Sigurður Nordal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sigurður Nordal
Født14. september 1886
Død21. september 1974 (88 år)
Utdannet ved Københavns Universitet
Beskjeftigelse Skribent, lyriker, diplomat, universitetslærer
Nasjonalitet Island
Språk Islandsk
Medlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, Medieval Academy of America
Utmerkelser Æresdoktor ved Göteborgs Universitet

Sigurður Nordal (født 14. september 1886, død 21. september 1974) var en islandsk språk- og litteraturforsker, skribent og poet. Professor i Reykjavík fra 1918 og hovedredaktør for skriftserien Íslenzk fornrit fra 1933. Han var også redaktør for Studia Islandica 1937-1951 og Islands ambassadør i København fra 1951–1957. På Det islandske universitet (Háskóli Íslands) var han en innflytelsesrik læremester innenfor emnet islandske og nordiske studier, men Nordals innflytelse strakte seg utenfor akademia. Gjennom hele sitt liv spilte han en aktiv rolle i islandsk kulturdebatt og samfunnsliv.

I et essay av forfatteren Kristján B. Jónasson, der han diskuterte Nordals rolle som en kulturkritiker, hevder han at Nordals middelsalderstudier representerer selve nøkkelen til å forstå dannelsen av det moderne islandske samfunnet.

Han var den som vesentlig utformet teorien om at de islandske ættesagaene var litterære verk forfattet av individuelle forfattere, den såkalte bokprosateorien som for en stor del har avløst friprosateorien som den norske forskeren Knut Liestøl argumenterte interessant og innsiktsfullt for.[1]

Nordal sto sterkt for synet at det ikke eksisterer noe avbrudd i islandsk litteratur. Hans forelesninger om emnet islandsk litteratur 1350-1750 beviser dette også til det fulle (utgitt i bokform). Før i tiden mente man at da sagaene var ferdigskrevet inntrådte det en lakune i islandsk litteratur, som først våknet til live igjen i det 18. århundrede. Hans egne forelesninger viser, at dette standpunkt er uholdbart. I århundrene 1350-1750 så mangt et mesteverk forfattet på islandsk dagens lys — denne tids litteratur er bare ikke så godt kjent i utlandet.[2]

Nordals utgivekser av islandsk kulturarv er blitt benyttet som standardverk i de islandske læresteder. Til tross for at hans forskning og teorier stammer fra det tidlige 1900-tallet, nyter de fortsatt høy anseelse. For eksempel kan man med god samvittighed si, at Nordal sa det sidste ord om Hrafnkels saga og Egils saga. Ingen filolog har kunnet rokke ved hans utgaver af dem.

Det bør også nevnes at Nordal selv var en forfatter av rang. Hans verker er alle preget av en utsøkt finfornemmelse for det islandske sprog. Hans verker er derfor ikke bare lærde studier, men i og for seg litteratur av høy rang.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • «Íslenzk lestrarbok» 1750-1930 (1975)
  • «Snorri Sturluson» (1973)
  • «Um íslenzkar fornsögur» (1968)
  • «Gráskinna hin meiri» (1962)
  • «Rímur og lausavísur» (1959)
  • «The Historical Element in the Icelandic Family Sagas» (1957)
  • «Litteraturhistorie : Norge og Island» (1953)
  • «Völuspá» (1952)
  • «Sagnakver Skúla Gislasonar» (1947)
  • «Þáttur af Ólöfu Sölvadóttur» (1945)
  • «Flateyjarbók[død lenke]» (1944)
  • «Íslenzk menning» (1942)
  • «Hrafnkatla» (1940)
  • «Sturla Þórðarson og Grettis saga» (1938)
  • «Íslenzk lestrarbók» 1400-1900 (1931)
  • «Gráskinna» (1928–1931)
  • «Utsikt over Islands litteratur i det 19. og 20. århundre» (1927)
  • «Völuspá : Vølvens spådom» (1927)
  • «Völuspá gefin út med skýringum» (1923)
  • «Snorri Sturluson» (1920)
  • «Fornar ástir» (1919)
  • «Om Olaf den helliges saga : en kritisk undersøgelse» (1914)
  • «Orkneyinga saga» (1913–1916)
  • «Mannlýsingar I-III», Almenna bókafélagið, Reykjavík, 1986
  • «List og lífsskoðun I-III», Almenna bókafélagið, Reykjavík, 1987
  • «Fornar menntir I-III», Almenna bókafélagið, Kópavogur, 1993
  • «Samhengi og samtíð I-III», Almenna bókafélagið, Reykjavík, 1996

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ For nøyaktighetens skyld bør det nevnes at hverken bokprosa- eller friproaterorien feller dommer om sagaenes innhold. Disse teorier dreier seg kun om hvordan de ble overlevert. De forholder seg helt nøytrale til spørsmålet om hva som kan og ikke kan være sant i sagaene.
  2. ^ Om dette og alle hans andre oppfattelser, se «Mannlýsingar I-III», «List og lífsskoðun I-III», «Fornar menntir I-III» og «Samhengi og samtíð I-III» som sammenlagt er en nesten fullstendig utgave av hans samlede verker. Der finner man på et sted alle hans viktige — og andre ikke like viktige publiserte verker, samt menneskets, Sigurður Nordals personlige filosofi.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]