Christoforos Schuff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christoforos Schuff
Christoforos Schuff Mytilene 2016 P Avagiannos arr.jpg
Fr. Christoforos Schuff, 2016
FødtChristopher Michael Schuff
6. februar 1979Rediger på Wikidata (41 år)
SacramentoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse prest, småbruker, lektor, artist, komponist
Nasjonalitet USA, NorgeRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
KallenavnjustX
SjangerLåtskriver, Blues, Country
InstrumentGitar, vokal, slagverk, piano
StemmetypeBaryton
Aktive år1999 - idag
PlateselskapCellar Records Scandinavia
IMDbIMDb

Christoforos Schuff (født 6. februar 1979 i Sacramento i California) er en amerikansk ortodoks prest[1][2], musiker, autodidakt kunstner[3][4][5] og deltaker i offentlig debatt om tro og kultur[6] og en forkjemper for fred,[7] rettferdighet, menneskerettigheter og religionsdialog.[8][9] Han har utdanning både fra Norge, USA og Hellas innen teologi, språkfag, musikk, historie, pedagogikk og økologisk landbruk.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Schuff ble født i Carmichael i Sacramento County i California som sønn av John W. Schuff og Lynn M. Mapes. Han har én eldre bror, men i ungdomsårene levde han også periodevis sammen med en fosterfamilie med fem søsken[10].

Samfunnsengasjement[rediger | rediger kilde]

Med utgangspunkt i sitt samfunnsengasjement og livssyn har Schuff vært profilert i media flere ganger siden 2006[11][12][13][14][15], der han blant har blitt tegnet opp for å være opptatt av en bærekraftig og enkel livsstil[16], økologi og rettferdighet. Schuff ble profilert i livssynsprogrammet Åpen himmelNRK i 2011[17] og igjen i 2012 og 2013 i en ny versjon som del av programmet UnderveisNRK[18]. Av ideologiske grunner eier ikke Schuff bil, selv om han og familien har vært bosatt landet i en årrekke[19]. Han beksrives ofte som «litt uortodoks»[20] og en artikkel i avisen Vårt land 2006[21] fikk tittelen «Ikke helt ortodoks» og våren 2011 ble han beskrevet av NRK som «Svartkledt og fargerik»[22]. Høsten 2010 var han involvert i en kirkeasylsak[23][24] da en serbisk familie fra Kosovo gikk i asyl hos den ortodokse menigheten på Greipstad i Songdalen. Han blir ellers rådspurt fra tid til annen i flere media i spørsmål om etikk[25][26], ortodoks historie, tro, tradisjon[27][28] og siden 2010 i saker angående romfolk i Norge[29][30][31].

Han har uttalt seg positivt om retten til homofilt ekteskap etter sekulær lov, samtidig som han understreker at det må respekteres at trossamfunnene vil holde seg til egen tro og praksis innad[32]. Han har også vært involvert i flere saker angående romfolk (eller romanifolket) i Norge[33][34][35][36], bl.a. i forhold til deres menneskerettigheter, likebehandling og gjennom å formidle arbeid[37][38][39][40][41]. Schuff har arbeidet med flyktninger på Lésvos[42][43] og fra oktober 2015 - mars 2016 fungerte han som koordinator for en transittleir for flyktninger i Sykaminea-området på Lésvos i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)[44][45][46][47].

Christoforos Schuff blir arrestert foran Stortinget etter en demonstrasjon, april 2016

Schuff ble arrestert under en fredelig markering foran Stortinget 10. april, 2016 sammen med 5 andre demonstranter[48]. Alle, inkludert Schuff, ble satt på glattcelle og løslatt senere på natten 11. april, 2016. Siden Schuff har nektet å vedta boten av ideologiske grunner er det foreløpig uklart om han må sone i fengsel[49]. Markeringen skulle belyse flyktningsituasjonen i Norge og Europa og være en protestaksjon mot asylinnstramningene. Ifølge avisen Vårt Land hadde det gått ca. 30 år siden siste gang en prest ble arrestert for en politisk markering i Norge[50].

I mars 2013 mottok Schuff Fokusprisen (diakoniprisen) fra Diakoniforbundet i Agder og Telemark for sitt engasjement for og sin solidaritet med utsatte eller vanskeligstilte grupper[51]. I 2015 ble han tildelt Brobyggerprisen av Norske kirkeakademier for sitt engasjement for fattige[52][53][54]. På Martin Luther King Day 2017 mottok han Ikkevoldsprisen bl.a. for han engasjement for "hans sterke engasjement for fred og rettferdighet...hans uredde og modige meningsytringer, blant annet (gjennom) bruk av ikkevoldelige demonstrasjoner..."[55].

Musikk[rediger | rediger kilde]

Schuff, som ofte opptrer sammen med kona, har gitt ut tre plater med egen musikk og en rekke singler. Sammen bruker de navnet «Simpleminded»[56][57], men som enkelt artist bruker han bl.a. navnet «Padre X»[58][59] eller «Chris Padrino». En del av hans musikk kjennetegnes bl.a. av samfunnsengasjement basert i et kristent livssyn. Blant komposisjonene hans finner man anti-krigssangene «God damn the war»[60][61] og rap-singelen «War and More»[62] fra 2011. Singelen «My friend» [63] fra 2009 handler om en barndomsvenn som sitter inne på livstid i USA.

Annen kulturvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Schuff har bidratt på flere kunstutstillinger de siste årene med egne bilder og verk, bl.a. i samarbeid med Alfred Vågsvold [64][65]. Han har gjort voiceover-arbeid for flere prosjekter, blant annet i barnefilmen Yohan - barnevandre og i dokumentarfilmen Med rett til å kapre, som ble sendt på NRK. Schuff spilte inn en cameo-opptreden i serien Okkupert, sesong 1, episode 6[66] som gikk på TV 2 og som senere ble innkjøpt av Netflix.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

I 2000 giftet Schuff seg med Hildegunn Marie Tønnessen og paret flyttet til Norge samme år og sammen har de tre barn[67]. Familien har bodd tidligere lengre perioder i Hellas siden 2001[68]. Han har snakket en rekke ganger offentlig om hans kamp med sinne [69]. Høsten 2017 søkte han om seperasjon[70] og skilsmisse ble innvilget i 2018[71]. Etter seperasjonen og skilsmissen har Schuff vanlig samvær med sine barn[70]. Han giftet seg med Helene Harstad i mai 2019Sicilia[72]. Han er bosatt på Greipstad i Vest-Agder[70].

Helse[rediger | rediger kilde]

16. januar 2013 kom det fram i et intervju med Fædrelandsvennen at den ortodokse presten var blitt kreftsyk[73] med diagnosen follikulært lymfom[74], som regnes for å være en uhelbredelig[75] form for lymfekreft.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • The Cry (2001)
  • The Call (2001)
  • Live (2003)
  • My Friend - singel (2009/2012)
  • God damn the war – singel (2011)
  • War and More – singel (2011)
  • Christmas Song – singel (2011)[76]
  • Recuerdo - singel (2012)
  • Hellige natt - singel (2014)[77] [48]
  • Para siempre - singel (2015), under artistnavnet Chris Padrino[78]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ecumenical Patriarchate[1]
  2. ^ Eksarkatet av Konstantinopel[2]
  3. ^ NRK 21. juni 2014 [3]
  4. ^ STREK Nr. 5 2014, s. 8 - 20
  5. ^ Kors:vei Nr. 3/2015 «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. oktober 2016. Besøkt 26. september 2016. 
  6. ^ Vårt land, 7. januar 2013 s. 3
  7. ^ Terminus Europe 7. april 2016 [4]
  8. ^ Fædrelandsvennen 10. april 2014 [5]
  9. ^ Tørst Vår 2016, s. 24 - 27 [6]
  10. ^ «Faderen på Greipstad» NRK, 17. april 2011[7]
  11. ^ NRK 29. september 2010 [8]
  12. ^ «God helg» (Fædrelandsvennen) 24. desember 2010 s. 1, 8 - 9
  13. ^ Fædrelandsvennen, 4. januar 2011, s. 23
  14. ^ Vårt Land, 28. mai 2011 s. 14 - 15, m.fl.
  15. ^ Fædrelandsvennen, 27. desember 2012, s. 16
  16. ^ NRK 23. desember 2008 [9]
  17. ^ «Faderen på Greipstad» NRK, 17. april 2011[10]
  18. ^ Underveis (9:12) - NRK 04.-.09 april, 2012[11]
  19. ^ STREK, Nr. 2, 2011, s. 19
  20. ^ Huffington Post 10. oktober 2016 [12]
  21. ^ Vårt land, 15. mars 2006 s. 26 - 27
  22. ^ NRK omtale 15. april 2011 [13]
  23. ^ NRK 21. oktober 2010 [14]
  24. ^ NRK 16. november 2010 [15]
  25. ^ NRK P1 31. august 2012
  26. ^ NRK P1 13. oktober 2012 [16]
  27. ^ Vårt land, 22. november 2011 (nettutgåve)[17][død lenke]
  28. ^ Vårt land, 24. november 2011, s.18
  29. ^ Fædrelandsvennen, 6. desember 2010 s. 7
  30. ^ NRK P1 16. juli 2012
  31. ^ NRK P1 21. desember 2012 [18]
  32. ^ Vårt land, 12. oktober 2011 s. 3, Nytt norsk kirkeblad nr 3-2013, s. 27 - 32
  33. ^ NRK 04. juni 2012 [19]
  34. ^ Fædrelandsvennen, 04. juni 2012 [20]
  35. ^ Ny tid 03. august 2012, «Ny Tid» nummer 27, 3. august-9. august
  36. ^ NRK P1 07. august 2012
  37. ^ Aftenbladet, 20. juli 2012 [21]
  38. ^ Fædrelandsvennen, 20. juli 2012 s. 1, 6 - 7
  39. ^ VG Nett, 20. juli 2012 [22]
  40. ^ Fædrelandsvennen, 21. juli 2012 s. 6
  41. ^ NRK 07. august 2012 [23], m.m.
  42. ^ NRK 25. september 2015 [24]
  43. ^ Vita 23. august 2016 [25]
  44. ^ Ethnos 24. november 2015 s. 1, 36 [26] Arkivert 11. mars 2016 hos Wayback Machine.
  45. ^ Associated Press 7. november 2015 [27]
  46. ^ Weser-Kurier 6. november 2015 [28] Arkivert 6. mars 2016 hos Wayback Machine.
  47. ^ Berliner Zeitung 4. november 2015 [29]
  48. ^ Fædrelandsvennen, 12. april 2016 s. 4
  49. ^ NRK, 17. april 2016 [30]
  50. ^ Vårt land, 12. april 2016, s.6
  51. ^ NRK 6. mars 2013[31]
  52. ^ Fædrelandsvennen, 17. mars 2015 [32]
  53. ^ NRK, 23. mars 2015 [33]
  54. ^ Norske kirkeakademier [34]
  55. ^ 10. januar 2017 Begrunnelse for tildeling av prisen
  56. ^ Fædrelandsvennen, 1. oktober 2012 s. 12
  57. ^ Fædrelandsvennen, 15. desember 2015 s. 22
  58. ^ «God helg» (Fædrelandsvennen), 22. september 2012 s. 20 - 23
  59. ^ Fædrelandsvennen, 15. desember 2014 s. 22
  60. ^ Fædrelandsvennen, 15. desember 2014 s. 22
  61. ^ «God damn the War» musikkvideo[35]
  62. ^ «War and More» musikkvideo[36]
  63. ^ «My Friend» musikkvideo[37]
  64. ^ Dagen 13. juni 2014 [38]
  65. ^ NRK 21. juni 2014 [39]
  66. ^ IMDb-database[40]
  67. ^ «Faderen på Greipstad» NRK, 17. april 2011[41]
  68. ^ Ethnos 24. november 2015 s. 1, 36 [42] Arkivert 11. mars 2016 hos Wayback Machine.
  69. ^ Tørst Spring 2016, pp. 24 - 27
  70. ^ a b c Birgitte Hoff Lysholm (25. desember 2017). «De vet at de snart skal dø» (norsk). Dagbladet. Arkivert fra originalen 8. januar 2018. Besøkt 8. januar 2018. 
  71. ^ Aase, Inger Marie (red.) "Å komme til seg selv", Efrem forlag, s. 277–287
  72. ^ Fædrelandsvennen, 29. juni 2019 s. 51
  73. ^ Fædrelandsvennen, 16. januar 2013 s. 10 [43]
  74. ^ KK, 2. september 2016 s. 102 - 104 [44] Arkivert 22. september 2016 hos Wayback Machine.
  75. ^ MacMillan Cancer Support - Follicular Lymphoma (hentet 16. januar 2013) [45]
  76. ^ P1 NRK, SørlandsScenen 21. desember 2011
  77. ^ NRK Sørlandet, 15. desember 2014 [46]
  78. ^ «Para siempre» musikkvideo[47]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • NRK-artikkel «Presten som må protestere»[49]
  • Tørst-artikkel «Opplysning i svart» (på engelsk)[50]


Forrige mottaker:
Flerkulturelt kirkelig nettverk
Brobyggerprisen
(2015 (sammen med Lasse Gran))
Neste mottaker:
Ivar Skippervold