Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Turenne

Henri de la Tour d'Auvergne, Vicomte de Turenne, ofte henvist til som Turenne, (født 11. september 1611 i Sedan, død 27. juli 1675 ved Salzbach) oppnådde militær berømmelse og ble marskalk av Frankrike. Han ble ansett av Napoleon å ha vært en av historiens fremste feltherrer.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henri de la Tour d'Auvergne de Turenne var annen sønn av hertug Henrik av Bouillon og prinsesse Elisabet, datter til Vilhelm I av Oranien. Han fikk en omsorgsfull protestantisk oppdragelse og gikk allerede i 1626 i nederlandsk tjeneste.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1630 inntrådte han som oberst i fransk tjeneste, fikk i 1634 et regiment ble utnevnt i 1635 til generalmajor, hvoretter han kjempet enn i Tyskland, enn i Italia. Utnevnt til marskalk av Frankrike i 1643 fikk Turenne i 1644 overkommandoen over den franske armé i Tyskland under den pågående trettiårskrigen. Arméen befant seg i en svært uheldig stilling. Men Turenne forbedret snart stillingen og utførte så mange fremgangsrike krigsbedrifter, blant andre seieren i slaget ved Zusmarshausen i 1648, som han vent i forening med Karl Gustav Wrangel. Etter denne seier kunne Turenne flytte krigsskueplassen helt inn i det sørlige Bayern.

Etter ett års hvile var Turenne atter i strid, denne gang i Frankrike, der han under Fronden en tid kjempet mot den franske krone. I 1651 ble han imidlertid forsonet med den, og anførte fremgangsrikt dens hær mot Louis II Condé og spanjolene i den langvarige krig på vilken hans seier ved Dunkerque (1658) kom til å utgjøre slutten. Den for Frankrike gunstige pyreneiske fred ble resultatet.

Turenne nøt deretter en periode av fred og lugn i fjorten år, med unntak av det korte felttoget i Belgia i 1667 under devolusjonskrigen.

I 1668 gikk han over til katolisismen.

I 1672 ble den nå sektiårige marskalken atter kalt ut på krigsskueplassen under Ludvig XIVs felttog mot Holland for å bekjempe Østerrikes arméer. Nå fulgte de fire felttog ved Rhinen mot den ham verdige motstanderen Raimondo Montecuccoli. Disse felttogene kan sies å være typiske for 1600- og 1700-tallenes krigføring.

Turenne falt under slaget ved Salzbach den 27. juli 1675.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Begavet med uvanlig skarpsynthet, iherdighet og viljekraft var Turenne en hærfører av uvanlig dyktighet, hvis egenskaper særlig viste seg i evnen å kunne oppfatte mennesker og vinne dem.