Fenner Brockway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fenner Brockway
A. Fenner Brockway.jpg
Født1. november 1888[1][2][3]
Kolkata[4]
Død29. april 1988[5][3] (99 år)
Hertfordshire
Utdannet ved Eltham College
Beskjeftigelse Politiker, forfatter, journalist, fredsaktivist
Parti Labour Party
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)
Utmerkelser Padma Bhushan

Archibald Fenner Brockway, Baron Brockway, of Eton and Slough in the Royal County of Berkshire (født 1. november 1888 i Calcutta i Britisk India, død 28. april 1988 i Hertfordshire i England) var britisk journalist, publisist, politiker tilhørende Independent Labour Party (ILP) og Labour Party, som med avbrudd var parlamentsmedlem i seksten år i House of Commons. Han ble i 1964 life peer og dermed med bakgrunn i Life Peerages Act 1958 medlem av House of Lords.

Som pasifist og atomvåpenmotstander var han i 1958 en av grunnleggerne av fredsbevegelsen Campaign for Nuclear Disarmament (CND).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Mens han gitt på School for the Sons of Missionaries, som da var i Blackheath i London (nå Eltham College) fra 1897 til 1905, utviklet han interesse for politikk. Rundt 1908 ble Brockway vegetarianer.[6]

Etter endt skolegang ble han journalist og skrev for aviser og tidsskrifter som blant annet The Quiver, Daily News og ikke minst Christian Commonwealth. Derved kom han i kontakt med mange av tidens radikalere, som Bernard Shaw, Edward Carpenter, H.G. Wells ogd William Crawford Anderson. I 1907 ble Fenner Brockway medlem av Independent Labour Party (ILP) og besøkte jevnlig Fabian Society.

Han ble redaktør for The Labour Leader (ILPs avis, senere kalt New Leader) og var i 1913 blitt overbevist pasifist. Han var motstander av britisk inntreden i første verdenskrig og var som redaktør av Labour Leader tydelig i sin kritikk.[trenger referanse] Den 12. november 1914 publiserte han en appell til menn i militær alder om å slutte seg til ham og danne No-Conscription Fellowship (NCF) som skulle kjempe mot at regjeringen eventuelt skulle innføre verneplikt i Storbritannia. Blant andre som støttet NCF var Bertrand Russell, Philip Snowden, Robert Smillie, C. H. Norman, William Mellor, Arthur Ponsonby, Guy Aldred, Alfred Salter, Duncan Grant, Wilfred Wellock, Maude Royden, Max Plowman, John Clifford, Cyril Joad, Alfred Mason, Winnie Mason, Alice Wheeldon, William Wheeldon, John S. Clarke, Arthur McManus, Hettie Wheeldon og Margaret Storm Jameson.[trenger referanse]

Redaksjonen til Labour Leader ble ransaket i august 1915 og Brockway ble anklaget for å ha publisert materiale til fordel for løsrivelse.[trenger referanse] Han erklærte seg ikke skyldig, og ble også frikjent av retten. I 1916 ble han atter arrestert, denne gang for å spre pamfletter mot verneplikt. Han ble bøtelagt, nektet å betale boten, og sendt til Pentonville Prison for to måneder.[7]

Mens han satt fengslet hadde Katharine Glasier overtatt som sjefredaktør i The Labour Leader. Dermed kunne Brockway konsentrere seg om arbeidet som organisator av India League, en organisasjon som arbeidet for Indias uavhengighet. Fra 1926 til han ble avløst av Arthur Ponsonby i 1934 var han også formann for anikrigsbevegelsen (War Resisters’ International).

Under generalstreiken i 1926 ble han sjefredakrør for The British Worker, avisen for TUC (Trades Union Congress). I 1926 ble han dessuten etterfølger etter H. N. Brailsford som sjefredaktør for New Leader (tidligere The Labour Leader) og hadde vervet frem til han ble avløst av John Paton i 1931.

Ved underhusvalget den 30. mai 1929 ble Brockway - nå medlem av Labour på grunn av partisammenslåing - valgt til underhuset for Labour Party for valgkretsen Leyton East. Han var imidlertids motstander av Ramsay MacDonalds regjeringsdannelse den 25. august 1931,[trenger referanse] og tapte sitt mandat ved valgene 27. oktober 1931. Få måneder etter skilte ILP og Labour Party ad, og Brocxkway ble ILPs leder fra 1931 til han ble avløst av James Maxton i 1933, skjønt han forsatte i partiledelsen.[trenger referanse]

Tidlig i 1930-årene begynte han å revurdere pasifismens muligheter som motvekt mot Francisco Franco i Spania og Adolf Hitler i Tyskland.[trenger referanse] I 1936 var han blant dem som støttet de internasjonale brigader i den spanske borgerkrig og besøkte sommeren 1937 Barcelona der han traff George Orwell, som deltok i borgerkrigen for Partido Obrero de Unificación Marxista (POUM). Han traff også blant andre politikeren Francisco Largo Caballero.

Holdningsendringen innebar videre at han støttet Storbritannias deltakelse i annen verdenskrig.[trenger referanse]

På denne tiden engasjerte han seg for løslatelsen av politiske fanger fra den kommunistiske opposisjon, og i etterkrigstiden av personer som fagforeningsfunksjonæren Josef Bergmann.[trenger referanse]

Ved valget 23. februar 1950 ble han Labour-MP for Eton and Slough. I Underhuset tilhørte han den venstreorienterte Tribune Group under ledelse av helseminister Aneurin Bevan, skjønt var av annen oppfatning enn Bevan vedrørende kjernevåpen.[trenger referanse] I 1958 var Brockway sammen med Bertrand Russell, Victor Gollancz, John Boynton Priestley, John Collins og Michael Foot grunnlegger av fredsbevegelsen Campaign for Nuclear Disarmament (CND).

Hans venstreorienterte synspunkter svekket velgeroppslutningen slik at han - tvert i mot den landsomfattende trend - tapte sitt sete ved valget 15. oktober 1964 til den konservative kandidaten, Anthony Meyer.[trenger referanse]

Kort etter sørget statsminister Harold Wilsonfor å få Brockway gjort til life peer med tittelen Baron Brockway, of Eton and Slough in the Royal County of Berkshire.[8] Dermed tilhørte han Overhuset.

Deretter var han formann for bevegelsen for kolonienes frihet (Movement for Colonial Freedom) og organiserte som dette blant annet med Barbara Castle, Anthony Greenwood og Tony Benn en kampanje mot apartheid i Sør-Afrika.[trenger referanse] Han engasjerte seg også mot Vietnamkrigen og for nedrustning (World Disarmament Campaign).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ the peerage, 9. okt. 2017, Archibald Fenner Brockway, Baron Brockway, p19100.htm#i190996
  2. ^ Internet Speculative Fiction Database, 9. okt. 2017, Fenner Brockway, 192470
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Fenner Brockway, Baron Brockway, w6xh014k
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, 23. des. 2014
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. mai 2014
  6. ^ «House of Lords Debate: Live Food Amimals for Slaughter». Hansard. 5. 397. cc387. 7. desember 1978. Besøkt 25. august 2014. «Lord BROCKWAY: My Lords, perhaps I should begin by declaring an interest. I am a vegetarian and I have been so for 70 years...» 
  7. ^ Fenner Brockway during World War I
  8. ^ The London Gazette: (Supplement) no. 43506. p. 10317. 1964-12-04. Retrieved 2013-10-10.