Martha Gellhorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martha Gellhorn
Martha Gellhorn (1941).jpg
Født8. november 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
St. Louis[5]Rediger på Wikidata
Død15. februar 1998[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
LondonRediger på Wikidata
Ektefelle Ernest Hemingway (19401945), T. S. Matthews (19531963), Bertrand de Jouvenel (1936)Rediger på Wikidata
Mor Edna Fischel GellhornRediger på Wikidata
Utdannet ved John Burroughs School, Bryn Mawr College[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist[5], romanforfatter[5], skribent, krigskorrespondent[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser O.-Henry-prisen (1958)Rediger på Wikidata

Maertha Gellhorn med general Yu Hanmou og Ernest Hemingway i Chongqing i 1941

Martha Ellis Gellhorn (født 8. november 1908, død 15. februar 1998 i London, England) var en amerikansk forfatter og journalist som regnes som en av de største krigsreportere i det 20. århundre.[6] Martha Gellhorn Prize for Journalism er oppkalt etter henne.

Hun rapporterte fra alle store verdenskonflikter som fant sted i hennes 60 år lange karriere som journalist.[7]

Gellhorn var også den tredje kona til den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway, ekteskapet mellom dem varte fra 1940 til 1945. Gellhorn møtte Hemingway for første gang i 1937 da hun var i Spania for å dekke den spanske borgerkrigen for magasinet Collier's Weekly.[8]

Under den andre verdenskrig rapporterte hun om krigene i Finland, Hongkong, Burma, Singapore og slaget om Storbritannia. Hun var blant de første journalister som rapporterte fra Dachau konsentrasjonsleir etter at den ble frigjort av de allierte styrkene.[8][9] Som 81-åring dro hun til Panama for å rapportere om USAs invasjon.[8]

I en alder av 89 år var hun meget syk av kreft og nesten totalt blind da hun begikk selvmord[trenger referanse] med en overdose.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Martha Gellhorn skrev både sakprosa og skjønnlitteratur.[6] Som skjønnlitterær forfatter utga hun fem romaner, fjorten kortromaner og to novellesamlinger.[8]

Sakprosa/journalistikk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1959: The Face of War (krigsreportasjer fra Spania, Finland, Kina og fra andre verdenskrig)
  • 1978: Travels with Myself and Another
  • 1988: The View from the Ground (artikkelsamling)

Skjønnlitteratur (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1939: A Stricken Field (roman)
  • 1940: The Heart of Another (roman)
  • 1943: Liana (roman)
  • 1948: The Wine of Astonishment (roman)
  • 1967: The Lowest Trees Have Tops (roman)
  • 1978: The Weather in Africa (tre kortromaner)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Martha Ellis Gellhorn, biography/Martha-Ellis-Gellhorn
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12949305j
  4. ^ a b FemBio, 9. okt. 2017, Martha Gellhorn Hemingway, 10907
  5. ^ a b c d e The Feminist Companion to Literature in English, 416
  6. ^ a b Sarah Anderson (17. februar 1998). «Obituary: Martha Gellhorn». The Independent (engelsk). Besøkt 31. mai 2020. 
  7. ^ «Martha Ellis Gellhorn | American journalist and novelist». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 31. mai 2020. 
  8. ^ a b c d Lyman, Rick (17. februar 1998). «Martha Gellhorn, Daring Writer, Dies at 89». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. mai 2020. 
  9. ^ «Gunning for Martha». The Guardian. 24. april 2001. Besøkt 3. juli 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]