Det europeiske hovedvannskillet

Europeiske vannskiller. Det europeiske hovedvannskillet er den røde linjen som strekker seg fra Gibraltar mot nordøst.

Det europeiske hovedvannskillet er vannskillet mellom Atlanterhavet og Middelhavet (med sine respektive bihav). Det er Europas vannskille av høyeste orden, og strekker seg fra Gibraltar til nærheten av Moskva. De største tilsigsfeltene som skilles gjennom det europeiske hovedvannskillet, er Rhinens i nord og Donaus i syd (199 000 resp. 796 000 km²).

Den følgende tabellen gir en oversikt over de viktigste elvene som adskilles gjennom det europeiske hovedvannskillet, over de viktigste fjellkjedene som utgjør vannskillet, og over landene som krysses av det:

Hav	Land	Tilsigsfelt	Fjellkjede	Tilsigsfelt	Land	Hav
nord/vest for vannskillet				syd/øst for vannskillet
Atlanterhavet	Spania	Guadalquivir	Sierra Nevada	div. små	Spania	Middelhavet
		Guadiana	Sierra de Alcaraz	div. små
		Tajo	Sierra de Cuenca	Ebro
		Douro	Cordillera Ibérica
	Frankrike	Garonne	Pyreneene
					Andorra
			Cevennene	Rhône	Frankrike
		Loire	Beaujolais
		Seine	Plateau de Langres
Nordsjøen		Maas	Plateau de Langres
	Sveits	Rhinen	Jurafjellene
			Bern-Alpene		Sveits
			Ticino-Alpene	Po		Adriaterhavet
			Albula-Alpene	Donau		Svartehavet
	Østerrike		Verwall		Østerrike
			Allgäu-Alpene		Tyskland
	Tyskland		Schwäbische Alb
	Tsjekkia	Elben	Böhmerwald
			Waldviertel		Østerrike
			Det böhmisk-mähriske høylandet		Tsjekkia
Østersjøen	Polen	Oder	Sudetene
		Wisła	Beskidene		Slovakia
			Roztocze	Dnestr	Ukraina
			—	Dnepr	Belarus
	Belarus	Nemunas	De belarusiske høyder
	Russland	Daugava	Smolensk-Moskva-ryggen		Russland

Det europeiske hovedvannskillet slutter 200 km vest for Moskva på Smolensk-Moskva-ryggen. Her møter det tilsigsfeltet av Kaspihavet (ved Volga), og vannskillet deler seg derfor i to: Mot nord fortsetter vannskillet mellom Østersjøen og Kaspihavet, mot øst vannskillet mellom Svarte- og Kaspihavet.

Det europeiske hovedvannskillet møter på sin over 5000 km lange vei fire vannskiller av nestlavere orden (dvs. vannskiller mellom bihav). Dette er:

• vannskillet mellom Atlanteren og Nordsjøen (Seine resp. Maas), som begynner på Plateau de Langres i Frankrike;
• vannskillet mellom Middel- og Adriaterhavet (Rhône resp. Po), som begynner på Witenwasserenstock i Sveits;
• vannskillet mellom Adriater- og Svartehavet (Po resp. Donau), som begynner på Piz Lunghin i Sveits;
• vannskillet mellom Nord- og Østersjøen (Elben resp. Oder), som begynner på Trójmorski Wierch eller Klepý (grensen Polen/Tsjekkia).

Noen få steder er det europeiske vannskillet ikke helt klart definert. Donau mister f.eks. i sitt øvre løp en del vann gjennom underjordiske elver til den lavereliggende Aachtopf i Rhinens tilsigsfelt. Videre har ulike kanaler og vannkraftverk ført til en «oppmyking» av det europeiske hovedvannskille.