Daniil Kvjat
| Daniil Kvjat Даниил Квят | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Дании́л Вячесла́вович Квят 26. apr. 1994[1][2]  (30 år)Ufa | ||
| Beskjeftigelse | Racerbilfører, Formel 1-fører | ||
| Partner(e) | Kelly Piquet (2017–2020)[3][4] | ||
| Nasjonalitet |  Russland | ||
| Bil # | 26 | ||
| Konstruktør | Toro Rosso | ||
| Formel 1-karriere | |||
| Løp | 112 (110 starter) | ||
| Seiere | 0 | ||
| Pallplasseringer | 3 | ||
| Pole positions | 0 | ||
| Raskeste runder | 1 | ||
| Poeng | 202 | ||
| Debut | Australias Grand Prix 2014 | ||
| Signatur | |||
 | |||
Daniil Vjatsjeslavovitsj Kvjat (russisk: Даниил Вячеславович Квят, født 26. april 1994 i Ufa, Basjkortostan, Russland) er en russisk racerfører som kjørte i Formel 1 for Scuderia Toro Rosso fram til 2017, og gikk tilbake til Toro Rosso i 2019. Han vant GP3-mesterskapet i 2013 og ble nummer to i Formel Renault 2.0 Eurocup i 2012. Han debuterte i Formel 1 i 2014 for Toro Rosso,[5] og fikk i 2015 et sete i Red Bull. Etter fire løp i 2016 ble han flyttet tilbake til Toro Rosso, for å gi plass i hovedteamet til Max Verstappen.[6] Han mistet plassen sin i Scuderia AlphaTauri til Yuki Tsunoda i forkant av 2021-sesongen.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Som de fleste andre racerførere startet Kvjat sin karriere i gokart, hvor han kjørte i Russland og Italia. I 2009 kom han på tredjeplass i det europeiske mesterskapet i KF3-kategorien, og nummer to i WSK International Series.
I 2010 tok han steget opp til formelbiler, hvor han kjørte i Formel BMW for EuroInternational. Han kjørte først åtte løp som gjestefører i den asiatiske serien, før han konkurrerte i det europeiske mesterskapet og avsluttet sesongen på tiendeplass etter en andreplass i løpet på Monza. I løpet av sesongen ble han også innlemmet i Red Bull Junior Team. I oktober 2010 kjørte han to løp med Koiranen Bros. Motorsport i sesongfinalen i Formel Renault 2,0 Eurocup på Circuit de Catalunya i Barcelona, og i november deltok han i Formel Renault UK Winter Series hvor han tok fjerdeplassen sammenlagt.
I januar og februar 2011 kjørte Kvjat i New Zealands Toyota Racing Series med Victory Motor Racing, og kom på femteplass i mesterskapet med en seier i Dan Higgins Trophy på Manfeild og ytterligere fem pallplasseringer.[7]
Tilbake i Europa kjørte Kvjat full sesong i både Eurocup og Formel Renault 2,0 Northern European Cup (NEC) med Koiranen Motorsport. Han kom på andreplass bak sin teamkollega Carlos Sainz jr. i NEC med 7 seire (herunder en trippelseier på Monza). I Eurocup tok han tredjeplassen bak sin tidligere Formel BMW-rival Robin Frijns og Sainz jr, med løpsseire på Spa og Nürburgring.
Neste år ble Kvjat fortsatt værende i Formel Renault-kategoriene, og konkurrerte i både Formel Renault 2,0 Alpene og Eurocup. Hans debut i alpeserien ble markert med en sterk dobbeltseier på Monza.[8] og også i Eurocup tok han dobbeltseier i åpningsrunden på Alcañiz. Han avsluttet sesongen som vinner av alpemesterskapet og tok andreplassen i Eurocup, etter en dramatisk sesongfinale på Circuit de Catalunya, hvor han ledet løpet i kraftig regnvær, men mistet grepet på dekkene i de siste rundene og endte på åttendeplass i løpet og gikk glipp av mesterskapstittelen, 10 poeng bak Stoffel Vandoorne.
I 2013 kjørte Kvjat i GP3-mesterskapet for MW Arden og i det europeiske Formel 3-mesterskapet for Carlin Motorsport. Han var imidlertid sent påmeldt til sistnevnte mesterskap, og var derfor ikke berettiget til poeng. Han tok pole positions, syv pallplasseringer og en sterk seier på Zandvoort. Etter seieren hans viste det seg at løpsarrangørene ikke hadde et eksemplar av Russlands nasjonalsang på Zandvoort, og i stedet ble «Den patriotiske sangen» av Mikhail Glinka spilt for å feire russerens første seier i Formel 3.[9]
Han gjorde også rask fremgang i GP3. Kvjat startet sesongen svakt men hentet seg raskt inn igjen, og tok sin første pallplassering under den femte løpsweekenden. Etter løpsseiere i hovedløpene på Spa og Monza, var han en reell utfordrer til tittelen før løpene i Abu Dhabi. I hovedløpet på Yas Marina tok han pole position, ledet løpet fra start til mål, og tok også raskeste runde. Med femteplass i sprintløpet neste dag sikret han seg dermed seieren i mesterskapet i sin debutsesong.
Formel 1[rediger | rediger kilde]
Toro Rosso (2014)[rediger | rediger kilde]
I oktober 2013 ble det kunngjort at Kvjat ville bli fører for Formel 1-teamet Toro Rosso i 2014-sesongen, for å erstatte Daniel Ricciardo, som overtok Mark Webbers plass i hovedteamet Red Bull Racing.[5] Ifølge Toro Rossos teamsjef Franz Tost vurderte de også António Félix da Costa og Carlos Sainz jr., med Kvjat imponerte dem med sterke prestasjoner og var mer konsistent enn Félix da Costa gjennom 2013, og hadde bedre resultater i GP3 enn Sainz.[10]
Personlig liv[rediger | rediger kilde]
Kvjat bor for tiden i Milton Keynes i England. Han snakker fire språk flytende: Engelsk, spansk, italiensk og russisk. Kvjat er tilhenger av det russiske ishockeylaget Salavat Julajev Ufa.
27. juli 2019 fikk Kvjat en datter sammen med sin daværende kjæreste Kelly Piquet, datter av 3 ganger Formel 1-verdensmester Nelson Piquet.[11] Kvjat og Kelly Piquet slo opp i desember 2019.[12]
Etter reglene som ble innført før 2014-sesongen kunne førerne velge startnummer som de vil beholde resten av karrieren. Kvjat fortalte at han valgte nummer 26 fordi han ikke hadde noen tidligere tilknytning til det.[13]
Resultater[rediger | rediger kilde]
Karriereoversikt[rediger | rediger kilde]
Fullstendige GP3-resultater[rediger | rediger kilde]
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
| År | Team | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2013 | MW Arden | ESP 1. løp 20 |
ESP 2. løp Ret |
VAL 1. løp 4 |
VAL 2. løp 5 |
GBR 1. løp 4 |
GBR 2. løp 4 |
GER 1. løp Ret |
GER 2. løp 16 |
HUN 1. løp 3 |
HUN 2. løp 7 |
BEL 1. løp 1 |
BEL 2. løp 6 |
ITA 1. løp 1 |
ITA 2. løp 2 |
ABU 1. løp 1 |
ABU 2. løp 5 |
1. | 168 |
Fullstendige resultater fra FIAs europeiske Formel 3-mesterskap[rediger | rediger kilde]
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
| År | Team | Motor | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 | 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | Plass | Poeng |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2013 | Carlin | Mercedes | MNZ 1. løp |
MNZ 2. løp |
MNZ 3. løp |
SIL 1. løp |
SIL 2. løp |
SIL 3. løp |
HOC1 1. løp 10 |
HOC1 2. løp 12 |
HOC1 3. løp 3 |
BRH 1. løp 10 |
BRH 2. løp 12 |
BRH 3. løp 14 |
RBR 1. løp 2 |
RBR 2. løp 2 |
RBR 3. løp 2 |
NOR 1. løp Ret |
NOR 2. løp 12 |
NOR 3. løp Ret |
NÜR 1. løp 9 |
NÜR 2. løp 13 |
NÜR 3. løp 16 |
ZAN 1. løp 1 |
ZAN 2. løp 3 |
ZAN 3. løp 4 |
VAL 1. løp 4 |
VAL 2. løp 3 |
VAL 3. løp 7 |
HOC2 1. løp |
HOC2 2. løp |
HOC2 3. løp |
NC1 | 0 |
Noter til tabellen:
- Note 1 − Ettersom Kvjat var en gjestefører var han ikke berettiget til poeng.
Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]
(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
Noter til tabellene:
- Note 1: - Ettersom Kvjat var en gjestefører var han ikke berettiget til poeng.
- Note 2: - Brøt løpet, men ble klassifisert ettersom han hadde fullført over 90% av løpsdistansen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ As, oppført som Daniil Kvyat, AS.com athlete ID daniil_kvyat/24355[Hentet fra Wikidata]
- ^ Driver Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ f1-insider.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ extra.globo.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Daniil Kvyat gets 2014 Toro Rosso Formula 1 seat»». autosport.com. Haymarket Publications. 21. oktober 2013. Besøkt 6. mars 2014.
- ^ «Max Verstappen replaces Daniil Kvyat in Red Bull F1 line-up». autosport.com. Haymarket Publications. 5. mai 2016. Besøkt 21. juli 2016.
- ^ «Red Bull Junior Driver takes Dan Higgins Trophy». toyotaracing.co.nz. Toyota Racing Management. 12. februar 2011. Besøkt 8. mars 2014.
- ^ «Alps – Monza, Gara 2: Incontenibile Kvyat». stopandgo.tv (italiensk). Stop&Go. 25. mars 2012. Arkivert fra originalen 31. mars 2016. Besøkt 8. mars 2014.
- ^ «Квят победил в первой гонке Формулы-3 в Зандфорте». championat.com (russisk). 28. september 2013. Besøkt 8. mars 2014.
- ^ «Franz Tost: «Deshalb haben wir Daniil Kvyat gewählt». Speedweek (tysk). 23. oktober 2013. Besøkt 8. mars 2014.
- ^ Kvyat podium came one day after birth of his first child. espn.com. ESPN. 28. juli 2019. Besøkt 1. juli 2020.
- ^ Marko stays out of Kvyat-Piquet split/ f1-fansite.com. 17. mars 2020. Besøkt 1. juli 2020.
- ^ «Даниил Квят выбрал номер 26». Autosport (russisk utgave) (russisk). Haymarket Publications. 21. desember 2013. Besøkt 8. mars 2014.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Daniil Kvyat – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Daniil Kvjat – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Daniil Kvjat – racing-reference.info
- (en) Daniil Kvjat – Driver Database
- (en) Daniil Kvjat – Motorsport Stats
- (es) Daniil Kvjat – as.com
| Konstruktører og førere i Formel 1-mesterskapet i 2017 | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Mercedes | Red Bull | Ferrari | Force India | Williams | McLaren | Toro Rosso | Haas | Renault | Sauber | ||
| Hamilton Bottas |
Ricciardo Verstappen |
Vettel Räikkönen |
Pérez Ocon |
Massa Stroll di Resta |
Alonso Vandoorne Button |
Sainz Kvjat Gasly Hartley |
Grosjean Magnussen |
Hülkenberg Palmer Sainz |
Ericsson Wehrlein Giovinazzi | ||