Ungarns politiske system
Ungarns politiske system er basert på et parlamentarisk, representativt demokrati. Landet er republikk med en president som statsoverhode og en statsminister som regjeringssjef. Utøvende makt ligger hos regjeringa, mens lovgivende makt er tillagt både regjering og parlament. Den dømmende makta er uavhengig av utøvende og lovgivende makt.
Ungarn er en enhetsstat med en viss grad av desentralisering. Kommunene, som har ansvar for helse og utdanning, har relativt lite makt i forhold til regjeringa. Det regionale systemet over fylkene har enda mindre makt.[1] Kommunene har begrensa mulighet til å utøve skjønn i lokal ressursbruk, men kan hindre at sentrale myndigheter pålegger dem oppgaver uten tilstrekkelig finansiering.
Etter kommunismens fall i 1990 og frem til valget i 2010 var Ungarn ansett som et stabilt demokrati. Valget i 2010 medførte en total endring av det politiske landskap, da partiet Fidesz oppnådde kvalifisert flertall, nok til å endre grunnloven. En ny valglov foran valget i 2014 styrket partiets stilling, og medførte at Ungarn mistet noe av sin anseelse som demokrati. I 2018 ble Ungarn beskrevet som hybridregime. Viktor Órban beskrev styreformen som "system for nasjonalt samarbeid". Ungarn regnes som det eneste land i Europa som gikk fra et veletablert liberalt demokrati til et hybridregime.[2]
Utøvende makt
[rediger | rediger kilde]Presidenten, som blir valgt av parlamentet hvert femte år, har en hovedsakelig seremoniell rolle, men han er nominelt øverstkommanderende for de militære styrker og hans fullmakter inkluderer nominasjon av statsministeren, som velges av et flertall av medlemmene av parlamentet.
Ungarns president under den tredje republikk har hovedsakelig en seremoniell rolle, men har mulighet til å legge ned veto mot lover og kan sende parlamentsvedtak til forfatningsdomstole for kontroll. Den utøvende makten ligger hos statsrådet som ledes av statsministeren.[3][4] Presidentenv velges av parlamentet.[1]
Statsministeren har betydelig makt. På samme måte som i Tyskland kreves det konstruktiv mistillit for å felle en regjering. Dette innebærer at regjeringa ikke kan kastes uten at en ny innsettes.[1] Det er vanskelig å skrive ut nyvalg og alle regjeringer siden 1990 har sittet ut hele fireårsperioden.
Statsministeren makt ble styrket ved reformen i 2011 med mer kontroll over andre institusjoner.[1]
Lovgivende makt
[rediger | rediger kilde]
Ungarns parlament har ett kammer med 199 medlemmer, som velges for fire år av gangen. Parlamentet har siden 1902 holdt sine møter i parlamentsbygningen i Budapest, beliggende ved Donau.[5]
Valgsystem
[rediger | rediger kilde]Parlamentet
[rediger | rediger kilde]Ungarns parlament har siden reformen i 2011 ett kammer med 199 medlemmer og valgperioden er fire år. Av representantene blir 106 valgt i enpersonskretser og 93 gjennom forholdstallsvalg ved nasjonale lister. Velgerne får to stemmesedler, en for å velge et parti og en for å velge en kandidat.[6][1] De 93 valgt ved nasjonale partilister kan alle ungarere også i utlandet stemme. De tapende partiene i valgkretsen får sine stemmer overført til de nasjonale listene. Vinnerne i valgkretsene får sine "overskuddsstemmer" overført til de nasjonale listene noe som ofte har kommet Fidesz til gode. Overskuddsstemmer er vinnerenes stemmetall fratrukket stemmetall for kandidat med nest flest stemmer i valgkretsen.[7][8][9][10]
I 2011 fikk Orbán endret valgloven slik at det største partiet får et fortrinn. Før 2011 hadde parlamentet 386 plasser. Valgloven av 2011 innebar at statsborgere i bosatt i utlandet kunne stemme på nasjonale lister..[11][12] Det har under Obran pågått en viss gerrymandering der valgkretsenes grenser har blitt justert for å vanne ut venstreorienterte stemmer særlig i byene og valgkretsene varierer vesentlig i størrelse - de store enmannskretsene er dominert av opposisjonen til Orbán.[13][14] Gerrymandering har ført til at Tisza (per 2026) må få omkring 5 % flere stemmer enn Fidesz for å få flere plasser i parlamentet.[15]
Sperregrenser, minoriteter og utenlandsvelgere
[rediger | rediger kilde]For at partier skal kunne telle ved forholdstallsvalget, må de være registert i 71 valgdistrikter og minst 14 fylker og i Budapest. Sperregrensen er 5 % for partier, 10 % for allianser av to partier, og 15 % for allianser som består av mer enn tre partier.[16]
Sperregrensen på 5 % gjelder ikke for minoritetslister, men er i praksis på 0,27 %. Velgere som er registrert som medlemmer av en nasjonal minoritet, stemmer tradisjonelt for deres egne lister og ikke for nasjonale partier. Et parti som representerte ungarere av tysk opprinnelse, ble innvalgt etter disse reglene i 2022. Minoriteter som ikke kommer inn i nasjonalforsamlingen, kan opptre i en komite for nasjonale minoriteter og sende en representant uten stemmerett til parlamentet.[16]
Ungarn anerkjenner 13 nasjonale minoriteter: tyskere, armenere, bulgarere, kroater, grekere, polakker, roma, rumenere, rutenere, serbere, slovaker, slovenere og ukrainere.[6]
Fra og med 2014 fikk også utenlands-ungarere anledning til å stemme. Valget blir avviklet i én omgang, mot tidligere to valgomganger.[5]
Forholdstallsvalg
[rediger | rediger kilde]Parlamentets 93 medlemmer fra de nasjonale listene fordeles forholdsmessig (etter d'Hondts metode).[17] De proporsjonale delen innebærer også utjevningsmandater fra valgdistriktene. Dette er for å oppnå at såkalt tapte stemmer lokalt, kan kompenseres på nasjonalt nivå.[6]
I 2011 ble fikk valgsystemet styrket vekt på first-past-the-post-prinsippet. Det innebærer at kandidaten med flest stemmer vinner, selv om hen ikke ikke får mer enn 50 % av stemmene (simpelt flertall). Endringen gjorde det mulig for Fidesz å vinne valgdistrikter der de hadde svak tilslutning.[18]
Vurdering av Ungarns demokrati
[rediger | rediger kilde]Endringene i valglovene foran valget i 2014 medførte at Freedom House flyttet landet ned på sin rangering av demokratier. På en skala der 1 er mest demokratisk og 7 minst, ble Ungarn flyttet fra 1,75 til 2,25.[17] Demokratiindeksen for 2025 beskrev Ungarn som et mangelfullt (flawed) demokrati.[19]
Politiske partier
[rediger | rediger kilde]Siden 1998 har det ungarske partisystemet vært dominert av det sosialdemokratiske MSP og det konservative Fidesz. Valget i 2010 endret det politiske landskap fullstendig. Fidesz oppnådde kvalifisert flertall, og dermed stort nok flertall til å endre grunnloven.[17]
Blant mindre partier kan nevnes det liberale SzDSz og det konservative MDF som i 1990 var de to største partiene, men som seinere har gått kraftig tilbake i oppslutning.
Øvrige sentrale statlige organer
[rediger | rediger kilde]En grunnlovsdomstol med 11 medlemmer kan erklære lovgivning for å være grunnlovsstridig. Grunnlovsdomstolen er basert på den tyske modellen, klart uavhengig og forholdsvis aktiv. Det samme gjelder Sentralbanken, som til tider har kommet i konflikt med regjeringa om pengepolitikken ved å føre en stram rentepolitikk.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 3 4 5 Sitter, Nick (2013). «Kapittel 19. Ungarn». Politikk i Europa. Oslo: Universitetsforl. ISBN 9788215022208.
- ↑ www.tandfonline.com. doi:10.1080/13510347.2018.1455664 https://www.tandfonline.com/action/cookieAbsent. Besøkt 19. april 2026.
- ↑ «Hungary passes bill reinforcing president's post». dw.com (på engelsk). Besøkt 19. april 2026.
- ↑ «Hungary - Politics, Constitution, Economy | Britannica». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 19. april 2026.
- 1 2 «Electing Members of the National Assembly - Országgyűlés». www.parlament.hu (på engelsk). Besøkt 14. mars 2017.
- 1 2 3 Helen Levy (17. mars 2026). «Viktor Orbán under pressure from Peter Magyar’s Tisza Party». Fondation Robert Schuman. Besøkt 18. mars 2026.
- ↑ «Hungarians vote in record numbers on whether to end Orbán rule and elect Magyar». www.bbc.com (på engelsk). 12. april 2026. Besøkt 12. april 2026.
- ↑ «How Orban benefits from Hungary's tailor-made election system». France 24 (på engelsk). 8. april 2026. Besøkt 12. april 2026.
- ↑ Tanács-Mandák, F., Horváth, A. (2025): The “hacking” of a mixed electoral system: a case study of Hungary. Public Choice 204, 75–99. https://doi.org/10.1007/s11127-025-01296-z
- ↑ Kákai, L., & Pálné Kovács, I. (2021). Counties in a vacuum: The electoral consequences of a declining meso-tier in Hungary. Regional & Federal Studies, 31(3), 405–418. https://doi.org/10.1080/13597566.2020.1855148
- ↑ Tanács-Mandák, F., Horváth, A. (2025): The “hacking” of a mixed electoral system: a case study of Hungary. Public Choice 204, 75–99. https://doi.org/10.1007/s11127-025-01296-z
- ↑ «How Orban benefits from Hungary's tailor-made election system». France 24 (på engelsk). 8. april 2026. Besøkt 12. april 2026.
- ↑ Kákai, L., & Pálné Kovács, I. (2021). Counties in a vacuum: The electoral consequences of a declining meso-tier in Hungary. Regional & Federal Studies, 31(3), 405–418. https://doi.org/10.1080/13597566.2020.1855148
- ↑ «Hungary’s unfair election: Why Viktor Orbán is so hard to beat». POLITICO (på engelsk). 1. april 2026. Besøkt 12. april 2026.
- ↑ Kassam, Ashifa; Garamvolgyi, Flora (12. april 2026). «Hungarians vote in hard-fought election that could oust Viktor Orbán after 16 years». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. april 2026.
- 1 2 Helen Levy (17. mars 2026). «Viktor Orbán under pressure from Peter Magyar’s Tisza Party». Fondation Robert Schuman. Besøkt 18. mars 2026.
- 1 2 3 Heidar, Knut; Sitter, Nick (2013). «19». Politikk i Europa. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 9788215022208.
- ↑ Berntzen, Jorunn (1996). «Values : engelsk II, alternativ B : [Textbook]». www.nb.no. Aschehoug. Besøkt 26. mars 2026. «Under this system, whichever candidate receives the most votes in the constituency is the winner, there is no proportional system.»
- ↑ «Global democracy is in better shape than you think». The Economist (på engelsk). Besøkt 19. april 2026.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kapittel 19 Ungarn av Nick Sitter i Bakke, Berntzen, Heidar Politikk i Europa Partier, regjeringsmakt, styreform Universitetsforlaget ISBN 9788215022208
