Garonne

Garonne
Land	Frankrike, Spania
Lengde	602 km
Nedbørfelt	Inkludert Dordogne: 84 811 km²
Start	Pyreneene, Spania
– Høyde	2 600 moh.
– Koord.	42°36′26″N 0°57′56″Ø
Munning	Atlanterhavet via Gironde
– Koord.	45°2′29″N 0°36′24″V
Sideelver	Ariège, Baïse, Dordogne, Gers, Tarn, Volp
	; Garonne; 42°37′04″N 0°58′08″Ø
	Garonne på Commons

Garonne (katalansk og oksitansk: Garona/Garunɵ) er en elv i Sydvest-Frankrike og Nord-Spania med en lengde på 575 kilometer. Elven har sin kilde i Val d'Aran i de spanske Pyreneene, og flyter via Toulouse mot Bordeaux. Rett etter Bordeaux møter Garonne elven Dordogne i byen Ambès, og disse to elvene danner så estuaret Gironde, som etter bortimot 97 kilometer munner ut i Biscayabukta i Atlanterhavet. I sitt løp forenes Garonne med tre andre store elver, Ariège, Tarn og Lot. Andre viktige sideelver er Save og Gers.

Garonne er en av få elver i verden som har tidevannsbølger. Surfere og andre vannsportsutøvere kan ri på tidevannsbølgen fra Atlanterhavet og inn forbi landsbyen Cambes, som ligger rundt 112 km fra kysten.

Ferdsel[rediger | rediger kilde]

Garonne spiller en viktig rolle i innlandstransport med skip. Via elven kan større havgående skip nå helt til havnen i Bordeaux, til Pont de Pierre (steinbroen). Elven er også en del av Canal des Deux Mers, kanalen som forbinder Middelhavet med Atlanterhavet. Denne kanalen er en kortere og sikrere vei for godstransport fra jordbruksområdene i Syd-Frankrike til Atlanterhavet. Elvebåter kan seile oppstrøms til Castets-en-Dorthe, hvor elven møter Garonnekanalen (Canal Latéral à la Garonne). På kanalen kan båtene gå gjennom 53 sluser til byen Toulouse, der den møter Canal du Midi. Disse to kanalene danner sammen Canal des Deux Mers.

Garonnekanalen utgjorde et av de største infrastrukturprosjektene i Europa i forrige århundre, da den ble tilrettelagt for standard lekterstørrelse på 38 × 5 meter. Den franske ministeren Freycinet beordret at alle kanaler med viktig langtransport skulle tilpasses disse standarddimensjonene. Alle de tidligere 30 meter lange slusene ble forlenget for å følge standarden. Den andre halvdelen av Canal des Deux Mers, Canal du Midi, slapp delvis unna omleggingen, siden kommersiell transport på kanalene var sterkt redusert da byggearbeidene nådde områdene hvor de fleste slusene ligger. Omleggingsarbeidet ble stoppet, noe som førte til at de rundt 300 år gamle strukturene i Canal du Midi ble bevart, og kanalen kom i 1996 på UNESCOs liste over verdensarvsteder.