Hopp til innhold

Spissneshorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Diceros bicornis»)
Spissneshorn
Nomenklatur
Diceros bicornis
L., 1758
Synonymi
Rhinoceros bicornis
Populærnavn
spissneshorn,
svart neshorn
Klassifikasjon
Rikedyr
Rekkeryggstrengdyr
Klassepattedyr
Ordenhovdyr
Familieneshorn
TribusDicerotini
SlektDiceros
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
CR - Kritisk truetUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
CR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet

Økologi
Habitat: terrestrisk, savanne, ørken krattskog og skog
Utbredelse:
Inndelt i

Spissneshorn eller svart neshorn (Diceros bicornis) er ett av to afrikanske neshorn (Rhinocerotidae). Spissneshorn er eneste art i slekten Diceros. Selv om arten av og til kalles svart neshorn er ikke dette enorme pattedyret svart, men varierer snarere fra grått til brunt i utfarging. Neshorn inngår i Afrikas fem store, sammen med løve, leopard, kafferbøffel og afrikansk savanneelefant. Spissneshornet er ifølge IUCNs rødliste kritisk truet av utryddelse.[1] Det står også oppført på CITES liste I.[1]

Biologi

[rediger | rediger kilde]
Til tross for ingen naturlige fiender, må selv spissneshornet vike plassen for en voksen afrikansk savanneelefant

Neshornene tilhører den resterende megafaunaen på kloden vår og regnes som en svært viktig drivende faktor i økosystemet.[2] Om de skulle forsvinne er forskerne redd for at det kan utløse kaskadende negative følger for økosystemet.[3]

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Spissneshorn har en fragmentert utbredelse i det sørøstlige og sørlige Afrika, noe som inkluderer større og mindre populasjoner i land som Kenya, Tanzania, Kamerun, Sør-Afrika, Namibia, Zimbabwe, og Angola.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Spissneshorn har en tønneformet kropp og et stort, sadelformet hode med to horn, hvorav det største blir opp mot 60 cm eller mer (42–128 cm[4]). Selv om arten normalt bærer to horn, kan også et tredje av og til utvikle seg. Dette framstår imidlertid mer som en hornet kul i panna på dyret. Spissneshorn har fått navn etter den spisse utformingen av overleppa, som gjør dyret bedre i stand til å plukke løv ved bakkenivå. Det er den nest største av neshornartene.

Arten er fysisk mindre enn stumpneshorn, men kan bli 3–3,75 cm langt og 140–180 cm i skulderhøyde (kjønnsavhengig). Vekten ligger normalt på cirka 0,8–1,4 tonn. Hannen blir normalt litt større enn hunnen.[4]

Atferd

[rediger | rediger kilde]
Tilgang på vann og sølebad er like viktig for spissneshornet som for stumpneshornet

Spissneshorn er så store at de ikke har noen naturlige fiender, annet enn seg selv og mennesket. De regnes som relativt solitære og er ofte aggressive, men sjelden territoriale. Spissneshorn er imidlertid kjent for å slåss heftig innbyrdes, og omtrent 50 prosent av hannene og 30 prosent av hunnene som dør, avlider som følge av skader som oppstår under slike slåsskamper. De eneste sosiale båndene som eksisterer, er mellom ku og kalv og, i paringstiden, mellom hunn og hann. Det hender også at ungdyr danner løselige grupper sammen eller med voksne individer av samme kjønn.[5] Dominante hanner markerer gjerne reviret med ekskrementer og urin. Ekskrementene leveres i kompakte dynger (hauger), og reviret kan ha 20–30 slike dynger som advarer andre neshorn om territoriet.

Arten er i hovedsak lauveter, en type planteeter (herbivor) som primært livnærer seg av å ete blader, myke skudd og frukter fra busker. Spissneshorn kan imidlertid også ete noe bark, frø, korn og nøtter. Arten trenger regelmessig tilgang på vann, men kan klare seg noen dager uten. Dyra liker også sølebading, som hjelper mot den kraftige solstrålingen. Spissneshornet har lite utviklet syn, men utmerket lukt og hørsel. Arten er også, til tross for størrelsen, svært hurtig.

Spissneshorn er polygame. Paringsritualet begynner med at hannen følger etter en hunn, selv om hun fortsatt følges av en kalv, i 1–2 uker, før selve paringsakten finner sted. Selv når de sover er hannen og hunnen i kontakt med hverandre. Før kopuleringen finner sted, har som regel hannen gjort flere iherdige mislykkede forsøk. Som regel fordi hunnen fortsatt ikke er helt rede. Når de lykkes vil selve kopuleringsakten ta omkring 20–40 minutter. Om paringen mislykkes, vil hunnen komme i ny brunst igjen innen 35 dager.[4]

Drektighetstiden var i cirka 15 måneder, hvoretter hunnen føder én kalv. Kalven veier typisk 20–25 kg og dier mora til den blir cirka 18 måneder gammel, da den gradvis avvennes. Kalven er imidlertid avhengig av mora til den blir omkring 4 år gammel. Hunner blir kjønnsmodne omkring 5–7 år gamle, mens hannene kjønnsmodnes først omkring 7–8 år gamle.[4]

Underarter og økotyper

[rediger | rediger kilde]

I dag er det generell aksept for fire underarter av spissneshornet, hvorav én er nylig utryddet. De fire underartene er henholdsvis sørvestlig spissneshorn (D. b. bicornis), vestlig spissneshorn (D. b. longipes), østlig spissneshorn (D. b. michaeli), og sørsentralt spissneshorn (D. b. minor). Det er imidlertid beskrevet mange flere underarter, men disse inngår ifølge AfRSG som økotyper i én eller flere av de fire nevnte underartene.

En nylig publisert studie av Githui et al. (2017) viser imidlertid at de nålevende underartene i hovedsak faller inn i to distinkte klader: D. b. michaeli (inkluderer rasene michaeli og rovumae) og D. b. minor (inkluderer rasene angolensis, occidentalis, minor og bicornis).[6]

Populasjon

[rediger | rediger kilde]
Utstrakt troféjakt og krypskytteri tok nesten knekken på spissneshornet, som en gang i tiden trolig talte omkring 850 000 individer

På 1900-tallet var spissneshornet det mest tallrike av verdens neshorn, og trolig har populasjonen en gang i tiden talt omkring 850 000 individer. Nådeløs jakt på arten og tap av habitat til jordbruksformål hadde rundt 1960 redusert antallet til omkring 100 000 individer. Mellom 1960 og 1995 førte imidlertid krypskytteri og utstrakt troféjakt til at hele 98 prosent av dyra gikk tapt. Bunnen ble nådd i 1995, da det kun var cirka 2 410 individer igjen[7]. Siden da har imidlertid populasjonen økt. Og per desember i 2010 estimerte IUCN/SSC African Rhino Specialist Group (AfRSG) at antallet var omkring 4 880 individer.[1]

Den mest tallrike underarten er sørsentralt spissneshorn (D. b. minor), som i desember 2010 ble estimert til å bestå av cirka 2 220 individer.[1] Dernest følger s sørvestlig spissneshorn (D. b. bicornis), som i desember 2010 ble estimert til å bestå av cirka 1 920 individer.[1] Minst tallrik er østlig spissneshorn (D. b. michaeli), som i desember 2010 ble estimert til å bestå av cirka 740 individer.[1] Vestlig spissneshorn (D. b. longipes) døde dessverre ut i 2006, da en større leteaksjon feilet i å finne beviser for underartens eksistens i Kamerun, der de siste individene var observert.[1][8]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger IUCN/SSC African Rhino Specialist Group og IUCNs rødliste og omhandler fire underarter.[1]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i Emslie, R. 2012. Diceros bicornis. The IUCN Red List of Threatened Species 2012: e.T6557A16980917. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2012.RLTS.T6557A16980917.en. Downloaded on 25 March 2018.
  2. ^ Emslie R, Adcock K. 2016. A conservation assessment of Ceratotherium simum simum Arkivert 24. mars 2018 hos Wayback Machine.. In Child MF, Roxburgh L, Do Linh San E, Raimondo D, Davies-Mostert HT, editors. The Red List of Mammals of South Africa, Swaziland and Lesotho. South African National Biodiversity Institute and Endangered Wildlife Trust, South Africa.
  3. ^ Cromsigt, J. P. G. M.; Te Beest, M. (2014). "Restoration of a megaherbivore: Landscape-level impacts of white rhinoceros in Kruger National Park, South Africa". Journal of Ecology. 102 (3): 566–575. doi:10.1111/1365-2745.12218
  4. ^ a b c d Kurnit, J. 2009. Diceros bicornis (On-line), Animal Diversity Web. Besøkt 2014-07-18
  5. ^ Tatman, Susan C.; Stevens-Wood, Barry; Smith, Vincent B. T. (2000). "Ranging behaviour and habitat usage in black rhinoceros, Diceros bisornis, in a Kenyan sanctuary". East African Wild Life Society. 38 (2): 163–182. doi:10.1046/j.1365-2028.2000.00235.x.
  6. ^ Githui, E. K., Thuo, D. N., Amimo, J. O., Njagi, N. M., & Gitari, M. M. (2017). Mitochondrial DNA Phylogenetics of Black Rhinoceros in Kenya in relation to Southern Africa Population. International Journal of Biodiversity, 2017. DOI: 10.1155/2017/8326361
  7. ^ Emslie, R., & Brooks, M. (1999). African rhino: status survey and action plan. IUCN/SSC African rhino specialist group. IUCN, Gland, Switzerland.
  8. ^ a b Emslie, R. 2011. Diceros bicornis ssp. longipes. The IUCN Red List of Threatened Species 2011: e.T39319A10198340. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2011-2.RLTS.T39319A10198340.en. Downloaded on 25 March 2018.
  9. ^ Emslie, R. 2011. Diceros bicornis ssp. bicornis. The) IUCN Red List of Threatened Species 2011: e.T39318A10197840. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2011-2.RLTS.T39318A10197840.en. Downloaded on 25 March 2018.
  10. ^ Emslie, R. 2011. Diceros bicornis ssp. michaeli. The IUCN Red List of Threatened Species 2011: e.T39320A10198874. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2011-2.RLTS.T39320A10198874.en. Downloaded on 25 March 2018.
  11. ^ Emslie, R. 2012. Diceros bicornis ssp. minor. The IUCN Red List of Threatened Species 2012: e.T39321A16981557. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2012.RLTS.T39321A16981557.en. Downloaded on 25 March 2018.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Spissneshorn&oldid=24311162»