El-overfølsomhet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
El-overfølsomme hevder de blir syke av elektromagnetisk stråling, for eksempel fra trådløse nettverk.

El-overfølsomhet, elektromagnetisk hypersensitivitet, elektrosensitivitet eller «elallergi» er en tilstand der en person opplever medisinske symptomer som vedkommende mener skyldes at han eller hun er utsatt for elektromagnetisme.[1]

Det er vitenskapelig etablert at sterke elektromagnetiske felt kan påvirke organismer, men personer med el-overfølsomhet påstår at de får ubehagelige symptomer når de blir utsatt for stråling som er betydelig under de grensene som er fastsatt i internasjonale sikkerhetsstandarder. Et overveldende flertall av blindtester har vist at personer som mener at de er rammet av el-overfølsomhet, ikke er i stand til å skille mellom virkelig eksponering og simulert (ingen) eksponering[2][3], noe som kan forklares ved at el-overfølsomheten er en såkalt noceboeffekt («negativ placebo»).[4] Man anerkjenner da pasientenes symptomer som reelle, men at disse ikke har påviselig sammenheng med den strålingene de faktisk utsettes for.[5]

Fenomenet skal ha oppstått i Sverige på 1980-tallet, opprinnelig særlig blant dem som arbeidet ved dataskjermer.[6] En behandling kan synes å være kognitiv atferdsterapi.[6]

Symptomer og mulige årsaker[rediger | rediger kilde]

Symptomene på eloverfølsomhet varierer mye, men inkluderer fysiske plager, depresjon, bekymring og dårlig hukommelse. Det er ikke etablert noen gruppe av sammenhengene symptomer.[7] Plagene overlapper i stor grad med andre diagnoser der årsakssammenheng ikke er påvist, og som tidligere ble diagnostisert som nevrasteni.[8]

Aktivisme[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: EMF-aktivisme

Det har de siste tiår oppstått betydelig aktivisme for å få el-overfølsomhet anerkjent som en reell lidelse, og det er dannet en rekke organisasjoner som også kjemper for de påstått el-overfølsommes ønske om begrensning av elektromagnetiske felt.[9][10] Særlig har mobilantenner og sendere for trådløse nett vært ansett som utløsende kilder. I Norge har særlig organisasjonene Folkets strålevern og Foreningen for el-overfølsomme (FELO) gjort seg bemerket i denne kampen.[11][12] I 2007 inngikk Norges Miljøvernforbund et samarbeide med FELO der el-overfølsomhet ble anerkjent som en reell lidelse.[13] Året etter havnet forbundet i søkelyset etter at Kurt Oddekalv hadde ødelagt en mobilmast som han mente selskapet MTU hadde satt opp ulovlig på Bygdøy. Også Norges Handikapforbund har tatt til orde for å gjøre tilpasninger i samfunnet for å ta hensyn til den antatt el-overfølsomme.[14]

Når det innføres ny teknologi settes dette gjerne i sammenheng med opplevde helseplager, uten at det nødvendigvis reflekteres over hvorvidt den innførte teknologien representerer noen signifikant økning av den elektromagnetiske strålingen.[15] Det har vært runder med bekymring rundt mobiltelefoni og trådløse nett, og ikke minst har automatiske strømmålere fått opprmerksomhet. Etter protester har strømleverandører innført krav om legeattest for å slippe å få installert automatisk strømmåler.[16] Dette har igjen ført til protester fra leger som nekter å skrive legeattest på diagnoser uten vitenskapelig forankring.[17]

Flere kjente personer har hevdet å være el-overfølsomme, blant dem Gro Harlem Brundtland som er tidligere leder av Verdens helseorganisasjon.[18] Hun har opplevd kraftig kritikk for sitt standpunkt, særlig fra Michael Repacholi som i ti år ledet WHOs forskningsprogram på området.[19]

Utfordringer[rediger | rediger kilde]

Det er vitenskapelig konsensus om at el-overfølsomhet ikke er et reelt fenomen i den grad symptomene pasientene opplever har noen sammenheng med elektromagnetisk stråling,[20] men det finnes likevel enkelte forskere som hevder det motsatte, og disse henvises hyppig til som autoriteter av personer og organisasjoner som kjemper for aksept av el-overfølsomhet. Blant disse er den svenske forskeren Olle Johansson ved Karolinska Institutet og den pensjonerte biologiprofessoren Martin Pall fra Washington State University.[21] Johanson ble i 2007 kåret til "Årets förvillare" av den svenske organisasjonen Vetenskap och folkbildning for å ha fremsatt påstander om negative helseeffekter av mobilstråling.[22]

Lignende, mer generelle, holdninger har vært fremmet av Einar Flydal, som blant annet har fremsatt en påstand om at elektromagnetisk stråling fra mobiltelefoni utløser massedød blant fugler og insekter.[23][24] Flydal blir i en artikkel på nettstedet faktisk.no imøtegått av zoologene Petter Bøckman (universitetslektor ved UiO) og professor Svein Dale ved NMBU.[25]

Verdens helseorganisasjon har gjennomgått 30 000 studier på området og konkludert med at det ikke finnes grunnlag for å anta at ikke-ioniserende stråling medfører helsefare.[26] Den påståtte sammenhengen mellom elektromagnetisk stråling og massedød hos fugler og insekter har også blitt tilbakevist av faglig ekspertise.[27]

Sentralt i kritikken mot grenseverdiene satt av offentlige myndigheter er påstander om at undersøkelser som er gjort ikke er uavhengige eller at det finnes økonomiske interesser som påvirker konklusjonene.[28] Noen aksjonister kan også ha direkte næringsinteresser i å spre frykt for elektromagnetisk stråling, for eksempel ved å selge pseudovitenskapelig beskyttelsesutstyr.[29][30][31]

Parallelt med at forskningen viser at symptomene som oppstår ved påstått el-overfølsomhet ikke kan settes i sammenheng med elektromagnetisk stråling, har eksperter tatt til orde for at utbredelsen og anerkjennelsen i stor grad skyldes ukritisk mediedekning av fenomenet.[32][33] I Australia har man sett et tilsvarende fenomen knyttet til utbygging av vindturbiner, der personer hevder seg følsomme for støy fra disse.[34][35]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ El-overfølsomhet Lommelegen
  2. ^ Rubin, James (mars–april 2005). «Electromagnetic hypersensitivity: a systematic review of provocation studies». Psychosomatic Medicine 2005 Mar-Apr;67(2):224-32. 67 (2): 224–32. 
  3. ^ Röösli M (2008). «Radiofrequency electromagnetic field exposure and non-specific symptoms of ill health: a systematic review». Environ. Res. 107 (2): 277–87. PMID 18359015. doi:10.1016/j.envres.2008.02.003. 
  4. ^ - Fikk hodepine uansett digi.no
  5. ^ “Electromagnetic hypersensitivity” and “wifi allergies”: Bogus diagnoses with tragic real world consequences Science-Based Medicine
  6. ^ a b Oppslagsordet «eloverfølsomhet» i Store norske leksikon
  7. ^ https://www.psychologytoday.com/us/blog/digital-world-real-world/201909/hypersensitivity-electromagnetic-radiation
  8. ^ «Er jeg ikke virkelig syk?». Dagsavisen. 7. januar 2015. 
  9. ^ Til kamp for el-overfølsomme Stavanger Aftenblad
  10. ^ Presses til å sette opp stråleantenne Universitas
  11. ^ Ordføreren fikk underskrifter på hvit løper Stavanger Aftenblad
  12. ^ – Mobilen ikke strålefarlig Rana Blad
  13. ^ Elektromagnetisme Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine. Norges Miljøvernforbund
  14. ^ Bare for rullestol- brukere – eller …? Sandefjords Blad
  15. ^ Frykter nye strømmålere gir helseskader NRK
  16. ^ 944 «el-overfølsomme» har fått fritak fra smarte strømmålere Teknisk Ukeblad
  17. ^ Legene vil ikke blandes inn i strømmåler-saka Bladet Vesterålen
  18. ^ Får hodesmerter av mobilstråling Dagbladet
  19. ^ - Gro har skapt mobilfrykt i befolkningen Stavanger Aftenblad
  20. ^ Final Opinion On - Potential health effects of exposure to electromagnetic fields (EMF) European Commission
  21. ^ This Former Techie Owes His Fortune to Electronic Devices. Now He Thinks They’re Dangerous. Mother Jones
  22. ^ Useriøst om mobilstråling Computerworld
  23. ^ Einar Flydal: Nei, fugledøden kommer av 4G, 3G, 2G og radarer, einarflydal.com, besøkt 12. juni 2018.
  24. ^ «På sporet av de tapte bier i Provence», Strålevett, Medlemsblad - Foreningen for el-overfølsomme, 2-2014
  25. ^ Nei, fugledøden skyldes ikke 4G, 3G, 2G og radarer Faktisk.no
  26. ^ What are electromagnetic fields? Verdens Helseorganisasjon
  27. ^ Nei, fugledøden skyldes ikke 4G, 3G, 2G og radarer Faktisk.no
  28. ^ Tjomlids skepsis på ville veier Dagbladet
  29. ^ Sigrid Sørumgård Botheim (6. februar 2018). «Sel produkt mot stråling – vil ikkje skremme» (norsk). NRK. Arkivert fra originalen 4. mai 2019. Besøkt 3. desember 2019. 
  30. ^ Advarer mot wi-fi-stråling NRK
  31. ^ «Biased, unscientific report on electromagnetic radiation». The Hindu. 16. januar 2013. 
  32. ^ - Du kan bli el-overfølsom av å lese avisen Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine. mobili
  33. ^ Medieoppslag kan utløse sterke symptomer på sykdom Fysioterapeuten
  34. ^ An industry perspective on the science and psychology of wind turbines ABC
  35. ^ The nocebo effect, and why it’s much more dangerous than wind turbines Renew Economy

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]