Collier's

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Collier's
Omslagsillustrasjon av Frederic Remington Utgave for 18. mars 1905
Omslagsillustrasjon av Frederic Remington
Utgave for 18. mars 1905
LandUSA
KategoriUkeblad
FormatMagasin
Grunnlagt28. april 1888
Nedlagt4. januar 1957
SpråkEngelsk
ISSN2161-6469

Collier's var et amerikanske kulørt magasin, grunnlagt av Peter Fenelon Collier i 1888. Det ble opprinnelig lansert som Collier's Once a Week, deretter endret i 1895 til Collier's Weekly: An Illustrated Journal,[1] og til sist forkortet i 1905 til Collier's.[2] Bladet opphørte med siste utgivelse datert den 4. januar 1957, selv om gjort et kortvarig og mislykket forsøk ble gjort på å gjenopplive navnet Collier's med et nytt magasin i 2001.[3]

Som et resultat av Peter Colliers banebrytende undersøkende journalistikk, fikk Collier's et omdømme som en forkjemper for sosiale reformer. Ulike bedrifter forsøkte å saksøke Collier's, men disse forsøkene endte i fiasko, og andre magasiner ble deretter involvert i det som Theodore Roosevelt beskrev som «Muckraker», på norsk «møkkgravende journalistikk», men hensikten var å skape offentlig oppmerksomhet rundt sosiale kampsaker som blant annet fattigdom i byene, utrygge arbeidsforhold, prostitusjon, og barnearbeid.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

The-Turn-of-the-Screw-Collier's-1A.jpg
Desember 1905 Reklame for Collier's utgave i desember 1905 som avslørt svindel med patentmedisin. Det kulminerte i Samuel Hopkins Adams' artikkelserie elleve deler, The Great American Fraud
Salgsplakat for Collier's (1906)
Magasinet hadde i 1927-1932 sitt eget radioprogram, The Collier Hour

Peter F. Collier (1849–1909) forlot Irland for USA i en alder av 17 år.[5] Selv om han skole for å bli prest, begynte han i stedet å arbeide som selger for P. J. Kenedy, utgiver av bøker for det katolske markedet. Da Collier ønsket å øke salget ved å tilby bøker som abonnement, førte det til en uenighet med Kenedy, og Collier forlot ham for å starte sitt eget firma basert på abonnement. P.F. Collier & Son begynte i 1875, ekspanderte og ble det største i sitt slag i Amerika med en omsetning på 30 millioner bøker i løpet av ti-året 1900–1910.[6]

Den 28. april 1888 utga han første utgave av ukebladet Collier's Once a Week, og som skulle inneholde «fiksjon, fakta, sensasjon, vidd, humor, og nyheter». Det ble solgt annenhver uke med Coller' Library med romaner og populære bøker til gode priser, og som kunne kjøpes enkeltvis for syv cent.[5]

Ved 1892 hadde opplaget økt utover 250 000 eksemplarer, og magasinet var blitt ett av de mest solgte bladene i USA. Navnet ble endret til Collier's Weekly: An Illustrated Journal i 1895. Med vekt på nyheter ble magasinet en ledende eksponent for nyheter sammen med halvtonebilder; en reproduksjonsmetode som simulerte gråtoner og gjorde det mulig å trykke fotografier.[7] For å fullt ut utnytte den nye teknologien, rekrutterte Collier Jimmy Hare, en av pionerene innen fotojournalistikk.

Colliers eneste sønn, Robert J. Collier, ble fullverdig partner i 1898. I 1904 var magasinet kjent som Collier's The National Weekly. Peter Collier døde i 1909.[8] I 1918 døde Robert J. Collier, og han testamenterte bladet til tre av sine venner: Samuel Dunn, Harry Payne Whitney og Francis Patrick Garvan. Bladet ble solgt i 1919 til Crowell Publishing Company, som i 1939 ble omdøpt til Crowell-Collier Publishing Company.

I 1924 flyttet Crowell trykkingen fra New York til Springfield i Ohio, men beholdt de redaksjonelle og forretningsmessige avdelinger i New York. Begrunnelsen som ble gitt for å flytte ut trykkingen var blant annet betingelser pålagt av fagforeningene i trykkeribransjen, utvidelse av Gansevoort Market (nå kalt for Meatpacking District) i Manhattan, til et Collier-eid anlegg og grunnet «overdreven porto for post fra en kystby under krigstidens portopriser».[9] Etter 1924 ble magasinet trykket av Crowell-Colliers trykkeri på West Main Street i Springfield, Ohio,[9] et fabrikkompleks som fremdeles står. Det ble bygget mellom 1899 og 1946, og inneholder syv bygninger som til sammen har mer enn 80 000 m² med gulvplass.

Skjønnlitterære bidrag[rediger | rediger kilde]

Collier's populariserte en kort-kort fortelling, kortere enn en vanlig novelle, og som ofte ble planlagt til å passe på én side. Knox Burger var redaktør for skjønnlitteratur fra 1948 til 1951 da han sluttet for å redigere bøker for forlaget Dell and Fawcett Publications. Han ble erstattet av Eleanor Stierhem Rawson. De mange forfatterne som har bidratt med fortellinger i Collier's er blant annet Ray Bradbury, Eleanor Hoyt Brainerd, Willa Cather, Roald Dahl, Jack Finney, Erle Stanley Gardner, Zane Grey, Ring Lardner, Sinclair Lewis, E. Phillips Oppenheim, J.D. Salinger, Kurt Vonnegut, Albert Payson Terhune og Walter Tevis. Rene humoristiske forfattere var blant annet Parke Cummings og H. Allen Smith.[10]

Føljetongromaner begynte på slutten av 1920-tallet, Collier's hadde noen ganger to føljetongromaner samtidig, hver fordelt på ti deler. Også sakprosa kunne gå som føljetonger. Mellom 1913 og 1949 kom Sax Rohmers serie om Fu Manchu, illustrert av Josef Clement Coll og andre, som ble svært populære. De tre første romaner om Fu Manchu var faktiske sammenstillinger av 29 korte historier som Rohmer skrev for Collier's.

The Mask av Fu Manchu ble omgjort til film med samme tittel i 1932, med Boris Karloff i hovedrollen, og som tegneserie i 1951, tegnet av Wally Wood.[11] Denne romanen ble ført publisert som føljetong i tolv deler fra 7. mai til 23. juli 1932. Utgaven for 7. mai hadde en minneverdig omslagsillustrasjon gjort av den kjente maskemakeren Władysław T. Benda, og hans design ble siden gjentatt og plagiert av mange andre illustratører.[12]

I 1951 ble det også trykket en forkortet versjon av John Wyndhams dommedagsroman The Day of the Triffids (som i Norge har blitt hørespill på NRK Radio).[13]

Illustratører[rediger | rediger kilde]

Første side av føljetongutgave i 12 deler av The Turn of the Screw av Henry James i Collier's Weekly (27. januar – 16. april 1898).

Ledende illustratører har bidratt til omslaget av Collier's. Det omfatter C.C. Beall, Wladyslaw T. Benda, Chesley Bonestell,[14] Charles R. Chickering (designer av amerikanske frimerker),[15] Howard Chandler Christy, Arthur Crouch, Harrison Fisher, James Montgomery Flagg, Alan Foster, Charles Dana Gibson, Vernon Grant, Earl Oliver Hurst, Percy Leason, Frank X. Leyendecker, J.C. Leyendecker, Paul Martin, John Alan Maxwell, Ronald McLeod, John Cullen Murphy, Maxfield Parrish, Edward Penfield, Robert O. Reed, Frederic Remington, Anthony Saris, John Sloan, Jessie Willcox Smith, Frederic Dorr Steele, Jon Whitcomb og Lawson Wood. Andre framragende illustratører bidro til novellene, blant annet Harold Mathews Brett, Richard V. Culter, Robert Fawcett, Denver Gillen og Quentin Reynolds.

I 1903 signerte den grafiske kunstneren Charles Dana Gibson en kontrakt på 100 000 dollar for å levere 100 bilder (hver til en verdi av 1000 dollar) i løpet av de neste fire årene. Fra 1904 og 1920 var maleren og illustratøren Maxfield Parrish under eksklusiv kontrakt med Collier's som publiserte hans berømte malerier for Tusen og en natt i tidsrommet 1906-1907.

Undersøkende journalistikk[rediger | rediger kilde]

Da Norman Hapgood ble redaktør av Collier's i 1903 knyttet han til seg mange ledende forfattere og skribenter. I mai 1906 fikk han Jack London til å dekke jordskjelvet i San Francisco, en rapport ledsaget av 16 sider med bilder. Under Hapgood begynte Collier's å publisere artikler av undersøkende journalister som Samuel Hopkins Adams, Ray Stannard Baker, C.P. Connolly og Ida M. Tarbell. Hapgoods tilnærming hadde stor betydning, noe som resulterte i at slike endringer som reform av barnearbeidloven, sanering av slummen og kvinners stemmerett. I april 1905 kom en artikkel av Upton Sinclair, «Is Chicago Meat Clean?» Denne førte til at Senatet vedtok en lov i 1906 Meat-Inspection Act, en lov som gjorde det til en forbrytelse forfalskning ved oppblanding av kjøtt eller gi falsk varedeklarasjon av kjøtt eller kjøttprodukter solgt som mat.

Fra og med 7. oktober 1905 forskrekket Adams sine lesere med en artikkelserie i 11 deler under tittelen The Great American Fraud («Den store amerikanske bedrageriet»).[16] Ved å analysere innholdet av populære, patenterte medisiner, avslørte Adams at selskapene som produserte disse medisinene kom med falske påstander om deres produkter og en del av dem var direkte helsefarlige.

The Great American Fraud hadde en kraftig innvirkning, og førte til den første loven om levnetsmidler Pure Food and Drug Act (1906). Hele serien ble gjenopptrykket av American Medical Association som bok, The Great American Fraud, som solgte i 500 000 eksemplarer for 50 cent eksemplaret.

Hapgood hadde en stor innflytelse på den offentlige mening, og mellom 1909 og 1912 lyktes han å doble opplaget av Collier's fra en halv million til en million. Da han gikk over til Harper's Weekly i 1912, ble han erstattet som redaktør de neste par årene av Robert J. Collier, sønn av grunnleggeren. Arthur H. Vandenberg, som senere ble en framtredende senator, hadde et kort opphold som en Collier's redaktør. H.C. Witwer var krigskorrespondent i Frankrike under den første verdenskrig. Rob Wagner dekket filmindustrien for Collier's i løpet av 1920-tallet. Redaksjonen endret sin mening om alkoholforbudet i 1925. Årsaken var vanskelighetene i å håndheve loven, og folks vilje til å holde seg borte fra alkohol. Den nye loven førte med seg bestikkelser, tyveri, korrupsjon og andre onder, som langt overgikk hva som var forventet. Denne nye justeringen fikk tilslutning blant publikum og bidro til å øke opplaget igjen.

Forfattere som Martha Gellhorn og Ernest Hemingway som rapporterte fra den spanske borgerkrigen førte til opplagsøkning. Winston Churchill, som skrev en redegjørelse om den første verdenskrigen, ble en regelmessig bidragsyter på 1930-tallet, men hans serie av artikler ble avsluttet i 1939 da han ble statsråd i den britiske regjeringen. Carl Fick arbeidet i redaksjonen av Collier's før den andre verdenskrigen, og ble i etterkrigstiden i tillegg til forfatter også en filmprodusent.

Vittighetstegninger og tegneserier[rediger | rediger kilde]

Magasinets liste av framragende vittighetstegnere og tegneserietegnere omfattet Charles Addams, Carl Anderson, ekteparet Stan og Jan Berenstain, Sam Berman, Sam Cobean, Jack Cole, A.B. Frost, Ralph Fuller, Dave Gerard, Vernon Grant, Jay Irving, Crockett Johnson, E.W. Kemble, Hank Ketcham, George Lichty, David Low, Bill Mauldin, Virgil Partch, Mischa Richter, William Steig, Charles Henry «Bill» Sykes, Richard Taylor, Gluyas Williams, Gahan Wilson og Rowland B. Wilson. Irvings tilknytning med Collier's begynte i 1932, og hans "Collier's Cops" ble en støttespiller for magasinet i løpet av hans 13 år lange tilknytning til den.[17]

Kate Osanns tegneserie Tizzy kom først på trykk i Collier's. Den rødhårete Tizzy var en amerikansk tenåringsjente som hadde hornbriller med trekantede linser. Tizzy ble syndikert til andre blader og aviser NEA etter at Collier's sluttet å komme ut. I Collier's var tegneserien i farger, men ble trykket i svart-hvitt i andre aviser og blader, og i opptrykk i bokform.

Etter den andre verdenskrigen ble Harry Devlin den fremste redaksjonelle vittighetstegneren i Collier's, som var en av de få utgivelser i USA som viste tegningen til lederartikkelen i farger. I løpet av 1940-tallet var Gurney Williams redaktør for vittighetstegninger og tegneserier i Collier's, American Magazine og Woman's Home Companion, og han betalte mellom 40 og 150 dollar per tegning. Det var viktig for tegnere å bli publisert i Collier's, og Devlin fikk inn et stort antall bidrag hver uke, rundt 2000, som han gjorde et ukentlig utvalg på mellom 30 og 50. En gang klaget han om at: «Forleden oppdaget jeg at jeg stirret på vittighetstegning nummer en million som var sendt inn siden jeg ble humorredaktør her. Jeg skulle ønske den var frisk og original, men isteden viste den flere strutser med hodet ned i sanden. To andre sto ved siden av, og den ene sa til den andre, ’Hvor er alle sammen?’»[18]

Før Joseph Barbera ble kjent for animasjoner, hadde han flere vittighetstegninger trykket i Collier's på slutten av 1920-tallet og begynnelsen på 1930-tallet.

Radio[rediger | rediger kilde]

Opplagskrigen med The Saturday Evening Post førte til opprettelsen av radioprogrammet The Collier Hour, som ble sendt på NBC Blue Network i årene 1927-1932. Det var den første betydelige dramaserie som ble sendt på radio. Radioprogrammet tilpasset fortellinger og føljetonger fra Collier's som hørespill. Det timelange programmet ble opprinnelig sendt på onsdagen før den ukentlige utgivelsen av magasinet, men endret sendetid til søndagene for å unngå å avsløre innholdet med serier som kom samtidig i magasinet. I 1929 begynte programmet å legge til musikk, nyheter, sport, og komedie i tillegg til radiohørespillet.[19]

De senere årene[rediger | rediger kilde]

Under den andre verdenskrig med William L. Chenery som redaktør (1941),[20] hadde Collier's l2,5 millioner lesere. I utgaven for 14. oktober 1944 utga magasinet en av de første artiklene om Nazi-Tysklands konsentrasjonsleirer. Det var Jan Karskis «Polish Death Camp», en opprivende redegjørelse av hans besøk ved konsentrasjonsleiren Belzec, den første av tre tyske tilintetgjørelsesleirer opprettet i forbindelse med Aksjon Reinhardt – de andre var Treblinka og Sobibór. Belzec lå like ved jernbanestasjonen Belzec i Lublin-distriktet i det naziokkuperte Polen. Tittelen er nå meget problematisk ved at den henviser til tilintetgjørelsesleiren som «polsk» (den lå i Polen, men var drevet av Nazi-Tyskland). Karskis bok Story of a Secret State (som inneholdt utdrag fra den nevnte artikkelen i Collier's) ble utgitt senere det samme året av forlaget Houghton Mifflin. Boken ble også utgitt i en bokklubb, Book of the Month Club, og ble en bestselger med rundt 400 000 kopier solgt i 1944-1945. Artikkelen i Collier's ble gjenopptrykket i Robert H. Abzugs bok America Views the Holocaust.[21]

Collier's hadde et opplag på 2 846 052 da Walter Davenport tok over som redaktør i 1946, men magasinet begynte å miste lesere i etterkrigstiden.

Blant Collier's fremste bidrag etter krigen var jevnlige motebilag for menn ved Henry L. Jackson, som senere var med på grunnlegge magasinet Esquire.[22] Bladet trykte også de lenge etterlengtede bildene fra det 5,1 meter lange Hale-teleskopets «første lys» (første bruk) i 1949.[23] Tidlig på 1950-tallet trykte Collier's en banebrytende vitenskapelig artikkelserie som spekulerte i romfart: Man Will Conquer Space Soon! («Mennesket vil snart erobre verdensrommet!»). Artikkelserien fikk offentligheten for alvor til betrakte muligheten til å reise til Månen og hvor andelen av amerikanere som trodde at en bemannet romferd til Månen kunne skje innen femti økte fra 15 prosent til 38 prosent ved 1955.[24]

I 1951 ble en utgave av magasinet helt og holdent viet hendelser og resultat av en hypotetisk krig mellom USA og Sovjetunionen. Tittelen var Preview of the War We Do Not Want («Forhåndsvisning av krigen vi ikke ønsker»).I 1954 ble forfatteren John O'Hara spaltist med «Appointment with O'Hara».

Opplagsnedgangen fortsatt i løpet av 1950-tallet. Collier's endret fra ukentlig utgivelse til hver andre uke i august 1953, men det fortsatte å tape penger. Nedgangen fortsatte og ledelsen besluttet til sist å nedlegge videre utgivelser. Siste nummer var uken som endte den 4. januar 1957.[25]

Bokutgivelser[rediger | rediger kilde]

Selskapet utga også Collier's Encyclopedia, Collier Books og Collier's Year Book.

Patricia Fulford redigerte Over 100 Best Cartoons from Collier's, Ladies Home Journal, Redbook, The American Magazine, Saturday Evening Post, The New Yorker, Argosy, Sport, Checkerbooks, 1949, og Gurney Williams, Collier's redaktør for vittighetstegninger og tegneserier, redigerte Collier's Kids: Cartoons from Collier's About Your Children, Holt, 1952.

Collier's redaktør for skjønnlitteratur, Knox Burger, valgte 19 fortellinger for utgivelsen Collier's Best, Harper & Bros., 1951, og han valgte også Best Stories from Collier's, William Kimber, 1952.[26] En meget stor historiesamling ble utgitt med A Cavalcade of Collier's, bestående av 558 sider, redigert av Kenneth McArdle, Barnes, 1959.

Cornelius Ryans bok One Minute to Ditch! fra 1957 om den vellykte nødlandingen av et passasjerfly, et Boeing 377 Stratocruiser fra selskapet Pan American. Boken var en utvidelse av hans artikkel i Collier's den 21. desember 1956. Ryan var medredaktør av magasinet på midten av 1950-tallet, og romanforfatteren Lonnie Coleman var også tilknyttet redaksjonen i samme periode.

Fakta[rediger | rediger kilde]

Titler [5][rediger | rediger kilde]

  • Collier's Once a Week (1888-1889)
  • Once a Week, an Illustrated Weekly Newspaper (1889-1895)
  • Collier's Weekly, an Illustrated Journal (1895-1904)
  • Collier's, The National Weekly (1905-1957)

Første og siste utgave[5][rediger | rediger kilde]

  • Første utgave: 28. april 1888
  • Siste utgave: 4. januar 1957

Utgivelsetakt[5][rediger | rediger kilde]

  • Ukentlig (1888-1935)
  • Annen hver uke (1953-1957)

Utgivere [5][rediger | rediger kilde]

  • P.F. Collier, New York (1888-1900)
  • P.F. Collier and Son, New York (1900-1919)
  • P.F. Collier & Son Company, redaksjonens kontorer, New York; trykkeri, Springfield, Ohio (1919-1934)
  • Crowell Publishing Company, redaksjonens kontorer, New York; trykkeri, Springfield, Ohio (1934-1939)
  • Crowell-Collier Publishing Company, redaksjonens kontorer, New York; trykkeri, Springfield, Ohio (1939-1957)

Redaktører [5][rediger | rediger kilde]

  • Nugent Robinson (1888-1890)
  • Mayo Williamson Hazeltine (1891)
  • Julius Chambers (1892-1893)
  • T.B. Connory (1893-1896)
  • Daniel Lyons (1896-1898)
  • Robert Joseph Collier (1898-1902)
  • Norman Hapgood (1902-1913)
  • Mark Sullivan (1913-1917)
  • Finley Peter Dunne (1917-1919)
  • Harford Powel Jr. (1919-1922)
  • Richard J. Walsh (1922-1924)
  • Loren Palmer (1924-1925)
  • William L. Chenery (1925-1943)
  • Charles Colebaugh (1943-1944)
  • Henry La Cossitt (1944-1946)
  • Walter Davenport (1946-1949)
  • Louis Ruppel (1949-1952)
  • Roger Dakin (1952-1955)
  • Kenneth McArdle (1955-1957)
  • Paul Clifford Smith, sjefredaktør, (1954-1957)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ American History > Journals > Collier's Weekly, Spartacus Educational
  2. ^ «Collier's Weekly, Issues of 1942», Unz.com
  3. ^ «About Us», Collier's, feburar 2012.]
  4. ^ Shapiro, Herbert red. (1968): The muckrakers and American society, Heath
  5. ^ a b c d e f g Mott, Frank Luther (1957): A History of American Magazines, Vol. IV. Cambridge, MA: Harvard Press, ISBN 978-0674395503, s. 453–479.
  6. ^ «Collier's Rise and Fall». Collectingoldmagazines.com. Se også Janello, Amy; Jones, Brennon (1991): The American Magazine, Harry N. Abrams
  7. ^ Campbell, Alastair (2000): The Designer's Lexicon, San Francisco: Chronicle Books, ISBN 0811826252
  8. ^ «Falls Dead in the Riding Club Early This Morning. Doctor Too Late. Head of Publishing House. Worked His Own Way Up from a Humble Beginning to Ownership of Collier's Weekly», New York Times. 24. april 1909. Sitat: «Peter F. Collier, publisher of Collier's Weekly and well known in society here and abroad, dropped dead of apoplexy in the Riding Club, at 7 East Fifty-eighth Street, early this morning. Mr. Collier had been attending the annual horse show which the club gives, and death overtook him as he was descending the stairs to the street.»
  9. ^ a b «Collier's Plant to Move to Ohio; Publication Follows Others That Have Left New York Because of Union Conditions», The New York Times. Betalingsmur
  10. ^ Weber, Bruce (12. januar 2010): «Knox Burger, Agent and Book Editor, Dies at 87», The New York Times
  11. ^ http://wallywood.tumblr.com The Art of Wally Wood]
  12. ^ «The Mask» Arkivert 13. januar 2006 hos Wayback Machine., Lawrence Knapp, 26. desember 2006
  13. ^ Wyndham, John (1970): The Day of the Triffids, Fawcett Crest #449-01322-075, 6. opplag.
  14. ^ Morrone, Francis (25. september 2008): «Scenes at N-YHS», New York Sun.
  15. ^ Lerner, Mark (2010): Charles R. Chickering: Cachetmaker - Part I, s. 10
  16. ^ Adams, Samuel Hopkins (1907): The Great American Fraud: : Articles on the Nostrum Evil and Quacks, WikiSource
  17. ^ «The Thin Black Line: Jay Irving and His Cartoon Cops» Arkivert 13. februar 2018 hos Wayback Machine., Hogan's Alley #14, 2006]
  18. ^ «This Little Gag Went...», Time, 12. august 1946.]
  19. ^ Dunning, John (1998): On the Air: The Encyclopedia of Old-Time Radio. New York: Oxford University Press, ISBN 978-0-19-507678-3, s. 163–164
  20. ^ Letter to Éric de Bisschop, 10. oktober 1941, Archives diplomatiques, Nantes
  21. ^ Abzugs, Robert H. (1999): America Views the Holocaust: 1933-1945, Palgrave
  22. ^ Innholdsfortegnelse over Henry L. Jacksons artikler i Collier's
  23. ^ 26. januar: 60th Anniversary of Hale Telescope «First Light»
  24. ^ Collins, Martin J. (2007): After Sputnik, HarperCollins.
  25. ^ Crowell-Collier Publishing Company Arkivert 4. november 2013 hos Wayback Machine., Abandoned.
  26. ^ Lee, Charles: «Nineteen for the Easy Chair», Saturday Review]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lerner, Mark (2010): Charles R. Chickering: Cachetmaker - Part I.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Collier's – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons