Böhmerwald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen handler hovedsakelig om den bøhmiske siden av fjellområdet; for mer informasjon om den bayerske siden se Bayerischer Wald
Böhmerwald
Boehmerwald Winter Mittag.jpg
Böhmerwald om vinteren
Annet navnŠumava (tsjekkisk)
Geografi
LandTsjekkia Tsjekkia
Tyskland Tyskland
Østerrike Østerrike
Høyeste punkt
NavnGroßer Arber
Høyde1 456 moh.
Beliggenhet
Böhmerwald
Topografisk kart over Bayerischer Wald og Böhmerwald
Böhmerwald om vinteren

Böhmerwald (tsjekkisk: Šumava) er en lav fjellkjede i Sentral-Europa. Den danner en naturlig grense mellom Tsjekkia i nordøst og Tyskland og Østerrike i sørvest.

Navn[rediger | rediger kilde]

Av historiske årsaker har den bøhmiske og den tyske siden forskjellige navn. På tsjekkisk blir den bøhmiske siden kalt Šumava og den bayerske siden Zadní Bavorský les, mens den bøhmiske siden på tysk blir kalt Böhmerwald («Den bøhmiske skogen»), og Bayerischer Wald («Den bayerske skogen») på den bayerske siden. Tidligere ble hele fjellkjeden på tysk kalt Böhmerwald, både den tyske og tsjekkiske delen, mens Bayerischer Wald kun ble brukt om fjellene mellom elvene Regen og Donau. I Tsjekkia blir Šumava også brukt som navn på hele det omliggende område i Böhmen.

Geografi og klima[rediger | rediger kilde]

Böhmerwald strekker seg fra forsenkningen Cham–Furth–Domažlice i nordvest, som skiller den fra Oberpfälzer Wald (tsjekkisk: Český les); også et grenseområde mellom de to landene. Mot sørøst, i Østerrike, regnes passene Kerschbaumer Sattel eller Hohenfurther Sattel som østligste utstrekning (definisjonen varierer).

Böhmerwald er et skogkledd fjellområde med en gjennomsnittshøyde på 800 til 1 400 meter. Den høyeste toppen er Großer Arber (1 456 m) på den bayerske siden. Den høyeste toppen på den bøhmiske sida er Plechý (Plöckenstein) (1 378 m). Fjellkjeden er en av de eldste i Europa, og fjellene er erodert til runde former med få steinete parti. Typisk Böhmerwald er et platå rundt 1 000 til 1 200 meter med relativt hardt klima og mange torvmyrer. Jezerní slať («myrsjøen») har den laveste normal- og minimumstemperaturen i Böhmen med en årlig gjennomsnittstemperatur på 2 °C og en maksimal minimumstemperatur på −41,6 °C i 1987.

Vann[rediger | rediger kilde]

Innsjøen Laka

Böhmerwald er vannskillet mellom Svartehavet og Nordsjøen, der vannet renner ut i elvene Vltava, Otava og Úhlava, som alle har sitt utspring i Böhmerwald. Med kraftig nedbør (hovedsakelig som snø), torvmyrene og reservoaret Lipno, er Šumava-området en viktig vannkilde for Sentral-Europa. I tillegg har man flere vakre innsjøer i dalgrytene i området.

Natur[rediger | rediger kilde]

Skog ødelagt av barkebiller og tømmerhogst

Som grenseområde har Böhmerwald en komplisert historie. På 1900-tallet var den en del av Jernteppet, og store område ble tømt for bosetninger. Selv før denne perioden var det bare spredte bosetninger og veier, og i mange hundreår dominerte skogene. Jernteppet førte til at området ble værende urørt og økosystemet i skogene ble stort sett ikke påvirket av menneskelig aktivitet. På den andre siden så ble flere habitat som er avhengig av jordbruksaktivetet sakte omgjort til skog.

I Tsjekkia er de mest verdifulle områdene vernet som nasjonalparken Šumava og UNESCO-prosjektet Biosfærereservat. Deler av det tyske området er vernet som en del av Bayerischer Wald nasjonalpark. Böhmerwald er et populært feriested og har mange flotte turområder. Her er mer enn 500 kilometer med tur- og sykkelstier. Den økte turismen er derimot i ferd med å ødelegge de fredelige områdene i Šumava-området. Šumava nasjonalpark har også flere problemer knyttet til barkbiller, og det er hissige debatter om hvordan man skal løse disse problemene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Opphavet til navnet Böhmerwald går tilbake til 500-tallet f.Kr. Boier-folket spredte seg ut over Europa mellom 400 f.Kr. og 900 e.Kr. «Boier» er det romerske navnet på tre keltiske stammer som holdt til i Gallia (det moderne Frankrike), Gallia Cisalpina (Nord-Italia), og Böhmen, Mähren og vestlige deler av Slovakia. Böhmen har blant annet fått navnet sitt fra boierne.

Romerne kalte området Boiohaemum, som er latinsk og betyr «Boiernes hjem». I det 1. århundret var skogen bosatt av Gallo-romere i tillegg til germanske stammer i de nordlige områdene. Forfedrene til det tsjekkiske folket kom til området rundt 500-tallet, mens området fra 1200-tallet til 19451946 var bosatt av sudettyskere, mange av dem tømmermenn. Fjellene ble bare kalt Skogen i middelalderen. Det nåværende tsjekkiske navnet Šumava stammer fra sent på 1400-tallet fra Antonio Bonfini sitt verk Rerum unganicarum decades. Navnet stammer muligens fra det tsjekkiske ordet šuma, «tett skog».[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Šumava National Park». Amazing Czechia (engelsk). Besøkt 17. april 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]