Lucanini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lucanini
eikehjort (Lucanus cervus)
eikehjort (Lucanus cervus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lucanini
Latreille, 1804
Norsk(e) navn: hjortebiller
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Familie: Hjortebiller
Antall arter: ca. 125, tre i Europa
Habitat: terrestrisk, mest i løvskog
Utbredelse: Asia, Europa, Nord-Amerika
Arter:

Lucanini er en gruppe av til dels meget storvokste biller som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til meget store (20- over 100 millimeter), avlange, brunlige eller svarte hjortebiller. Hos nesten alle artene har hannene sterkt forstørrede kjever (mandibler), også hodet er påfallende stort. Mandiblene har vanligvis skarpe tenner på innersiden. Antennene er forholdsvis lange og tynne, det innerste leddet buet. Dekkvingene er hvelvede uten punktstriper. Beina er forholdsvis lange. Hunnene er vanligvis betydelig mindre enn hannene, med avlangt-oval kroppsform. Hunnenes kjever er mye mindre enn hannenes, men likevel gjerne større enn hos andre hjortebille-hunner.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Hjortebillene er skogsinsekter med larver som utvikler seg i morken, død ved, for eksempel gamle stubber. De europeiske artene er knyttet til løvtrær. Larvene spiser trefibre, som er svært næringsfattige, og utviklingen går derfor ganske langsomt – de kan bruke 3-4 år eller enda lengre på larveutviklingen. Til slutt forvandler larven seg til en puppe i et kammer fôret med opptygde trefliser. De voksne insektene er forholdsvis kortlivede og spiser lite, men de kan ta til seg noe nektar og saft fra frukt. De er aktive om natten. Tross sine tunge kropper er de fleste artene bra flyvere. Hannenes svære kjever er ubrukelige til å spise med – de brukes bare i kamp om hunnene. To kjempende hanner prøver begge å få tak rundt motstanderens kropp og kaste ham på rygg. Selv om de fleste hjortebille-artene er uvanlige er disse oppsiktsvekkende dyrene relativt velkjente og de ha tidlig vakt oppsikt. Albrecht Dürers kjente bilde av en eikehjort [1] er et av de tidligste eksempler på et realistisk tegnet insekt i kunsten.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gruppen er mest artsrik i Sørøst-Asia, med særlig mange arter i Vietnam og den sørlige delen av Kina, derimot ikke så mange i Indonesia. Det forekommer også noen få arter i Sør- og Mellom-Europa, Midtøsten, Sentral-Asia og i Nord-Amerika.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Hexarthrius parryi, hann
Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]