Chu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Chu (stat))
Hopp til: navigasjon, søk
Kinas historie
Tidstavle over kinesisk historie
Sanhuangwudi-perioden (mytologisk)
Xià-dynastiet
Shāng-dynastiet
Zhōu
Vår- og høstannalenes tid Det østlige Zhōu
De stridende staters tid
Qín-dynastiet
Vestlige Hàn-dynasti Hàn
Xīn
Republikken Kina (Táiwān)

Chu (kinesisk: 楚, pinyin: Chǔ, W.-G.: Ch'u), opprinnelig kjent som Jing og deretter Jingchu, var en uavhengig stat i Kinas Vår- og høst-tid og deretter stridende staters tid.

Historie[rediger | rediger kilde]

Landet Jing ble bebodd av chufolket. Den tidlige chustaten ble styrt av et aristokrati med sterke bånd til Zhou-kongene, hvis hovedstad var Danyang. Innen Zhous makt gikk tapt, ble territoriet overført av kong Cheng av østre Zhou til Xiong Yi.

Under sine tidligste år var Chu en fremgangsrik ekspansjonistisk og militaristisk stat. Chu vokste fra en liten uselvstendig stat til et stort rike, som spilte stor rolle i politikken, og fikk til og med epitetet å være en av «de fem overstatene under vår- og høstperioden» (春秋五霸).[trenger referanse] Chu konsoliderte først sin makt ved å oppsluke de mindre statene i sin umiddelbare nærhet i Hubei; deretter ekspanderte man nordover, mot den nordkinesiske slette. Trusselen fra Chu gav opphav til at det ble dannet flere nordkinesiske allianser mot Chu og dens allierte; disse allianser holdt fremgangsrikt Chu i sjakk, med sin første store seier i slaget ved Chengpu.

Staten Chu

Da riket var på sitt mektigste, omfattet det det hele av det som i dag er provinsene Hunan, Hubei, Chongqing og Henan, og deler av Jiangsu. Chu-riket er også kjent som Jing (荆), Jingchu (荆楚) og Shu (舒).

I 447 f.Kr erobret Chu sin nordlige nabostaten Cai. Churikets makt fortsatte også etter Vår- og høstannalenes tid. I 333 f.Kr. erobret Chu og Qi kystriket Yue. Men sent i De stridende staters tid ble Chu svekket av indre uorden. Til slutt ble Chu oppslukt av sine aggressive naboer, statene Zhao og Qin.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Chus tidlige gravofre bestod i hovedsak av bronsefartøyer i Zhoustil. Etterhvert inneholdt begravelsessritene, særlig under De stridende staters tid, mer utpregede Chu-artefakter, som fargerike lakkgjenstander, jern og silke, mens antallet bronsefartøyer minsket.

Et vanlig Chu-motiv var avbildninger av ormer, mystiske drager, fritt svevende skyer og ormelignende vesener. Noen arkeologer spekulerer i at Chu kan ha hatt kulturelle bånd til det svunne Shangdynastiet, ettersom mange motiver i Chus kunst var kjent fra Shang-funn, som bilder av guder med ormehale.[trenger referanse]

Den senere Chukulturen er kjent for sin forkjærlighet for sjamanistiske ritualer. Chu var også kjent for sin distinkte musikk; arkeologiske funn viser at Chus musikk var sbært annerledes enn Zhous musikk; Chus hadde en forkjærlighet for forskjellige ensembler, såvel som sine egne og annerledes instrumenter; i Chu foretrakk se fremfor qin, mens man likte begge disse instrumenter i de nordre Zhoustatene.[trenger referanse]

Chu kom ofte i kontakt med andre folk i sør, særskilt med statene Ba og Yue. Et stort antall begravelsessteder og -artefakter i Ba- og Yue-stil er blitt funnet i hele Chus område, parallelt med begravelsessteder og -artefakter i Chustil.

Handynastiets tidlige herskere romantiserte Chus kultur, noe som ansporte til fornyet interesse for flere av dens kulturelementer, som poesiformen Chu Ci. Bevis på sterk kulturell innflytelse fra Chu under Handynastiets tidlige år finnes i Mawangdui. konfucianske vitenskapsmenn så på Chus kultur med avsmak, og kritiserte dens musikk og sjamanistiske ritualer.

Chukunsten oppviser stor variasjon innen farge og form, særskilt når det gjelder lakktrearbeidene. Rød- og svartfarget lakk benyttes mest. Silkevev fikk også høy standard, da man skapte lette klesplagg med lett formgivning. Det finnes eksempel på disse saker, bevarte i vannfylte graver (dette bevarte lakksakene, som lett avflakes i tørr tilstand) og i graver forseglet med kull og hvit leire (som bevarte alle ting meget vel, ettersom hvit leire er svært tettsluttende). Mawangdui er det beste eksempelet på en velforseglet grav.

Som en sørlig stat var Chu nær Wu- og Yueinfluenser. I Chu ble det produsert brede bronsesverd som lignet Wu- og Yuesverdene, men ikke var like detaljerte. Chu benyttet også det vanskelig tilgjengelige skriftspråk som kalles «fugler og mark» (鸟虫文}, som var vanlig i Wu- och Yuestatene.

Chu lå i et område med mange elver, så man skapte der et effektivt båttransportsystem, trukket av vogner. Disse er avbildede på bronsegjenstander med gullinnlegg, som gjelder handelsbestemmelsene omkring hovedstaden Ying.

Noen personer fra Chu[rediger | rediger kilde]

  • Den kjente poeten Qu Yuan kom fra Chu. Han var regjeringstjenestemann og patriot, og han hadde propagert for å alliere seg og slå seg sammen med andre stater, for å bekjempe det fremvoksende Qins makt, men uten og få gjennomslag for det. Han ble i stedet forvist av kongen av Chu. Etter tradisjonen ble han, da han fikk høre om Qins invasjon, så nedbrutt at han begikk selvmord i elven Miluo. Duanwufestivalen feires til minne av hans død for sitt land.
  • Krigerkongen Xiang Yu, også kjent som «Vestre Chus overherre»; han knuste hver eneste Qinarmé sendt mot ham, og var også rival til Handynastiets grunnlegger Liu Bang. Han var fryktet på slagmarken, men arrogansen første til hans fall.
  • Handynastiets grunnlegger Liu Bang. Han ble født i grevskapet Pei i nåværende Xuzhou, som ligger i det nordlige Jiangsu. Han var en intelligent statsmann og hersker samt beseiret militærgeniet Xiang Yu gjennom sin evne til å attrahere og føre befalet over dugelige generaler og allierte. Etter grunnleggelsen av det vestlige Handynasti begynte interessen for Chukulturen å blomstre under Liu Bang.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Defining Chu: Image And Reality In Ancient China, Edited by Constance A. Cook and John S. Major, ISBN 0-8248-2905-0
  • So, Jenny F., Music in the Age of Confucius, ISBN 0-295-97953-4
  • Cook, Constance. Death in Ancient China: The Tale of One Man's Journey. Leiden: Brill, 2006 ISBN 90-04-15312-8