Marcus Ericsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Marcus Ericsson
Marcus Ericsson 2014.jpg
Født2. september 1990 (27 år)
Kumla
Beskjeftigelse Racerfører
Nasjonalitet Sverige Sverige
Bil #9
KonstruktørSauber
Formel 1-karriere
Løp76
Seiere0
Pallplasseringer0
Pole positions0
Raskeste runder0
Poeng9
DebutAustralias Grand Prix 2014
Siste løpAbu Dhabis Grand Prix 2017

Marcus Ericsson (født 2. september 1990) er en svensk racerfører som kjører i Formel 1 for Sauber. Han har tidligere kjørt for Caterham F1. Han har også kjørt fire sesonger i GP2 med en sjetteplass i 2013 som beste plassering sammenlagt. I 2009 vant han det japanske Formel 3-mesterskapet og i 2007 det britiske Formel BMW-mesterskapet.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Ericsson i Formel BMWBrands Hatch i 2007.

I likhet med mange andre racerførere startet Ericsson sin karriere i gokart. I 2006 ble han oppdaget av Kenny Bräck, tidligere Champ Car-fører og vinner av Indianapolis 500 i 1999.[1] Bräck klarte å overbevise Richard Dutton om å bruke Ericsson i hans Fortec Motorsport-team i det britiske Formel BMW-mesterskapet i 2007. Ericssons første seier kom allerede under den første løpsrunden på Brands Hatch, hvor han tok tredjeplass i det første løpet og vant det andre løpet fra pole position. Svensken lå i tittelkampen hele sesongen, med tsjekkeren Josef Král og briten Henry Arundel som hardeste konkurrenter, men sekstenårige Ericsson sikret seg til slutt tittelen 40 poeng foran Kral.

For neste sesong gikk Ericsson til Formel 3, hvor han ble værende i Fortec Motorsport og konkurrerte i det britiske Formel 3-mesterskapet. Han tok to pole positions og en håndfull pallplasseringer, men ingen seire, og fullførte sesongen på femteplass i mesterskapet. Vinteren 2008 signerte Ericsson en kontrakt med TOM'S-teamet om å kjøre full sesong i det japanske Formel 3-mesterskapet, idet han regnet det som mer sannsynlig at han der ville få erfaringen han trengte for å kunne vinne Macaos Grand Prix, sammenlignet med å fortsatt kjøre i det britiske mesterskapet.[2] Han vant det japanske F3-mesterskapet, og vant også løp under gjesteopptredener i britisk F3. Han deltok deretter i Macaos Grand Prix, hvor han kvalifiserte på pole og fullførte løpet på fjerdeplass.

GP2[rediger | rediger kilde]

Ericsson kjører for iSport under Monza-runden i GP2-sesongen 2011.

Ericsson gikk til GP2 Asia for 2009–10-sesongen, hvor han først kjørte for ART Grand Prix. Det ble senere kunngjort at Ericsson skulle kjøre for Super Nova Racing i den ordinære GP2-sesongen i 2010.[3] Det var ventet at han skulle kjøre resten av den asiatiske sesongen for Super Nova, men etter Abu Dhabi ble Jake Rosenzweig signert som erstatning for Ericsson i de siste to rundene. I GP2-sesongen 2010 fikk Ericsson Josef Král som partner, og senere Luca Filippi. Han tok sin første seier i mesterskapet i Valencia, men da han bare tok poeng i to andre løp endte han sesongen på en svak syttendeplass.

Ericsson gikk til iSport International for 2011-sesongen, hvor Sam Bird ble hans teamkollega. Han kom på sjetteplass i GP2 Asia, og på tiendeplass i hovedserien. Han ble i iSport også for 2012, med Jolyon Palmer som partner. Han fikk en relativt skuffende start på året, men han avsluttet med å ta poeng i seks løp på rad, og klarte med det å ta åttendeplassen i mesterskapet. I 2013 gikk han til DAMS, men sesongen ble på mange måter lik året før, med en svak start og sterk avslutning, og han fullførte på sjetteplass i sammendraget.

Formel 1[rediger | rediger kilde]

Ericsson kjørte en «Young Driver Test» for Brawn GPJerez fra 1. – 3. desember 2009, hvor han testet sammen med IndyCar-føreren Mike Conway.[4] Conway hadde tre tiendedeler bedre tid, med teamsjef Ross Brawn roste Ericsson for hans prestasjoner, og uttalte at han hadde «prestert meget godt og vist eksepsjonell modenhet i sin tilnærming og feedback».[5]

Caterham (2014)[rediger | rediger kilde]

21. november 2013 ble det opplyst at Ericsson var en kandidat til et førersete hos Caterham-teamet i 2014.[6] 21. januar 2014 kunngjorde teamet at Ericsson og Kamui Kobayashi ville være deres førere for den kommende sesongen, med Robin Frijns som reserve.[7]

Resultater[rediger | rediger kilde]

Karriereoversikt[rediger | rediger kilde]

Sesong Serie / Mesterskap Team Løp Seiere Poles R/runder Pallplasser Poeng Plass
2007 Formel BMW UK Fortec Motorsport 18 7 11 6 13 676 1.
2008 Britisk Formel 3 Fortec Motorsport 20 2 1 0 3 65 5.
Macaos Grand Prix Carlin Motorsport 1 0 0 0 0 N/A NC
2009 Britisk Formel 3 Räikkönen Robertson Racing 6 2 1 0 3 65 11.
Japansk Formel 3 TOM'S 16 5 5 9 11 112 1.
Macaos Grand Prix 1 0 1 0 0 N/A 4.
2009–10 GP2 Asia ART Grand Prix 4 0 0 0 0 0 24.
Super Nova Racing
2010 GP2 Super Nova Racing 20 1 0 0 1 11 17.
2011 GP2 iSport International 18 0 0 0 2 25 10.
GP2 Asia 4 0 0 0 1 9 6.
GP2 Finale 2 0 0 0 1 10 2.
2012 GP2 iSport International 24 1 0 1 5 124 8.
2013 GP2 DAMS 22 1 2 3 5 121 6.
2014 Formel 1 Caterham 16 0 0 0 0 0 19.
2015 Formel 1 Sauber 19 0 0 0 0 9 18.
2016 Formel 1 Sauber 21 0 0 0 0 0 22.
2017 Formel 1 Sauber 20 0 0 0 0 0 20.

Fullstendige GP2-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Plass Poeng
2010 Super Nova Racing ESP
1. løp

11
ESP
2. løp

Ret
MON
1. løp

12
MON
2. løp

9
TUR
1. løp

Ret
TUR
2. løp

Ret
VAL
1. løp

7
VAL
2. løp

1
GBR
1. løp

12
GBR
2. løp

18
GER
1. løp

6
GER
2. løp

Ret
HUN
1. løp

12
HUN
2. løp

10
BEL
1. løp

13
BEL
2. løp

7
ITA
1. løp

Ret
ITA
2. løp

11
ABU
1. løp

11
ABU
2. løp

Ret
17. 11
2011 iSport International TUR
1. løp

9
TUR
2. løp

8
ESP
1. løp

5
ESP
2. løp

3
MON
1. løp

Ret
MON
2. løp

Ret
VAL
1. løp

Ret
VAL
2. løp

11
GBR
1. løp

3
GBR
2. løp

4
GER
1. løp

5
GER
2. løp

16
HUN
1. løp

5
HUN
2. løp

16
BEL
1. løp

Ret
BEL
2. løp

12
ITA
1. løp

14
ITA
2. løp

8
10. 25
2012 iSport International MYS
1. løp

13
MYS
2. løp

Ret
BHR1
1. løp

13
BHR1
2. løp

16
BHR2
1. løp

7
BHR2
2. løp

7
ESP
1. løp

13
ESP
2. løp

22
MON
1. løp

2
MON
2. løp

4
VAL
1. løp

2
VAL
2. løp

Ret
GBR
1. løp

21
GBR
2. løp

7
GER
1. løp

11
GER
2. løp

15
HUN
1. løp

18
HUN
2. løp

Ret
BEL
1. løp

1
BEL
2. løp

4
ITA
1. løp

3
ITA
2. løp

7
SGP
1. løp

7
SGP
2. løp

2
8. 124
2013 DAMS MYS
1. løp

Ret
MYS
2. løp

13
BHR
1. løp

13
BHR
2. løp

Ret
ESP
1. løp

Ret
ESP
2. løp

20
MON
1. løp

Ret
MON
2. løp

18
GBR
1. løp

11
GBR
2. løp

8
GER
1. løp

1
GER
2. løp

13
HUN
1. løp

2
HUN
2. løp

4
BEL
1. løp

2
BEL
2. løp

15
ITA
1. løp

Ret
ITA
2. løp

23
SGP
1. løp

7
SGP
2. løp

2
ABU
1. løp

3
ABU
2. løp

6
6. 121

Fullstendige GP2 Asia-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team 1 2 3 4 5 6 7 8 Plass Poeng
2009–10 ART Grand Prix ABU1
1. løp

11
ABU1
2. løp

12
24. 0
Super Nova Racing ABU2
1. løp

17
ABU2
2. løp

12
BHR1
1. løp

 
BHR1
2. løp

 
BHR2
1. løp

 
BHR2
2. løp

 
2011 iSport International ABU
1. løp

4
ABU
2. løp

3
ITA
1. løp

10
ITA
2. løp

16
6. 9

Fullstendige Formel 1-resultater[rediger | rediger kilde]

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)

År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Plass Poeng
2014 Caterham F1 Caterham
CT05
Renault Energy F1-2014
1,6 V6 turbo hybrid
AUS
Ret
MAL
14
BHR
Ret
CHN
21
ESP
20
MON
11
CAN
Ret
AUT
18
GBR
Ret
GER
18
HUN
Ret
BEL
17
ITA
19
SIN
15
JPN
17
RUS
19
USA
 
BRA
 
ABU
 
19. 0
2015 Sauber Sauber
C34
Ferrari 060
1,6 V6 turbo hybrid
AUS
8
MAL
Ret
CHN
10
BHR
14
ESP
14
MON
13
CAN
14
AUT
13
GBR
11
HUN
10
BEL
10
ITA
9
SIN
11
JPN
14
RUS
Ret
USA
Ret
MEX
12
BRA
16
ABU
14
18. 9
2016 Sauber Sauber
C35
Ferrari 061
1,6 V6 turbo hybrid
AUS
Ret
BHR
12
CHN
16
RUS
14
ESP
12
MON
Ret
CAN
15
EUR
17
AUT
15
GBR
Ret
HUN
20
GER
19
BEL
Ret
ITA
16
SIN
17
MAL
12
JPN
15
USA
14
MEX
11
BRA
Ret
ABU
15
22. 0
2017 Sauber Sauber
C36
Ferrari 061
1,6 V6 turbo hybrid
AUS
Ret
CHN
15
BHR
Ret
RUS
15
ESP
11
MON
Ret
CAN
13
AZE
11
AUT
15
GBR
14
HUN
16
BEL
16
ITA
181
SIN
Ret
MAL
18
JPN
Ret
USA
15
MEX
Ret
BRA
13
ABU
17
20. 0

Noter til tabellene:

  • Note 1: - Brøt løpet, men ble klassifisert ettersom han hadde fullført over 90% av løpsdistansen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Intervju med Marcus Ericsson. Autosport Magazine, Vol. 188, No. 4, s.59, Haymarket Publications. 26. april 2007.
  2. ^ «Ericsson switches to Japanese F3». autosport.com. Haymarket Publications. 4. desember 2008. Besøkt 8. mars 2014. 
  3. ^ «Super Nova signs Ericsson, Kral». autosport.com. Haymarket Publications. 14. januar 2010. Besøkt 8. mars 2014. 
  4. ^ «Conway, Ericsson to test for Mercedes». autosport.com. Haymarket Publications. 26. november 2009. Besøkt 8. mars 2014. 
  5. ^ «Ericsson hails 'great experience' with Brawn GP». GPupdate.net. 4. desember 2009. Besøkt 8. mars 2014. 
  6. ^ «Caterham consider Marcus Ericsson for drive in 2014». BBC Sport. BBC. 21. november 2013. Besøkt 8. mars 2014. 
  7. ^ «Caterham appoint Kamui Kobayashi and Marcus Ericsson as their 2014 race drivers». Sky Sports. 21. januar 2014. Besøkt 8. mars 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Konstruktører og førere i Formel 1-mesterskapet i 2017
Mercedes Red Bull Ferrari Force India Williams McLaren Toro Rosso Haas Renault Sauber
Hamilton
Bottas
Ricciardo
Verstappen
Vettel
Räikkönen
Pérez
Ocon
Massa
Stroll
di Resta
Alonso
Vandoorne
Button
Sainz
Kvjat
Gasly
Hartley
Grosjean
Magnussen
Hülkenberg
Palmer
Sainz
Ericsson
Wehrlein
Giovinazzi