbach å bor i Bad Wimpfen som pensjonert prest, hvor han tjente som rector ecclesiae ved den lokale kollegialkirken St. Peter til sin død.[10]

Biskop Franziskus Eisenbach døde den 29. mai 2024, i en alder av 81 år.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Die Gegenwart Jesu Christi im Gottesdienst. Systematische Studien zur Liturgiekonstitution des II. Vatikanischen Konzils. Diss., Albert-Ludwigs-Universität Freiburg, Freiburg im Br. 1982.
  • All meine Wege sind dir vertraut. Gedanken für den Tag. Matthias-Grünewald-Verlag, Mainz 1988, 3. Auflage 1993, 4. Auflage 2000, ISBN 3-7867-1377-4.
  • Auf der Suche nach Freude. Predigten zu Hochfesten und Festzeiten des Kirchenjahres. Matthias-Grünewald-Verlag, Mainz 1990, ISBN 3-7867-1469-X.
  • 2000 – Das Gnadenjahr des Herrn. Johannes-Verlag Leutesdorf / Kath. Schriften-Mission, Leutesdorf 2000, ISBN 3-7794-1445-7.
  • Eucharistie und Exerzitienweg. Das Leben feiern und gestalten. Echter, Würzburg 2015, ISBN 978-3-429-03844-1.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator pna20211125717, besøkt 18. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2013148679[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 148899171, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Weihbischof Franziskus Eisenbach verstorben, bistummainz.de, 29. mai 2024.
  6. ^ Mainzer Weihbischof Eisenbach tritt zurück
  7. ^ SCANDALS IN THE CHURCH: GERMANY; Vatican Makes Bishop Resign In a Sex Case
  8. ^ German Bishop Resigns Over Abuse
  9. ^ Vatican Makes Bishop Resign in Sex-During-Exorcism Case
  10. ^ Dank für treuen Dienst. Eisenbach, Heckwolf und Schneider feierten Goldenes Priesterjubiläum i: Nachrichtenarchiv der Bischöfliche Pressestelle 31. juli 2017
  11. ^ catholic-hierarchy.org eise, lest 31. mai 2024
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Franziskus_Eisenbach&oldid=24491328»