Martha Gellhorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martha Gellhorn
Martha Gellhorn (1941).jpg
Født8. nov. 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
St. Louis[5]Rediger på Wikidata
Død15. feb. 1998[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
LondonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Journalist[5], romanforfatter[5], skribent, krigskorrespondent[5]Rediger på Wikidata
Utdannet ved John Burroughs School, Bryn Mawr College[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Ernest Hemingway (19401945)[5], T. S. Matthews (19531963)[5], Bertrand de Jouvenel (1936)[6]Rediger på Wikidata
Mor Edna Fischel GellhornRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser O.-Henry-prisen (1958)Rediger på Wikidata

Maertha Gellhorn med general Yu Hanmou og Ernest Hemingway i Chongqing i 1941

Martha Ellis Gellhorn (født 8. november 1908, død 15. februar 1998 i London, England) var en amerikansk forfatter og journalist som regnes som en av de største krigsreportere i det 20. århundre.[7] Martha Gellhorn Prize for Journalism er oppkalt etter henne.

Hun rapporterte fra alle store verdenskonflikter som fant sted i hennes 60 år lange karriere som journalist.[8]

Gellhorn var også den tredje kona til den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway, ekteskapet mellom dem varte fra 1940 til 1945. Gellhorn møtte Hemingway for første gang i 1937 da hun var i Spania for å dekke den spanske borgerkrigen for magasinet Collier's Weekly.[9]

Under den andre verdenskrig rapporterte hun om krigene i Finland, Hongkong, Burma, Singapore og slaget om Storbritannia. Hun var blant de første journalister som rapporterte fra Dachau konsentrasjonsleir etter at den ble frigjort av de allierte styrkene.[9][10] Som 81-åring dro hun til Panama for å rapportere om USAs invasjon.[9]

I en alder av 89 år var hun meget syk av kreft og nesten totalt blind da hun begikk selvmord[trenger referanse] med en overdose.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Martha Gellhorn skrev både sakprosa og skjønnlitteratur.[7] Som skjønnlitterær forfatter utga hun fem romaner, fjorten kortromaner og to novellesamlinger.[9]

Sakprosa/journalistikk (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1959: The Face of War (krigsreportasjer fra Spania, Finland, Kina og fra andre verdenskrig)
  • 1978: Travels with Myself and Another
  • 1988: The View from the Ground (artikkelsamling)

Skjønnlitteratur (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1939: A Stricken Field (roman)
  • 1940: The Heart of Another (roman)
  • 1943: Liana (roman)
  • 1948: The Wine of Astonishment (roman)
  • 1967: The Lowest Trees Have Tops (roman)
  • 1978: The Weather in Africa (tre kortromaner)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Martha Ellis Gellhorn, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Martha-Ellis-Gellhorn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 117569[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 416[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ L'Express, www.lexpress.fr, utgitt 1. mars 2006, besøkt 31. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Sarah Anderson (17. februar 1998). «Obituary: Martha Gellhorn». The Independent (engelsk). Besøkt 31. mai 2020. 
  8. ^ «Martha Ellis Gellhorn | American journalist and novelist». Encyclopedia Britannica (engelsk). Arkivert fra originalen 28. september 2020. Besøkt 31. mai 2020. 
  9. ^ a b c d Lyman, Rick (17. februar 1998). «Martha Gellhorn, Daring Writer, Dies at 89». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 31. mai 2020. 
  10. ^ «Gunning for Martha». The Guardian. 24. april 2001. Besøkt 3. juli 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]