Flokkimmunitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Flokkimmunitet eller flokkbeskyttelse er et begrep som benyttes innen immunologi for å beskrive effekten av massevaksinering eller om tilstrekkelig mange har utviklet antistoffer[1] (dersom de gir reell immunitet[2]) etter tidligere infeksjoner.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

I de fleste tilfeller vil en liten andel av befolkningen ikke være immune selv om det er etablert et velfungerende og akseptert vaksineprogram. Nyfødte barn vil ikke være vaksinerte ennå, mens andre ikke kan ta vaksinen grunnet alder, medfødte sykdommer, nedsatt immunforsvar eller lignende. I tillegg vil noen få av dem som vaksineres ikke bli immune fordi ingen vaksiner gir full immunitet hos 100 % av dem som vaksineres. Dersom mange nok vaksineres vil sykdommen ikke ha tilstrekkelig med individer som bærere av smitten, noe som gjør at de som ikke er immune heller ikke utsettes for smitte.[3] Fordi sykdommer smitter ytterst forskjellig vil det også være variasjon når det gjelder hvor stor andel av befolkningen som må vaksineres for å oppnå effektiv flokkimmunitet. De fleste sykdommer ligger i området 85 til 95 %.

De siste årene har vaksineskepsis medført at vaksinedekningen i mange vestlige land har gått tilbake, noe som er en alvorlig trussel mot flokkimmuniteten.[4]

Flokkimmunitet som strategi under koronaviruspandemien[rediger | rediger kilde]

Flokkimmunitet ble et kjent begrep i flere land som en av de mulige strategier under koronaviruspandemien i 2019-2020. Idet det ikke fantes noen tilgjengelig vaksine mot virusetn under utbruddet, anbefalte flere eksperter at den eneste realistiske strategi mot virusetn var at man skulle forsøke å oppnå flokkimmunitet, ved at et tilstrekkelig antall i et gitt land eller område ble smittet og dermed opnådde immunitet. Det ble vurdert at det ville kreve at 60-70 % av befolkningen skulle oppnå immunitet. I Danmark argumenterte professorene Jan Pravsgaard Christensen og virologen Allan Randrup Thomsen fra Københavns Universitet at alternativet, en inndemning av viruset til en liten del av befolkningen ved hjelp av omfattende tester og isolering, ikke ville virke på lengre sikt, med mindre samme strategi ble fulgt i hele verden også.[5]

Svenske myndigheter møtte pandemien med en strategi om flokkimmunitet, og la også til grunn at det så ut til at barn og unge i liten grad ble syke.[6] Senere i 2020 har Verdens Helseorganisasjon (WHO) fastslått at også barn og unge kan bli syke av koronaviruset, og at alle aldersgrupper må beskytte seg og beskyttes mot viruset så langt det er mulig.[7] Myndighetene innførte derfor ikke strenge tiltak like raskt som Norge og Danmark.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Flodgren GM, seniorforsker, Norwegian Institute of Public Health (8. april 2020). «COVID-19-EPIDEMIC : Immunity after SARS-CoV-2 infection – a rapid review» (PDF). Norwegian Institute of Public Health. Besøkt 8. april 2020. 
  2. ^ NOLA GRACE GAARDMAND (13. april 2020). «Ny forskning skal afklare: Bliver man overhovedet immun efter corona-smitte?». Danmarks Radio (DR). Besøkt 13. februar 2020. 
  3. ^ Hvorfor vaksinere? Arkivert 6. mars 2013 hos Wayback Machine. Folkehelseinstituttet
  4. ^ Anti-Vaccine Movement Causes The Worst Whooping Cough Epidemic In 70 Years Forbes
  5. ^ «Eksperter om flokimmunitet: Flere skal smittes – og vi bør begynde med de yngste». jyllands-posten.dk. 5. april 2020. Besøkt 8. august 2020. 
  6. ^ Journalist, Bård Amundsen (16. mars 2020). «Sverige vil trolig la 60 prosent bli smittet for å skape flokkimmunitet». forskning.no (norsk). Besøkt 8. august 2020. 
  7. ^ «COVID-19 Mythbusters – FACT: People of all ages can be infected by the COVID-19 virus». www.who.int (engelsk). World Health Organization. Besøkt 8. august 2020. «Older people and younger people can be infected by the COVID-19 virus. Older people, and people with pre-existing medical conditions such as asthma, diabetes, and heart disease appear to be more vulnerable to becoming severely ill with the virus. | WHO advises people of all ages to take steps to protect themselves from the virus, for example by following good hand hygiene and good respiratory hygiene.» 
  8. ^ «Mens Danmark lukker ned, fortsætter hverdagen i Sverige: Hvorfor reagerer de to lande så forskelligt?». Politiken.dk. 14. mars 2020. Besøkt 8. august 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]