Guadalquivir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Guadalquivir på kart over Spania

Guadalquivir er en elv i Spania, 657 km lang og er den femte lengste elven på den iberiske halvøya. Navnet er avledet fra arabiske al-wadi al-kabir (= Stordalen). I antikken var Guadalquivir blant annet kjent som Baetis. Den het også Oba (= Gullelv). Dette er trolig opphavet til navnet på byen Córdoba (opprinnelig Cart-Oba = Byen ved Oba). Det var en rekke navn på elven i antikken og før-antikken. Greske geografer kalte den Tartessos, men før fønikerne, grekerne og romerne kom kan det synes som to innfødte navn kan ha vært Kertis og Perkes.[1]

Den begynner Cañada de las Fuentes (landsbyen Quesada i fjellene Sierra de Cazorla, går gjennom Córdoba og Sevilla og ender ved fiskelandsbyen Bonanza i området Sanlúcar de Barrameda hvor den flyter ut i Cadizbukta i Atlanterhavet. Myrene og marsklandet i lavlandet ved elvens utløp er kjent som Las Marismas og grenser mot nasjonalparken Doñana.

Elven Guadalquivir er den eneste store seilbare elven i Spania. I dag man reise med båt opp til Sevilla, men i romersk tid kunne komme helt til Córdoba. Den antikke byen Tartessos skal ha ligget ved munningen av Guadalquivir, men dens nøyaktige i lokalisering er ennå ikke funnet.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Smith, William: «Baetis» i: Dictionary of Greek and Roman Geography. Perseus Digital Library.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

geografistubbDenne geografirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)