Espen Tharaldsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Espen Tharaldsen (født 25. oktober 1947Jevnaker) er en norsk arkitekt. Han er særlig kjent for å ha tegnet flere steinerskoler og steinerbarnehager i inn- og utland.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Espen Tharaldsen er sønn av ingeniør Nils Fredrik Tharaldsen og Margot Ada Bryn, som var steinerskolelærer og eurytmist. Han gikk på steinerskolen i tyskerbrakkene på Smestad med Jo Sandvik som klasselærer. Han var gymnasiastRis skole i Oslo, hvor han som 16-åring stiftet Ris Skoles Riksmålsforening sammen med Erling Lae. Fra 1966 til 1967 seilte han jorden rundt som pikkolo på MS Bergensfjord. I 1974 avla han diplomeksamen ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) med Sverre Fehn som veileder. Fra 1974 til 1975 studerte han eurytmi i Wien.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1974 grunnla Tharaldsen sin egen praksis, Arbeidsgruppen Hus, sammen med Jan Arve Andersen og Ole Rasmus Nygaard. Etter hvert sluttet både Andersen og Nygaard i virksomheten. I protest mot datidens rigide funksjonalisme, hadde Tharaldsen allerede på arkitektskolen begynt å eksperimentere med organiske formuttrykk. En av hans første bygninger, Tryllefløyten Steinerbarnehage i Bergen, ga ham både nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Dette bidro til at grunnleggeren av Snøhetta, Kjetil Trædal Thorsen, i en periode i 1980-81 arbeidet hos Tharaldsen.

De neste ti årene vokste praksisen raskt med oppdrag for eneboliger, fritidshus og flere steinerskoleprosjekter, deriblant Tharaldsens mest kjente verk Steinerskolen i Stavanger som ble bygget i etapper fra 1989[1] til 1999[2]. Fra begynnelsen av 90-tallet har Tharaldsen redusert sin byggpraksis og prioritert undervisning og studier for å undersøke muligheter og betingelser for organisk og kontemporær arkitektur. Han har hele tiden opprettholdt egen praksis i Norge, samtidig som han har deltatt i skole-, forretnings- og hotellprosjekter i USA og i flere land i Europa.  

Fra 2000-tallet har Tharaldsen vært engasjert av steinerskolebevegelsen i Kina som konsulent for skolebygg, og fra 2014 vært prosjekterende arkitekt for Steinerskolen i Dongguan.[3]

Ved siden av egen arkitektpraksis var Tharaldsen i skoleåret 1977/1978 klasselærer ved Rudolf Steinerskolen i Bergen. I en årrekke underviste han dessuten i kunsthistorie for avgangsklasser på forskjellige videregående steinerskoler.

Tharaldsen har også undervist ved følgende institusjoner:

Tharaldsen har siden 1992 mottatt Statens garantiinntekt for kunstnere.

Idégrunnlaget i Tharaldsens arkitektur[rediger | rediger kilde]

I sine arbeider søker Tharaldsen å forene to tradisjoner som preget det 20. århundret; den organiske og den strukturalistiske. Her har han søkt bred inspirasjon i Rudolf Steiners menneskesyn, Bauhaus’ idealer om samfunn og design og tenkningen til pionerene innen organisk formgivning, Louis Sullivan og Hugo Häring. Antonio Gaudi og Balkrishna Doshi er dessuten eksempler på arkitekter han studerer. I sitt syn på det organiske henter Tharaldsen også inspirasjon fra Goethe, Lovelock og moderne biologer som er opptatt av hvordan levende organismer aldri fremstår med ferdige, avsluttete former, men alltid er «åpne» strukturer som står i en kontinuerlig utveksling med sine omgivelser, samtidig som de er i stadig endring.

Likevel fremstår levende organismer, til tross for sine utseendemessige, stadige forandringer eller knoppskytinger, alltid som noe ferdig, avsluttet. Denne dobbeltheten – at noe fremtrer avsluttet samtidig som det representerer en «åpen form» – er også en bestrebelse ved Tharaldsens arkitektur. En slik type organisk arkitektur er åpen for endringer og kjennetegnes ikke av å ha ferdige avsluttete former hvor «ingenting kan trekkes fra og ingenting kan legges til».

Allerede tidlige prosjekter som for eksempel Steinerskolen i Stavanger[1] (1989-99) er et slikt forsøk på å forene organisk formgivnings-tradisjon med en strukturalistisk tenkning. I Steinerskoleprosjektet i Kina (2018) er sammenføyningen av disse to tradisjonene videreført til et nivå hvor tidsfaktoren - det at man beveger seg i og gjennom anlegget - tillagt vekt.

Tankemåten «åpen og lukket» er ikke begrenset til det opplevelsesmessige og visuelle ved byggverk, men omfatter f.eks. også spørsmål om energiforbruk og bærekraft. Et eksempel kan være utfordringene i ventilasjonen av moderne bygninger. Ønsket er mest mulig utskiftning til frisk luft, samtidig som det er et krav om minst mulig energitap til omgivelsene. Praktiske og tekniske forsøk med å forene dette motstridende ønsket om fysisk «åpenhet og lukkethet» har stått sentralt i Tharaldsens realiserte bygg helt siden 1980 tallet.

Den samme tankemåten legger Tharaldsen til grunn i sin tilnærming til den sosiale utviklingsprosessen med brukere, konsulenter og beslutningstakere som fører frem til et ferdig byggverk. Han betrakter også sosiale prosesser som organismer, åpne og lukkede samtidig.

Tryllefløyten Steinerbarnehage i Bergen[rediger | rediger kilde]

Tegning av Tryllefløyten

Tryllefløyten Steinerbarnehage i Bergen (1981) førte til Tharaldsens internasjonale gjennombrudd. Medarbeider var Jan Arve Andersen, byggeleder Ole Rasmus Nygaard. Gjennom kraftige protester og søksmål fra naboer og beboere i området ble bygget forsøkt stoppet. Den organiske utformingen brøt med konvensjonene på 1970-tallet og bidro til sterke følelser. Saksbehandlingen for de nødvendige godkjenningene tok nesten to år. Parallelt ble det fremmet tre søknader for finansiering i Husbanken. Også her spilte utformingen en viktig rolle og de to første søknadene ble avslått. Først etter en anke og behandling sentralt i Oslo, der det ble det klargjort at Husbanken er en bank og ikke har mandat til å bedømme arkitektur, ble bygget godkjent.

33 år senere, da Utdanningsdirektoratet utga Magasinet Framtidens Barnehage i 2014 med direktoratets visjon for fremtidens barnehage for perioden 2015 – 2020, ble Tryllefløyten Steinerbarnehage presentert som en av direktoratets tre utvalgte «visjoner».

Stavanger Steinerskole[rediger | rediger kilde]

Stavanger Steinerskole i miniatyr

Stavanger Steinerskole (1989-99) står sentralt i Tharaldsens produksjon. Skolen har et organisk formspråk med dobbelt krumme, hyperbolsk-parabole takflater kombinert med en tankegang om repetisjoner – såkalt strukturalisme[6]. Til tross for at bare ca halve anlegget ble realisert i første byggetrinn, ble bygget umiddelbart gjenstand for stor nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.[7] Siden har prosjektet forløpende blitt presentert i bokomtaler, tidsskrifter og utstillinger. Senest i en utstilling om Living Architecture, i Manila på Filipinene i 2017.[trenger referanse]

Faglig vant skolen sin første nasjonale anerkjennelse under åpningen av Norsk Arkitekturmuseum i september 1993, da utstillingen Norsk byggekunst ved begynnelsen og slutten av det 20. århundre hadde Steinerskolen i Stavanger som representant for «den norske skolen» ved slutten av århundret. I 1994 ble skolen presentert i verket Hvem Hva Hvor, sammen med «Flygelet» (Snøhettas nye kulturhus på Lillehammer), som et av høydepunktene i den nye arkitekturen i Norge i 1993.

Steinerskolen i Stavanger har vært gjenstand for internasjonale akademiske forskningsarbeider. I 2013 ble skolebygget behandlet av professor Christian Rittelmeyer i et arbeid innen transfer forskning[8], hvor han tok for seg utforming og materialbruk i skolebygg og deres virkning på utvikling av kognitive og sosiale evner hos elevene (transfer effekt kalles det når evner og kompetanser som utvikles ved kunstnerisk virksomhet eller medopplevelse, overføres til andre livsområder). Skolen ble her fremhevet som et tidlig eksempel, på linje med Hans Holleins Heldagsskole i Wien og Christopher Alexanders Eishin-Higashamo High School[9] i Tokyo.

Forskningsarbeider som omtaler Steinerskolen i Stavanger:

  • Architecture for children, prof. Walter Kroner, Krämer Verlag, Stuttgart/Zürich 1994
  • Einführung in die Gestaltung von Schulbauten. Prof Dr. Christian Rittelmeyer, Frammersbach 2013

Det er også laget flere studentoppgaver om Stavanger Steinerskole:

  • Stavanger Steiner School T. E. Grimstvedt. Brighton Polytechnic School of Architecture 1991
  • Espen Tharaldsen M. Bulander,S.Werner, RWTH, Aachen. Forelesningskompendium 1992
  • Antroposofi og arkitektur H.Naper, C.Grande, M. Malvik. NTH 1993
  • Movements in Anthroposophical Architecture Serena Breadmore, Nedlands, Australia 1998
  • Pedagogisk arkitektur Lena Solheim Kirkebø Masteroppgave 2010
  • Steinerskolen i Stavanger Elise Junge NTNU 2011
  • School architecture and its influence and role on the child´s cognitive and social development. Jasmin Kassner Freiburg. 2014

Steinerskole i Dongguan, Kina (2017)[rediger | rediger kilde]

Steinerskolen i Dongguan, Kina

I 2010 ble Tharaldsen kontaktet av steinerskolebevegelsen i Kina for veiledning og konsulentbistand for utforming av skoleanlegg.[3] Fra den første steinerskolen ble åpnet i 2004 har skoleslaget hatt en kraftig utbredelse og vekst i Kina. I 2020 er det ca 70 slike skoler i Kina og over 500 barnehager. Spørsmålet var hvordan utformingsprinsippene for en europeisk steinerskole kunne tilpasses kinesiske og, i noen tilfeller, subtropiske forhold.

Fra 2014 og fremover ble Tharaldsen engasjert til å utvikle et 12-årig steinerskoleprosjekt med barnehage og lærerseminar for i alt 1000 personer i Dongguan, i Guangdong provinsen. Kinesiske medarbeidere har vært arkitektene Fangzhou Song, Cihang Wang og Jiancong Luo. Prosjektet er i 2020 ennå ikke realisert.

Sunne materialer[rediger | rediger kilde]

Under planleggingen og byggingen av Tryllefløyten Steinerbarnehage i Bergen 1977, ble det lagt stor vekt på naturlige og sunne materialer, skånsom bruk av mekanisk ventilasjon og omtanke på valg av lyskilder og lydabsorbenter. En slik oppmerksomhet på inneklimaet i barnehager var uvanlig på den tiden. I 1988 ble Tharaldsens enebolig Fugleklo presentert som åpningseksemplet da tidsskriftet Bonytt lanserte sin serie om «Sunne boliger». Under prosjekteringen av Steinerskolen i Stavanger samme år, ble det sammen med Bjørn Berge og Dag Roalkvam i Gaia i samarbeid med NMBU og NTNU, gjort en forskningsoppgave omkring bruk av pustende vegger – såkalt dynamisk isolasjon – for skolen. Det første prosjektet i sin art i skolesammenheng i Nord-Europa. 1991 deltok Tharaldsen etter invitasjon fra det tyske arkitktfirmaet Joachim Eble i arbeidet med å utvikle et handelssenter i Berlin – med bruk av naturlige materialer, dynamisk isolasjon, innvendige plantebiotoper og åpne vann anlegg for rensing og naturlig befuktning av inneklimaet.

Fra og med steinerskolebyggene på Paradis og Skjold i Bergen på 1990-tallet inneholder Tharaldsens prosjekter alltid alternative energikilder og/eller luftrensesystemer, slik som varmepumper, kulvertsystemer for naturlig forvarming av uteluft og både passive og aktive solenergisystemer.

Det planlagte Konferensesenteret i Ytterjärna[10] (2011) ville, dersom det hadde blitt realisert, blitt det første 5-etasjes bygg utført i massiv tre i Sverige. I Steinerskolen i Kina (2018) gikk planene ut på å bruke det nedgravde kulvertssystemet for for-kjøling av luften, ikke som i Europa til forvarming. Selve plasseringen av bygningene og et system av bevokste planteskjermer over bygningstakene, bidrar til høyere gjennomstrømming av luft og skyggedannelser gjennom hele skoleanlegget.

Organisk og kontemporær arkitektur[rediger | rediger kilde]

Tharaldsen har hatt særlig fokus på Rudolf Steiners arkitektur-intensjoner som han mener har blitt for svakt vektlagt i forhold til sin betydning. Noe av grunnen til den manglende anerkjennelsen ser Tharaldsen i at Steiner i sine første bygg og kommentarer til kunst og arkitektur, ennå er sterkt preget av den tyske idealismen og en teosofisk innfallsvinkel til formgivning. Disse tidlige kommentarene, men også hans første bygningsmessige forsøk, gjør det derfor vanskelig å forstå hva hans egentlige intensjoner gikk ut på. Med de endringene som Steiner etterhvert fremviser gjennom egen arkitekt praksis, men også ut fra hva han ellers i senere livsavsnitt sier og gjør, mener Tharaldsen å se grunnlaget for et arkitektursyn som er aktuelt idag. Mye av dette er knyttet til Steiners innsats på tilgrensende livsområder som biologisk-dynamisk jordbruk, visjoner om en ny samfunnsform, et nytt økonomisk tenkesett og ikke minst hans vektlegging av det tredelte mennesket, som også danner grunnlaget for steinerskolens pedagogikk med sitt sosiale og kreative fokus. Summen av dette gir bidrag til en arkitekturforståelse som inneholder langt mer enn bare spørsmål om formgivning. Tharaldsen ser dette som påkrevet i en tid med utfordringer innenfor spørsmål om mangfold og bærekraft, digitaliseringen og kunstig intelligens. Han peker på det unike i at Steiner ser disse livsområdene i sammenheng og som eksistensielle spørsmål og at arkitektur i dag har behov for en slik overgripende dimensjon.

Dette synet på Rudolf Steiner som medspiller i kontemporær arkitektur har vært til inspirasjon for Tharaldsens arbeider siden starten av hans karriere. Et eksempel på dette er da Norsk Arkitekturmuseum i 1993 åpnet sine nye lokaler i Kongensgate i Oslo, og det ble markert med utstillingen, ARKITEKTENES ÅRHUNDRE. Utstillingen presenterte 6 kategorier bygg ved begynnelsen og slutten av det 20. århundre.  Steinerskolen i Stavanger representerte kategorien skole i Norge ved slutten av århundret. I presentasjonen av utstillingen skrev daværende museumsdirektør Ulf Grønvold om bakgrunnen for prosjektet:  

På 1970-tallet ble det alminnelig å snakke om «alternativbevegelsen», et sammensatt fenomen med ny tilnærmingsmåte der vår vanlige fragmentariske forståelse av virkeligheten skulle erstattes av en ny helhetstenkning. I denne perioden var det mange som oppdaget antroposofien. Her fantes det en fiks ferdig bevegelse som tilbød alternativer på de fleste områder - også innen arkitekturen. Rudolf Steiners arkitekturinnsats ble lenge oversett. Men etterhvert er han blitt anerkjent som en av fornyerne i vårt århundres arkitekturhistorie. Antroposofisk arkitektur har hatt en tendens til å være altfor trofast mot mesterens eksempel. Men i løpet av de 2 siste tiår har den danskfødte arkitekten Erik Asmussen vært en fornyende kraft. Hans blåmalte trebygninger ved antroposofenes senter ved Järna sør for Stockholm oppleves ikke bare som antroposofiske, men også som nordiske. Blant yngre nordiske arkitekter er dette fornyelses arbeidet ført videre av arbeidsgruppen HUS. [...] Steinerskolen i Stavanger er deres viktigste arbeid til nå. Bygningen er oppført i et modulsystem av betongsøyler. Men denne tidsmessige rasjonalitet er kombinert med en stor grad av frihet. Vindusinndelingene er svært forskjellige og klasserommene lever sitt eget liv uavhengig av byggets modul system.

Denne befatning med Rudolf Steiner og en slik utvidet arkitekturforståelse, har resultert i foredrag, artikler og publiseringer.

  • Demningen brister. Artikkel av Espen Tharaldsen i “Byggekunst” 6/84[11]
  • Arkitektur – En truet art. Artikkel av Espen Tharaldsen[12]
  • Mellomrommets arkitektur.  Tidsskriftet Steinerskolen.[13]

Tharaldsen utga i 2010 boken Hverdagens forvandling (Antropos forlag, tysk utgave 2012) der han drøfter denne problemstillingen. Gunnar Danbolt, professor i europeisk kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, skriver i bokens forord:

Den organiske arkitektur har etter hvert fått en bred behandling i faglitteraturen, men bare sjelden ser vi Rudolf Steiners verk omtalt i denne sammenheng. [...] Boken har gitt meg en rekke aha-opplevelser som har fått meg til å forstå tankeganger som før var en mer eller mindre lukket verden for meg. Derfor er dette en viktig bok, fordi den gjør en oversett medspiller i dagens kultur- og arkitekturdebatt synlig og hørbar. For både i det 20. og 21. århundre har den organiske arkitektur vært et alternativ til de dominerende retningene, men den har så altfor ofte vært både taus og lite artikulert.

Espen Tharaldsen ble fra 2018 til 2019 engasjert av Billedkunstseksjonen til Det allmenne antroposofiske selskapet i Goetheanum i Sveits til å gjennomføre et arbeide om hvordan Rudolf Steiners arkitektur og dens teoretiske relevans vil kunne formuleres i dag. Fra 2005 til 2013 hadde Tharaldsen i perioder vært rådgiver for arbeidet med å modernisere publikumsarealene i Goetheanum.

Faglige verv[rediger | rediger kilde]

Tharaldsen var leder av Bergen Arkitekt Forening (BAF) under planleggingen og gjennomføringen av BAFs 75 årsjubileum i 1983. Ved markeringen ble det utgitt en arkitekt-guide for Bergensområdet, innstiftet ny BAF pris for lokal arkitektur, gjennomført fagsymposium og gjennomført fire arkitektutstillinger. Hovedutstillingen Den ufullbyrdete funksjonalismen, som var utviklet av Arne Klingborg ved Rudolf Steinerseminaret i Järna i Sverige, fylte store deler av Kode 1 (som den gang het «Permanenten»). Tharaldsen sto for åpningen av utstillingen under Festspillene i Bergen, med omvisning for HM Kong Olav V og daværende ordfører Eilertsen.

Sentralt i jubileet var et fagseminar med tittelen Arkitektur i går – i dag – i morgen, med deltakelse av professorene Odd Brochmann og Christian Norberg-Schulz og presentasjon av fire prisvinnere for en idékonkurranse om fremtidens arkitektur. Tharaldsen var juryformann og ledet seminaret.

Internasjonalt faglig arbeid[rediger | rediger kilde]

Da Internationales Forum Mensch und Architektur – IFMA – ble grunnlagt 27.-29. september 1990 i Amsterdam, var Imre Makovecz, Ton Alberts, Abbi Asmussen og Espen Tharaldsen blant de 12 initiativtakerne. IFMA utgir arkitektur tidsskriftet Mensch und Architektur.

Tharaldsen har siden vært norsk representant for IFMA og har deltatt løpende i møtevirksomhet. I 2014 gjennomførte foreningen en egen studietur med deltakere fra 10 land til Norge for blant annet å studere Tharaldsens arbeider.

Arbeidskollektivet i Hjelmsgate i Oslo[rediger | rediger kilde]

I 1969 tok Espen Tharaldsen sammen med Helge Godager og Espen Bjerke initiativet til å starte organisasjonen Ungdoms Studie fellesskapet for Antroposofi og Sosial Trening i Oslo området (USASTO), som i løpet av de neste ti årene ble en ungdomsbevegelse i Oslo. Bevegelsen var inspirert av innholdet i antroposofien og arbeidsformen til SUF ML med organisert studiearbeid som utløste støtteordninger fra det offentlige. Midlene ble brukt til å finansiere egne virksomheter.

Blant disse virksomhetene var tidsskriftet «Josefine», grunnlagt i 1972. Året etter grunnla Tharaldsen, sammen med Ragnar Lundin og Lars Vatn, det såkalte «Spisestedet» i Arbeidskollektivet Hjelms gate 3, hvor også Gateavisa og bokkafeen «Jaap van Huysmans Minde» holdt til. I dette arbeidskollektivet fikk Josefine sine redaksjonslokaler og stedet ble i en årrekke samlingspunktet for USASTO. I redaksjonslokalene til Josefine ble Arbeidsgruppen Hus etablert av Espen Tharaldsen, Jan Arve Andersen og Ole Rasmus Nygaard den 18. juni 1974.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Steinerskolen i Stavanger, byggetrinn 1 & 2». www.arbeidsgruppenhus.no. Besøkt 13. september 2020. 
  2. ^ «Steinerskolen i Stavanger, byggetrinn 4». www.arbeidsgruppenhus.no. Besøkt 13. september 2020. 
  3. ^ a b «Banpo Waldorf School». www.arbeidsgruppenhus.no. Besøkt 13. september 2020. 
  4. ^ «Pratt Institute | School of Art». www.pratt.edu. Besøkt 13. september 2020. 
  5. ^ «Alanus: Architektur». www.alanus.edu. Besøkt 13. september 2020. 
  6. ^ «Strukturalisme». 
  7. ^ Ulf Grønvold (1992). «ANTROPOSOFI OG ARKITEKTUR - artikkel i Byggekunst nr.5 1992». www.arbeidsgruppenhus.no. Besøkt 13. september 2020. 
  8. ^ Übertragungen” der in künstlerischer Tätigkeit erworbenen Kompetenzen auf andere Lebensbereiche werden als ”Transfer” dieser Qualitäten bezeichnet. Christian Rittelmeyer  S. 16  Warum und wozu ästhetische Bildung.  Über Transferwirkungen künstlerischer Tätigkeiten. Ein Forschungsüberblick.  Athena Verlag, Oberhausen 2017 (1. Opplag 2012).
  9. ^ «Eishin School by Christopher Alexander at GreatBuildings». GreatBuildings (engelsk). Besøkt 13. september 2020. 
  10. ^ «Konferansesenter». www.arbeidsgruppenhus.no. Besøkt 13. september 2020. 
  11. ^ «DEMNINGEN BRISTER». www.arbeidsgruppenhus.no. Besøkt 13. september 2020. 
  12. ^ «Filosofi». www.arbeidsgruppenhus.no. Besøkt 13. september 2020. 
  13. ^ «MELLOMROMMETS ARKITEKTUR». www.arbeidsgruppenhus.no. Besøkt 13. september 2020.