Erkehertug Johann av Østerrike
| Erkehertug Johann av Østerrike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 20. jan. 1782[1][2][3][4] Firenze[5][6] | ||
| Død | 10. mai 1859[2][3][6] (77 år) Graz[7][4][6] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anna Plochl (1829–1859)[8][9] | ||
| Far | Leopold II av Det tysk-romerske rike | ||
| Mor | Maria Luisa av Spania | ||
| Søsken | 13 oppføringer
Maria Clementina d'Asburgo-Lorena
Maria Theresa av Østerrike Archduchess Maria Anna of Austria Ludwig von Österreich Frans II av Det tysk-romerske rike Ferdinand III av Toscana Josef Anton av Østerrike Rainer av Østerrike Antonio Vittorio d'Asburgo-Lorena Archduke Alexander Leopold of Austria Karl av Østerrike-Teschen Rudolf von Habsburg-Lothringen Archduchess Maria Amalia of Austria (1780-1798) | ||
| Barn | Franz, Count of Meran[8] | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Trentino-Alto Adige | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften Kungliga Vetenskapsakademien Royal Society (1816–) (Royal Fellow of the Royal Society)[10] | ||
| Utmerkelser | 22 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Kommandør av den militære Maria Teresia-ordenen Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen Den hvite ørns orden Storkorset av Leopoldsordenen Den sorte ørns orden 1. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Sankt Stefans orden Hubertusordenen Rutekronens husorden Trohetens husorden Ludvigsordenen Den oldenburgske hus- og fortjenstorden Den saksisk-ernestinske husorden Den nederlandske løves orden Storbånd av Leopoldsordenen (1845) Frelserens orden 1. klasse av Den røde ørns orden Royal Fellow of the Royal Society (1816)[10] | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Erkehertug Johann av Østerrike (født 20. januar 1782 i Firenze, død 11. mai 1859 i Graz) var medlem av Huset Habsburg.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Johann var sønn av Leopold II og bror av Frans II, begge tysk-romerske keisere. Johann var født i Firenze der faren var storhertug. Da Leopold ble tysk-romerske keiser i 1790, fulgte Johann med til Wien.
Offiser[rediger | rediger kilde]
Johan skulle først slå inn på den militære løpebane. Under Napoleonskrigene var Johan feltmarskalk og generaldirektør for ingeniørs- og befestningsvesenet. I september 1800 fikk han, med general Franz von Lauer ved sin side, befalet over den mot Jean Victor Moreau oppsatte østerriksk-bayerske hær, men ble beseiret i slaget ved Hohenlinden den 3. desember sammr år. Under krigen i 1805 førte han befal i Tyrol. Der støttet han opprøret mot Napoleon i 1809 og overtok befalet over den sørlige armé. I Italia seiret han i slaget ved Sacile den 16. april 1809, men led nederlag ved Raab to måneder senere. Eyter at opprøret i Tyrol var slått ned, og på grunn av hans tysk-nasjonale sympatier, ble han forbust å oppholde seg i Tyrol.
Steiermark[rediger | rediger kilde]
Etter de mange nederlag mot Napoleon, konsentrerte Johann seg om styret av hertugdømmet Steiermark. Der virket han frem til sin død. Han bidro meget til utviklingen og moderniseringen av landet. I år 1811 skjenket han sine private naturvitenskapelige samlinger til landet med åppdraget å underlette innlæringen og vekke kunnskapstærsten, og la dermed grunnen til et teknisk-naturvetenskapelig lærested (forgjenger til det tekniske universitet i Graz) og museum (Joanneum).
Han initierte grunnleggingen av ytterligere innretninger som for eksempel Steiermarks landsarkiv, undervisningsanstalten for gruvedrift (idag et universitet, Steiermarks sparebank, Steiermarks landbruksforening med mere. En viktig medarbeider i disse bestrebelser var hans privatsekretær Johann Zahlbruckner. Han ervervet i 1818 godset Brandhof nær Mariazell og skapte et mønstergods. Han kjøpte også jernbruk og kullgruver i Steiermark samt en platefabrikk.
I 1829 giftet han seg med Anna Plochl (1804-1885), datter til postmesteren i Aussee. På grunn av ekteskapet kom han i konflikt med hoffet og ble utelatt fra tronfølgen. I 1850 ble hun til sist utnevnt till grevinne av Meran. Erkehertug Johan og Anna Plochl hadde en sønn, Frans, greve av Meran (1839-1891). I 1841 kjøpte han godset Stainz som hjem til familien.
Under den borgerlige revolusjon i 1848 vendte erkehertug Johan tilbake til politikken. Keiser Ferdinand som hadde flyktet fra sin opprørske hovedstad utnevnte sin farbror til sin stedfortreder, og i Wien ble han mottatt som motstander av Klemens von Metternichs politikk med glede. I juni 1848 utnevnte Frankfurtparlamentet Johann til riksforstander i den tyske staten parlamentet forsøkte å etablere. Han gikk av året etter, etter at forsøket på en fellestysk stat feilet.
Johann døde i 1859, og ligger gravlagt i Schenna.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b european-art.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 98257[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Habsburg, Johann Baptist Joseph Fabian Sebastian, Erzherzog (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2005299192, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p11210.htm#i112096, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 190[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Constantin von Wurzbach: «Habsburg, Johann Baptist, Erzherzog.» Nr. 116. I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 6. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1860, s. 280–287 (Innscanning).
- (de) Anton Schlossar: «Johann (Erzherzog von Österreich)». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 14, Duncker & Humblot, Leipzig 1881, s. 281–305.
- «Johann Bapt. Joseph Fabian Sebastian Erzherzog von Österreich». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 3, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1965, s. 122 f. (Direkte lenker: s. 122, s. 123)
- (de) Hans Wagner: «Johann.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 10, Duncker & Humblot, Berlin 1974, ISBN 3-428-00191-5, s. 505–508 (digitalisering).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Archduke Johann of Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 | Veien til Frankfurtparlamentet | |
|---|---|---|
| Etterspill | ||
| Resultater og tilknyttede hendelser | ||
| Personer | ||