Edward Snowden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Edward Snowden
Edward Snowden-2.jpg
Edward Snowden i det kjente intervjuet med Free Press Foundation, hvor han avslørte at det var han som sto bak lekkasjene om PRISM.[1]
Født Edward Joseph Snowden
21. juni 1983 (33 år)
USA
Mor Elizabeth Snowden
Utdannet ved Anne Arundel Community College
Yrke IT-tekniker/konsulent
Nasjonalitet Amerikansk
Språk Engelsk
Religion agnostisisme
Medlem av Chaos Computer Club, Freie Universität Berlin
Utmerkelser Sam Adams Award, Fritz Bauer Prize, Ridenhour Truth-Telling Prize, Right Livelihood Award, Stuttgart Peace Prize, Carl-von-Ossietzky-medaljen, Whistleblower Prize, Bjørnsonprisen, Ossietzky-prisen, The glass of reason, SUMA Award
Signatur
Edward Snowdens signatur

Edward Joseph Snowden (født 21. juni 1983[2]) er en amerikansk IT-tekniker og varsler som jobbet i Booz Allen Hamilton og var utplassert i National Security Agency da han lekket graderte opplysninger om det amerikanske etterretningsprogrammet PRISM til The Guardian og The Washington Post i juni 2013.[3][4]

Ett av de topphemmelige dokumentene som ble lekket.

Grunnleggeren av Wikileaks, Julian Assange, gikk 10. juni ut og viste sin støtte til Snowden og mente han er en helt: «Edward Snowden er en helt, som avslørte en av de mest alvorlige hendelsene av dette tiåret - en snikende dannelse av en overvåkingstat.»[5] Daniel Ellsberg, som sto for lekkasjen av de såkalte Pentagon-papirene i 1971, kalte Snowdens lekkasje den viktigste i USAs historie.[6] Speakeren i Representantenes hus, republikaneren John Boehner, kalte Snowden en forræder.[7] Demokraten Dianne Feinstein, som leder Senatets etterretningskomité, har kalt lekkasjen «en forrædersk handling».[8] Men mange politikere, både fra Demokratene og Republikanerne, har støttet ham.

24. juni 2013 ble det kjent at Snowden hadde hoppet av og søkt politisk asyl i Ecuador.[9]

2. juli 2013 ble det kjent at Snowden hadde søkt asyl i en rekke andre land: Bolivia, Brasil, Cuba, Finland, Frankrike, Kina, India, Irland, Italia, Nederland, Nicaragua, Norge, Polen, Spania, Sveits, Tyskland, Venezuela og Østerrike.[10] Norske myndigheter avslo asylsøknaden på formelt grunnlag samme dag, under henvisning til at norsk lov ikke åpner for å søke asyl i Norge fra utlandet.[11][12]

6. juli 2013 ble det kjent at Snowden fikk asyl i Venezuela. Noen timer etter det ble kjent at han mottok asyl fra Venezuela, ble det også kjent at han får asyl i Nicaragua og Bolivia.[13]

President Nicolás Maduro av Venezuela kom med denne uttalelsen som følge av innvilgelsen av asyl til Snowden, ifølge TV2[14] :

«Han har fortalt sannheten, i opprørerens ånd, om at USA spionerer på hele verden. Hvem er den skyldige? En ung mann som fordømmer krigsplaner, eller den amerikanske regjeringen som bevæpner terroristene i den syriske opposisjonen, som er mot folket og den legitime presidenten Bashar al-Assad?»

Snowden benyttet seg av epost-tjenesten Lavabit da han lekket dokumentene fra NSA.

Norges behandling av Edward Snowden[rediger | rediger kilde]

I 2013 avslo daværende justisminister Grete Faremo P.E.N.s initiativ om å hente Snowden til Norge som en overføringsflyktning. Formelt var det UDI som sto for avslaget.[15]

I 2015 mottok Snowden Bjørnsonprisen, men han valgte å ikke reise til Norge for å motta den i egen person da hverken statsminister Erna Solberg eller justisminister Anders Anundsen kunne gi ham noen garanti for reisen. Justisministeren henviste Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet, som hadde kommet med henstillingen, om å ta saken opp med domstolene.[16][17]

Ossietzkypris-affæren 2016[rediger | rediger kilde]

Da det ble kjent at Snowden ble tildelt Ossietzkyprisen av Norsk PEN for 2016, ble det raskt reist spørsmål om hvorvidt Snowden også denne gangen ville bli nektet garantier for sin sikkerhet av norske myndigheter fra å bli utlevert til USA.[18] Snowdens norske støttespillere, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund, engasjerte Advokatfirmaet Schjødt som tok ut stevning mot Staten ved Justisdepartementet på vegne av Snowden[19]. Den 27. juni 2016 avviste tingrettsdommer Inga Bejer Engh saken, som ble holdt i Oslo tingrett, og idømte Snowden å betale statens saksomkostninger på 7.000 kroner.[20][21]

Den 28. september ble anken enstemmig forkastet i Borgarting lagmannsrett, hvor lagdommer Fanny Platou Amble, Harald Georg Venger og Svein Kristensen også idømte Snowden å betale saksomkostninger pålydende 20.300 kroner[22]. Den 25. november kom den endelige avgjørelsen fra Høyesterett. Anken ble forkastet enstemmig av høysterettsdommer Bergljot Webster, Magnus Matningsdal og Wilhelm Matheson som idømte Snowden å betale staten, ved Justis- og beredskapsdepartementet, kroner 13.050 i saksomkostninger[23]. Regjeringsavokat Christian Reusch sa seg fornøyd med kjennelsen som han mente ikke bar preg av å være politisk motivert[24]. Saken har også blitt omtalt av utenlandsk presse[25].

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Edward Snowden - Free Press Foundation Interview». YouTube. 7. juli 2013. Besøkt 7. juli 2013. 
  2. ^ «Edward Snowden did enlist for special forces, US army confirms». The Guardian. The Guardian. 10. juni 2013. Besøkt 12. juni 2013. 
  3. ^ «Edward Snowden says motive behind leaks was to expose ‘surveillance state’». Washington Post. 10. juni 2013. Besøkt 12. juni 2013. 
  4. ^ «Edward Snowden comes forward as source of NSA leaks». Washington Post. 10. juni 2013. Besøkt 12. juni 2013. 
  5. ^ «Julian Assange praises Edward Snowden as a hero». 10. juni 2013. Besøkt 12. juni 2013. 
  6. ^ Daniel Ellsberg (10. juni 2013): Edward Snowden: saving us from the United Stasi of America. The Guardian. «In my estimation, there has not been in American history a more important leak than Edward Snowden's release of NSA material – and that definitely includes the Pentagon Papers 40 years ago. »
  7. ^ Luke Johnson (11. juni 2013): John Boehner: Edward Snowden Is A 'Traitor'. The Huffington Post
  8. ^ Jeremy Herb og Justin Sink (10. juni 2013): Sen. Feinstein calls Snowden's NSA leaks an 'act of treason'. The Hill.
  9. ^ Snowden søker politisk asyl i Ecuador – VG Nett
  10. ^ – Snowden har søkt asyl i Norge – NRK.no
  11. ^ UDI avslår søknaden fra Snowden – UDI.no
  12. ^ UDI avslår Snowdens asylsøknad – VG Nett
  13. ^ The Guardian: Venezuela, Nicaragua and Bolivia offer asylum to Edward Snowden
  14. ^ «Snowden får asyl i Venezuela». TV2. 6. juli 2013. Besøkt 7. juli 2013. 
  15. ^ «Snowden får Bjørnson- prisen på tom stol». Dagbladet.no. Besøkt 13. september 2016. 
  16. ^ «Norge sier nei til Snowden». Dagbladet.no. Besøkt 13. september 2016. 
  17. ^ «Nei til Snowden - Oslo». www.dagsavisen.no. Besøkt 13. september 2016. 
  18. ^ «Fritt leide for Snowden». Dagbladet.no. Besøkt 13. september 2016. 
  19. ^ «Edward Snowden saksøker Staten - schjodt.no». www.schjodt.no. Besøkt 26. november 2016. 
  20. ^ «Snowden tapte saken mot Norge | ABC Nyheter». 27. juni 2016. Besøkt 13. september 2016. 
  21. ^ «Snowden-saken: - Valgte minste motstands vei - Norsk Journalistlag». www.nj.no. Besøkt 13. september 2016. 
  22. ^ «Kjennnelse 28.09.2016 - Edward Joseph Snowden - Norges Domstoler». www.domstol.no. Besøkt 26. november 2016. 
  23. ^ «Adgangen til å reise sivilt søksmål for å få avklart om vilkårene for utlevering etter utleveringsloven er oppfylt - Norges Domstoler». www.domstol.no. Besøkt 26. november 2016. 
  24. ^ NRK. «Høyesterett forkaster anke: Snowden får ikke vite om han kan komme til Norge». NRK. Besøkt 26. november 2016. 
  25. ^ «Norway refuses to grant Edward Snowden guarantee against extradition». The Telegraph. Besøkt 26. november 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)Artikkelen handler lite om ham, men om hva andre mener om ham