Dagfinn Skre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dagfinn Skre
Født1. september 1954 (65 år)
Bergen
Mor Brita Skre
Beskjeftigelse Arkeolog, professor
Nasjonalitet Norge
FagområdeArkeologi
ArbeidsstedKulturhistorisk museum
Stilling(er)Samlingsansvarlig
Kjent forKaupangutgravningene

Dagfinn Skre (født 1. september 1954 i Bergen) er en norsk arkeolog, siden 1974 bosatt i Oslo. Siden 1992 har Skre vært ansatt ved Universitetet i Oslo, fra 2001 som professor. Ved UiO arbeidet han først ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, fra 2010 ved Kulturhistorisk museum som samlingsansvarlig for jernalder og vikingtid. Tidligere var Skre ansatt ved en rekke utgravningsprosjekter (1975–1990), vesentlig hos Riksantikvaren. Deretter fylkesarkeolog i Akershus fylkeskommune (1990–1991), og saksbehandler hos Riksantikvaren (1991–1992).

Oppvekst og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Skre er sønn av cand. philol. Ivar Skre (f. 1923) og mag. art. Brita Skre (f. Gjerdåker 1923). Familien var bosatt i Fana, Voss, Stord, Gausdal, og fra 1970 Elverum, der Skre avla eksamen realartium på Elverum kommunale høyere allmennskole i 1973. Han gikk Nansenskolens vinterkurs 1973–1974, og studerte fra 1974 arkeologi, etnologi og sosialantropologi ved Universitetet i Oslo frem til magistergraden i Nordisk arkeologi i 1984. I 1997 disputerte han for graden dr. philos. samme sted.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Mest kjent er Skre for sin ledelse av Kaupang-undersøkelsen, et prosjekt han i 1997 overtok fra førstekonservator Charlotte Blindheim ved Universitetets Oldsaksamling. Etter to års forberedelser startet utgravningene på Kaupang i Tjølling i Vestfold, den såkalte Skiringssal-kaupangen. Utgravningene 2000–2003 påviste en helårsbosetning i hus som lå på parseller på ca. 6x8–12 m, og atskilt av gater, grensegjerder og grøfter. Det ble påvist at Kaupang ikke var en av Skandinavias mange sesongvise handelsplasser fra vikingtid, men en av dens byer. De øvrige er Birka (ca. 770–970), Hedeby (ca. 808–1070), og Ribe (ca. 710–850, fast bosatt fra ca. 790). Skre har fremsatt den tolkning at Kaupang ble grunnlagt av Danekongen som den nordligste av tre byer i hans rike, som da også omfattet Viken. Kaupangs faste bosetning kunne tidfestes til ca. 800–930, deretter med sporadisk virksomhet frem til ca. 960–980.

Under utgravningene løftet Skre Kaupang frem i offentligheten gjennom en lang rekke innslag i TV, radio og aviser. Siden 2004 har han samlet kreftene om å publisere det store vitenskapelige materialet. Publiseringsprosjektet har engasjert 30 forskere fra hele Nord-Europa, og har foreløpig resultert i to bøker og en rekke artikler. Den tredje og siste boken fra prosjektet er ventet i 2010. En populærvitenskapelig bok ble utgitt i forbindelse med Kaupang-utstillingen på Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo i 2004.

For tiden arbeider Skre med utgravninger på AvaldsnesKarmøy i Rogaland. Avaldsnes-området oppviser svært rike arkeologiske funn, bl.a. med Skandinavias rikeste mannsgrav fra romertid i Flaghaug (ca. 200 e.Kr.), og de to skipsgravene fra 700-tallet i Storhaug og Grønhaug. Arkeologen F.-A. Stylegar påviste i 2009 at Osebergskipet er bygget i Avaldsnes-området. Ifølge Snorre var Avaldsnes Harald Hårfagres kongsgård, og ca. 1250 bygde Håkon Håkonsson ett av sine 14 kongelige kapeller på gården. Avaldsnes ligger ved en innsnevring av seilingsleden langs den norske vestkysten, den såkalte Norðrvegr, som har gitt navnet til Norge, og denne beliggenheten er med til å forklare gårdens historiske betydning. I oktober 2010 ga Riksantikvaren tillatelse til å gjennomføre utgravningene, og Skre gjennomfører nå et stort forskningsprosjekt med utgangspunkt i utgravningen av boplassen på Avaldsnes. Utgravningen ble gjennomført i 2011-12.[1]

Skre har arbeidet med en rekke temaer innenfor nordisk jernalder og middelalderarkeologi, som bydannelse, bosetningshistorie, kristning, kirkeorganisasjon. Hans forskning kjennetegnes ved stor bredde innenfor vesentlig historiske og kulturhistoriske temaer, samt ved en konsekvent tverrfaglighet med inndragelse av kildemateriale og forskningsresultater fra samfunnsvitenskapelige (sosialantropologi, sosialøkonomi) og humanistiske fag (historie, onomastikk, nordisk filologi).

Verv og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Skre har hatt en rekke faglige verv, blant annet medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 2014, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab siden 2013, Kungliga Gustav Adolfs Akademien (Uppsala, siden 2012), medlem av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (siden 2011), redaktør i tidsskriftet Collegium Medievale (1997–2000), styreleder for Norske institutt i Athens fond (2006–2008), medlem og nestformann for styret for Det norske institutt i Athen (2001–2008), medlem av Norges museumsforbunds faglige råd (siden 2004), og medlem i Forskningsrådet ved Arkeologisk museum i Stavanger (2006–2008). I 2000 mottok han formidlingsprisen fra Historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Skre er mye benyttet som opponent ved doktordisputaser ved nordiske universiteter.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Gård og kirke, bygd og sogn. Organiseringsmodeller og organiseringsenheter i middelalderens kirkebygging i Sør-Gudbrandsdalen. Riksantikvarens rapporter, vol. 16. Øvre Ervik 1988.
  • Herredømmet. Bosetning og besittelse på Romerike 200-1350 e.Kr. Acta Humaniora, vol. 32, 384 s. Universitetsforlaget. Oslo 1998.
  • Kaupang. Vikingbyen. Bok utgitt i forbindelse med Kaupang-utstillingen på Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo 2004. Medforfatter F.A. Stylegar. Også i engelsk utgave: Kaupang. The Viking Town.
  • (Red.:) Kaupang in Skiringssal. Kaupang Excavation Project Publication series, vol. 1. Norske Oldfunn vol. 23. Aarhus Universitetsforlag 2007. 502 sider.
  • (Red.:) Means of Exchange. Dealing with Silver in the Viking Age. Kaupang Excavation Project Publication series, vol. 2. Norske Oldfunn, vol. 23. Aarhus Universitetsforlag 2008. 378 s.
  • In press: (Red.:) Things from the Town. Artefacts and Inhabitants in Viking-age Kaupang. Kaupang Excavation Project Publication series, vol. 3. Norske Oldfunn, vol. 24. Aarhus Universitetsforlag 2010.

Artikler (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • «Samtidig fortid, fortidig samtid. Den institusjonaliserte fortid.» I: M for Museum. Rapport fra jubileumsseminar, Oslo 3.-6. juni 1993, s. 88-100. Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer. Oslo 1994.
  • «Kirken før sognet. Den tidligste kirkeordningen i Norge.» I: Hans-Emil Lidén (red): Møtet mellom hedendom og kristendom i Norge, s. 170-233. Universitetsforlaget. Oslo 1995.
  • «Raknehaugen. En empirisk loftsrydding.» Viking, 1997, s. 7-42.
  • «Haug og grav. Hva betyr gravhaugene?» I: Ann Christensson, Else Mundal og Ingvild Øye (red.): Middelalderens symboler. Kulturtekster 11, s. 37-52. Senter for europeiske kulturstudier, Bergen 1997.
  • «Tverrfaglighet i bosetningshistorisk forskning. Gleder og besværligheter.» Collegium Medievale, Vol. 11, 1998:33-47.
  • «Missionary activity in Early Medieval Norway. Strategy, Organisation and the Course of Events.» Scandinavian Journal of History, vol 23:1-19. 1998.
  • «Aristocratic Dominion and landownership in Norway 200-1100 AD.» I: Settlement and Landscape. Jutland Archaeological Society, Aarhus, 2000:415-422.
  • Hvordan gripe den tidlige historien? Heimen 2001, Vol. 38:1: 65-70.
  • «Kaupang – et handelssted? Om handel og annen vareutveksling i vikingtid.» Collegium Medievale, Vol 13:165-176. 2001.
  • «The social context of settlement in Norway in the First Millennium AD. And: Reply to Comments from B. Myhre, H. Steuer, K. Lunden and J. Sandnes.» Norwegian Archaeological Review, Vol. 34, No.1, 2001. 24 pages.
  • «Kristning, misjon og konversjon i Norges vikingtid.» I: Niels Lund (red.): Kristendommen i Danmark før 1050, s. 235-252. Roskilde Museums forlag, 2004.
  • 24 artikler i Einar Østmo and Lotte Hedeager (reds.): Norsk Arkeologisk leksikon. Pax, 2005.
  • «Dype er arkivenes gjemmer... Om noen gamle tegninger av fortidsminner i søndre Vestfold nylig gjenfunnet i Nationalmuseet», København. Viking, 2005, s. 165-194.
  • «De første norske oldforskere og deres danske venner.» I: Håkon Glørstad, Birgitte Skar, Dagfinn Skre (red.): Historien i forhistorien. Festskrift til Einar Østmo på 60-årsdagen. Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, Skrifter, vol. 4, s. 383-93. Oslo 2006.
  • «Dark Age Towns: The Kaupang Case. Reply to Przemysław Urbanczyk.» Norwegian Archaeological Review, Vol. 41, s. 194-212. 2008.
  • «Centrality and places. The central place at Skiringssal in Vestfold, Norway.» Neue Studien zur Sachsenforschung vol. 1, s. 220-231. 2010.
  • «From Dorestad to Kaupang. Frankish Traders and Settlers in a 9th-century Scandinavian Town.» I: Dorestad in an international Framework. New Research on Centres of Trade and Coinage in Carolingian Times, s. 137-141. Turnhout, Brepols. 2010.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]