Eikehjort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eikehjort
En hannlig eikehjort
En hannlig eikehjort
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lucanus cervus
L., 1758
Norsk(e) navn: eikehjort
Hører til: hjortebiller,
skarabider,
Polyphaga
Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-CR-no.svg

CR — Kritisk truet

Habitat: morkne eiketrær
Utbredelse: Mellom-Europa, Danmark og Sør-Sverige, ett dokumentert funn fra Norge

Eikehjort (Lucanus cervus) er en billeart i familien hjortebiller (Lucanidae). Arten er Europas største bille.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Hunnen mangler hannens forstørrede kjever

En meget stor og kraftig bille, hannene av noen underarter kan bli opptil 10 centimeter lange. Oversiden er nokså blank. Eikehjorten har svart hode og forbryst, mens dekkvingene er mørkt kastanjebrune. Hunnen er mindre enn hannen, dersom totallengden varierer mellom 2,5 til 7,5 cm. Hannen har forlengede, kastanjebrune overkjever. Hos større individer er disse krumbøyd, hjortetakket og inntil 3 cm lange. Som vanlig hos slekten Lucanus har hannen høye tverrkjøler langs hodets bakkant på sidene, disse er mest utviklet hos store individer.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Overkjevene brukes som våpen under kampen om hunnene, hannene låser kjevene sammen og forsøker å kaste hverandre på rygg. Hannene er aktive og aggressive, tross den store kroppen flyr de også ganske godt. De kan være aktive både om dagen og om natten. Eikehjorten drikker utflytende saft fra eiketrær, og det er der den liker seg. Larven lever i morkent eiketre. I Nord-Europa finnes den stort sett bare i grove, gamle eiketrær, lenger sør virker det som om arten er mindre krevende. Det tar ca. 5 år for den å utvikle seg.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten har vært utbredt i Sør- og Mellom-Europa, Danmark og Sør-Sverige, men den har gått mye tilbake og man antar at den i dag er utdødd i Danmark og bare finnes på noen få lokaliteter i Sverige. Østover finnes det underarter i Lilleasia (Lucanus cervus akbesianus) og Midtøsten (Lucanus cervus judaicus). Man har antatt at billen ikke finnes i Norge, men det er registrert et usikkert funn nær Arendal i 1875, og tidlig på 1980-tallet av Emil J. M. Rosseland ved Øynesvann i Holt.[1] Billen ble funnet ved en innsamling av biller til et 4H prosjekt. Billen lå i billesamlingen på gutterommet i barndomshjemmet i over 25 år, før den ble oppdaget av professor i molykylær vitenskap ved Universitetet i Oslo, Göran Nilsson, som er venn av finneren. Funnet blir offentliggjort i Norwegian Journal of Entomology (Nilsson, Rosseland og Zachariassen, 2009). På den norske rødlisten fra 2010 har arten fått status som Kritisk truet (CR) i Norge, men det er naturligvis vanskelig å vurdere artens tilstand ut fra ett enkelt funn.

Systematisk plassering[rediger | rediger kilde]

Underartene blir hovedsakelig skilt på tallet på blader i antenneviften, som varierer fra fire til seks. Det er ganske usikkert om dette er en pålitelig karakter til å skille bestander i denne svært variable arten [2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Agderpostens papirutgave 8. juni 2009 s. 6
  2. ^ Sabatinelli, G. (2008) The Scarabs of the Levant - Lucanus cervus. [1]
  • Nilsson, G., Rosseland, E. og Zachariassen, K.E., 2009. The stag beetle Lucanus cervus (Linnaeus, 1758) (Coleoptera, Lucanidae) found in Norway. Norwegian Journal of Entomology 56: 9-12.
  • Rødlistevurdering for eikehjort i Norge: [2]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Lucanus cervus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Lucanus cervus – detaljert artsinformasjon