Goetheanum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra vestsiden
Store sal
Detalj, sydsiden
Goetheanum

Goetheanum er en monumental ekspresjonistisk bygning, oppkalt etter Goethe, i Dornach i kantonen Solothurn i nærheten av Basel i Sveits, som ble formgitt av Rudolf Steiner. Den er sete for Anthroposophische Gesellschaft og Den frie høyskolen for åndsvitenskaper, og fungerer dermed som sentrum for den verdensomspennende antroposofiske bevegelsen, som blant annet omfatter steinerskolebevegelsen, bærekraftig bankvirksomhet, retninger innen områder som arkitektur, landbruk og medisin, og innen mange former for kunst og kultur.

Etter at den opprinnelige bygningen, påbegynt i 1913, ble ødelagt i en brann nyttårsaften 1922, ble i 1924 grunnstenen for dagens bygning lagt. Det nye Goetheanum ble ferdigstilt i 1928. Bygningen er et av de fremste verker innen den ekspresjonistiske, antroposofisk-inspirerte («goetheanistiske») arkitekturen, og også et av de tidlige modernistiske verker, og av arkitekturhistorisk interesse.

Bygningen huser blant annet to teaterscener, med plass til henholdsvis 1 000 og 500 tilskuere, foredragslokaler, galleri, bibliotek, bokhandel samt kontorer for Anthroposophische Gesellschaft. I tillegg omfatter Goetheanum-komplekset flere tilliggende bygninger som huser forskning og utdannelse. Det arrangeres jevnlig konferanser om temaer av allmenn interesse, samt mer spesialiserte konferanser beregnet på lærere, leger, terapeuter og andre profesjoner.

Goetheanum er åpent for besøkende hele uken.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]