Fieseler Fi 156
| Fieseler Fi 156 «Storch» | ||
|---|---|---|
| ||
| Beskrivelse | ||
| Anvendelse | Rekognosering og samband | |
| Besetning | 1 - 3 avhengig av oppdrag | |
| Passasjerer | 1 - 2 | |
| Første flyvning | 1936 | |
| Tatt i bruk | 1937 | |
| Produsent | Fieseler | |
| Ytre mål | ||
| Lengde | 9.9 m | |
| vingspenn | 14.3 m | |
| Høyde | 3.1 m | |
| Vingeflate | 26 m² | |
| Vekt | ||
| Tomvekt | 860 kg | |
| Lastet | 1,260 kg | |
| Max. takeoff | kg | |
| Motor | ||
| Motor | Argus As 10 | |
| Ytelse | 240 Hk | |
| Ytelse | ||
| Max.fart | 175 km/t ved 300 m. høyde | |
| Rekkevidde | ||
| Ferry range | km | |
| Marsjhøyde | 5,200 m | |
| Stigningsrate | 290 m/min | |
| Våpen | ||
| Våpen | MG 15 7.92 mm maskingevær | |
Fieseler Fi 156 «Storch» (stork) var et mindre forbindelsesfly bygget av Fieseler før og under andre verdenskrig. Flyene ble produsert etter krigen i andre land for det private marked frem til 1950-tallet. Det er fremdeles kjent for sine fremragende STOL-egenskaper, og franskbygde varianter opptrer hyppig på flystevner.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Det tyske RLM (Reichsluftfahrtministerium) ba flere flyfabrikker i 1935 om forslag og tilbud på et sambandsfly for Luftwaffe. Fieselers forslag var det mest avanserte hva angikk STOL-egenskaper. Samtidig kunne vingene foldes bakover langs kroppen, noe som tillot at flyet kunne tranporteres på, eller taues etter en lastebil. Kraftige støtdempere som kunne presses sammen 450 mm under landing gjorde det mulig å kunne benytte nær sagt et hvilket som helst område til landingsplass. Under flukt hang understellet ned og ga flyet et utseende av en langbenet fugl, noe som gav det oppnavnet «Storch». Med sin meget lave landingshastighet kunne flyet lande nesten vertikalt. I sterk motvind landet det nesten baklengs.
Modeller[rediger | rediger kilde]
Fi 156A[rediger | rediger kilde]
Den første Fi 156A prototype fløy våren 1936. Den var utstyrt med en V-8 240 Hk Argus As 10 C motor som gav flyet en topp-fart på bare 175 km/t. En annen utgave kunne holde seg flyvende med så lav hastighet som 50 km/t og ta av i svak motvind på mindre enn 45 m og lande på 18 m. Luftwaffe plasserte en ordre på 16 fly og de første Fi 156A ble tatt i bruk på midten av 1937-tallet
Fi 156B[rediger | rediger kilde]
Fieseler tilbød en variant Fi 156B med en rekke mindre endringer, bl.a økt fart til 208 km/t. Luftwaffe betraktet ikke endringene som viktige og Fieseler konsentrerete seg om produksjon av C-versjonen.
Fi 156C[rediger | rediger kilde]
Fi 156C var en vesentlig mer fleksibel variant av A-versjonen. Et mindre antall C-0 ble etterfulgt av C-1, et tre-seters sambandsfly og C-2 et to-seters observasjonsfly med MG 15 maskingevær bak i flyet til selvforsvar. Begge variantene ble tatt i bruk i 1939. I 1941 ble begge erstattet av C-3 varianten med en «universal cockpit» som kunne brukes til alle formål flyet var konstruert for. Den siste C-varianten var C-5, som var en C-3 model med fotoapparat og ekstra brenstofftank montert under flyet bak et skuddsikkert deksel. Noen fly ble utstyrt med skiunderstell.
Fi 156 i andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Storch-flyet ble brukt på alle krigsskueplasser under krigen. Det vil kanskje huskes best for sin rolle til å redde den avsatte italienske diktatoren Benito Mussolini i 1943 mens han satt i husarrest i et hotell på et platå i Appenninene og var bevoktet av italienske tropper. Den tyske kommando-offiseren Otto Skorzeny med 90 fallskjermsoldater erobret toppen, men problemet var tilbaketrekningen. Et Focke-Achgelis Fa 223 «Drache» helikopter ble sendt ut, men brøt sammen underveis. I stedet fløy piloten Walter Gerlach inn med en Fi 156, landet på 30 m tok Mussolini og Skorzeny ombord, og tok av igjen på under 80 m med et overbelastet fly. Den dristige aksjonen ble filmet, og Storch-flyet som ble brukt hadde registreringen SJ + LL.
En Fi 156 ble offer i den siste luftkampen på vestfronten og ble beskutt fra et alliert Piper L-4 «Grasshopper». Mannskapet ombord rettet en pistol mot flyet og den tyske piloten valgte å lande og overgi seg.
Alt i alt ble det produsert 2 900 Storch-fly, mest av C-varianten, mellom 1937 og 1945. Fi 156 ble produsert hos Mráz i Tsjekkoslovakia. Et stort antall ble også produsert i det okkuperte Frankrike ved Morane-Saulnier-fabrikken. Begge fabrikkene fortsatte etter krigen å produsere for det sivile marked.
Under krigen ble minst 60 Fi 156 tatt av de allierte. Et ble brukt som feltmarskalk Montgomerys personlige fly.
Brukt av flyvåpen i[rediger | rediger kilde]
- Bulgaria, Kroatia, Tsjekkoslovakia (Etterkrigstiden), Finland, Frankrike (Etterkrigstiden), Tyskland, Ungarn, Italia Romania, Slovakia, Spania, Sveits
Fi 156 i Norge[rediger | rediger kilde]
Ved kapitulasjonen i 1945 etterlot Luftwaffe 63 «Storch» i Norge. Mange ble benyttet av RAF og Luftforsvaret overtok 35 som ble brukt fra sommeren 1945 til det ble nedlagt flyforbud året etter. Åtte fly ble bygget opp på Kjeller og brukt av Luftforsvaret frem til 1954 da to fly ble overlatt Bardufoss flyklubb og de øvrige skrotet.
Flyhistorisk Museum Sola har en Fi 156 C-2 Storch bemalt som SB+UY utstilt i en verneverdig tyske hangar på Sola
I 2007 ble et vrak av en Storch, Werknr 1816, kjøpt i USA. Det ble i løpet av 10 år restaurert til Fi 156 C-3 og bemalt som H3+BF, et fly tilhørende Stab Jagdfliegerfürer Norwegen. Det fløy første gang 7. oktober 2017 med registreringen LN-WNS[1].
I 2017 ble en Fi 156 C-7 kjøpt og fløyet til Sola. flyet som er i privat eie er bemalt GM+AI.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ FIESELER FI 156 STORCH Denne tyske krigsstorken finnes det kun ti av i verden - to av dem flyr nå i Norge (Teknisk Ukeblad 14. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017)