Chris O'Moore

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Christine Harstad Schuff»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Chris O'Moore
justXx,
Chris OMoore painting at easel 2023.jpg
O'Moore i mars 2023
FødtChristopher Michael Schuff
6. feb. 1979Rediger på Wikidata (44 år)
Sacramento, CaliforniaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Musiker, menneskerettsaktivist, offentlig personRediger på Wikidata
Utdannet ved Rio Americano High SchoolRediger på Wikidata
Nasjonalitet USA, NorgeRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerLåtskriver, Blues, Country
InstrumentGitar, vokal
StemmetypeBaryton
Aktive år1999–
PlateselskapCellar Productions
Nettstedhttp://www.chrisomoore.eu
IMDbIMDb
Chris O'Moore på Commons

Chris O'Moore (tidligere Christoforos Schuff; født 6. februar 1979 i Sacramento i California) er en amerikansk artist, skribent, kunstner[1][2][3][4][5][6][7][8] og tidligere ortodoks prest.[9][10][11] Han flyttet til Norge i 2000, og har markert seg som deltaker i offentlig debatt om tro og kultur[12] og som en talsperson for fred, rettferdighet, menneskerettigheter og religionsdialog.[13][14][15][16][17] Han har utdanning både fra Norge, USA og Hellas innen teologi, språkfag, likestilling og rettsvitenskap, musikk, historie, pedagogikk og økologisk landbruk og er sertifisert Combat Medic som har frivillig deltatt i evakueringsarbeid ved fronten i Ukraina i 2022 og 2023 [18].

Biografi[rediger | rediger kilde]

O'Moore ble født i Carmichael i Sacramento County i California som barn av John W. Schuff og Lynn M. Mapes. Han har én eldre bror, men i ungdomsårene levde han også periodevis sammen med en fosterfamilie med fem søsken.[19][20]

Samfunnsengasjement[rediger | rediger kilde]

Med utgangspunkt i sitt samfunnsengasjement og livssyn har O'Moore figurert i media flere ganger siden 2006[21][22][23][24][25], blant annet som stemme for en bærekraftig og enkel livsstil, økologi og rettferdighet.[26] Schuff ble profilert i livssynsprogrammet Åpen himmel på NRK i 2011[20][19] og igjen i 2012 og 2013 i en ny versjon som del av programmet Underveis på NRK[27]. Av ideologiske grunner hadde familien Schuff ikke bil, selv om de i en årrekke bodde på landsbygda.[28] O'Moore ble ofte beskrevet som en «litt uortodoks» prest,[29] og en artikkel i avisen Vårt land 2006 fikk tittelen «Ikke helt ortodoks». Våren 2011 ble han beskrevet av NRK som «Svartkledt og fargerik».[19] Høsten 2010 var hun involvert i en kirkeasylsak[30][31] da en serbisk familie fra Kosovo gikk i asyl hos den ortodokse menigheten på Greipstad i Songdalen. Hun blir ellers rådspurt fra tid til annen i flere media i spørsmål om etikk[32][33], ortodoks historie, tro, tradisjon[34][35] og siden 2010 i saker angående romfolk i Norge.[36][37][38]

Som daværende ortodoks prest hadde han uttalt seg positivt om retten til samkjønnet ekteskap og engasjert seg for LHBT-rettigheter[39]. Hans engasjement for dette temaet og hans ytringer og syn på kjønn og seksualitet førte til at han ble suspendert fra embetet i 2017. Hun har også vært involvert i flere saker angående romfolk (eller romanifolket) i Norge[40][41][42][43], bl.a. i forhold til deres menneskerettigheter, likebehandling og gjennom å formidle arbeid.[44][45][46][47] O'Moore har arbeidet med flyktninger på Lésvos[48][49] og fra oktober 2015 - mars 2016 fungerte han som koordinator for en transittleir for flyktninger i Sykaminea-området på Lésvos i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).[50][51]

Christine Harstad Schuff blir arrestert foran Stortinget etter en demonstrasjon, april 2016

O'Moore ble arrestert under en fredelig markering foran Stortinget 10. april, 2016 sammen med 5 andre demonstranter[52]. Han nektet å vedta boten av ideologiske grunner.[53]. Markeringen skulle belyse flyktningsituasjonen i Norge og Europa og være en protestaksjon mot asylinnstramningene. Ifølge avisen Vårt Land hadde det gått ca. 30 år siden siste gang en prest ble arrestert for en politisk markering i Norge.[54]

I mars 2013 mottok O'Moore Fokusprisen (diakoniprisen) fra Diakoniforbundet i Agder og Telemark for sitt engasjement for og sin solidaritet med utsatte eller vanskeligstilte grupper.[55] I 2015 ble han tildelt Brobyggerprisen av Norske kirkeakademier for sitt engasjement for fattige.[56][57][58] På Martin Luther King Day 2017 mottok han Ikkevoldsprisen bl.a. for hans "sterke engasjement for fred og rettferdighet...uredde og modige meningsytringer, blant annet (gjennom) bruk av ikkevoldelige demonstrasjoner..."[59].

Musikk[rediger | rediger kilde]

O'Moore har gitt ut tre plater med egen musikk og en rekke singler og opptrådte tidligere tidvis sammen med sin eks-kone som «Simpleminded»[60][61]. Som scenekunstner bruker han navnet «justXx»[62][63]. En del av hans musikk kjennetegnes bl.a. av samfunnsengasjement og blant komposisjonene hans finner man anti-krigssangene «God damn the war»[64] og rap-singelen «War and More»[65] fra 2011. Singelen «My friend» fra 2009 handler om en barndomsvenn som ble dømt for drap i USA.

Kunst og annen kulturvirksomhet[rediger | rediger kilde]

O'Moore har bidratt til ei rekke kunstutstillinger siden 2012 med egen billedkunst, installasjonsverk, kunstfilm og performance, blant annet i samarbeid med Alfred Vågsvold, med Pride Art i nyere tid med utstillinger på blant annet Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Design og arkitektur Norge, Kulturkirken Jakob og ved Bomuldsfabriken Kunsthall sitt galleri i Arendal [66][67][68] Han har gjort voiceover-arbeid for flere prosjekter, blant annet i barnefilmen Yohan - barnevandre og i dokumentarfilmen Med rett til å kapre, som ble sendt på NRK. Schuff spilte inn en cameo-opptreden i serien Okkupert, sesong 1, episode 6 som gikk på TV 2 og senere på Netflix.[69]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

I 2000 giftet O'Moore seg med Hildegunn Marie Tønnessen. Paret flyttet til Norge samme år, og har tre barn sammen.[20] Fra 2001 bodde familien i Hellas i flere lengre perioder. O'Moore har en rekke ganger fortalt offentlig om sine tidligere utfordringer med sinnemestring og har talt for mer åpenhet rundt psykisk helse.[14] Høsten 2017 søkte han om separasjon,[70] og i 2018 ble skilsmissen innvilget.[71] O'Moore giftet seg med Helene Harstad på Sicilia i mai 2019.[72] Han er bosatt på i Kristiansand.

16. januar 2013 kom det fram i et intervju med Fædrelandsvennen at han var blitt kreftsyk med diagnosen follikulært lymfom, som regnes for å være en uhelbredelig form for lymfekreft.[73]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 2001 The Cry
  • 2001 The Call
  • 2003 Live
  • 2009/2012 My Friend (singel)
  • 2011 God damn the war (singel)
  • 2011 War and More (singel)
  • 2011 Christmas Song (singel)[74]
  • 2012 Recuerdo (singel )
  • 2014 Hellige natt (singel)[75]
  • 2015 Para siempre (singel ), under artistnavnet Chris Padrino[76]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jakobsen, Marianne (21. juni 2014). «Gjennom romfolks kameralinse». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  2. ^ STREK Nr. 5 2014, s. 8 - 20
  3. ^ Kors:vei Nr. 3/2015 «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. oktober 2016. Besøkt 26. september 2016. 
  4. ^ Lillesands-Posten, 16. juni 2020 s. 25
  5. ^ Lillesands-Posten, 19. juni 2020 s. 5
  6. ^ Agderposten, 20. juni 2020 s. 50
  7. ^ Lillesands-Posten, 23. juni 2020 s. 20 - 21
  8. ^ Grimstad Adressetidende, 8. august 2020 s. 17
  9. ^ «Οικουμενικό Πατριαρχείο | Ecumenical Patriarchate» (gresk). Besøkt 22. januar 2021. 
  10. ^ «Archevêché des églises orthodoxe de tradition russe en Europe occidentale -». www.exarchat.eu. Besøkt 22. januar 2021. 
  11. ^ Grimstad Adressetidende, 11. juni 2020 s. 16
  12. ^ Vårt land, 7. januar 2013 s. 3
  13. ^ «Padre X : le rap, la croix et la bannière». Terminus Europe (fransk). 17. mars 2016. Arkivert fra originalen 27. september 2016. Besøkt 22. januar 2021. 
  14. ^ a b Tørst Vår 2016, s. 24 - 27 [1]
  15. ^ 10085378 (2016). «Opplysning i svart». Issuu (norsk). Magasinet Tørst. Besøkt 22. januar 2021. 
  16. ^ Jakobsen, Marianne (11. juli 2017). «– Vil gå kledd i svart så lenge det er urettferdighet i verden». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  17. ^ Skår, Kari Løberg (17. april 2016). «Presten som må protestere». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  18. ^ Fædrelandsvennen, 6. februar 2023 [2]
  19. ^ a b c «Svartkledt og fargerik». arkiv.nrk.no. 2011. Besøkt 22. januar 2021. 
  20. ^ a b c «Faderen på Greipstad». 2011. Besøkt 22. januar 2021 – via nrk.no. 
  21. ^ Heggheim, Sander (29. september 2010). «Her velsignar presten ølet». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  22. ^ «God helg» (Fædrelandsvennen) 24. desember 2010 s. 1, 8 - 9
  23. ^ Fædrelandsvennen, 4. januar 2011, s. 23
  24. ^ Vårt Land, 28. mai 2011 s. 14 - 15, m.fl.
  25. ^ Fædrelandsvennen, 27. desember 2012, s. 16
  26. ^ Jakobsen, Marianne (23. desember 2008). «Ortodoks jul». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  27. ^ Underveis (9:12) - NRK 04.-.09 april, 2012[3]
  28. ^ STREK, Nr. 2, 2011, s. 19
  29. ^ «Η φιλία του Δημήτρη (που από τα 14 δήλωνε κορίτσι) με τον πατέρα Χριστόφορο, η Συκαμιά και το προσφυγικό». Huffington Post Greece (gresk). 10. oktober 2016. Besøkt 22. januar 2021. 
  30. ^ NRK 21. oktober 2010 [4]
  31. ^ NRK 16. november 2010 [5]
  32. ^ NRK P1 31. august 2012
  33. ^ NRK P1 13. oktober 2012 [6]
  34. ^ Vårt land, 22. november 2011 (nettutgåve)[7][død lenke]
  35. ^ Vårt land, 24. november 2011, s.18
  36. ^ Tegnander, Pål (21. desember 2012). «Få tiggere igjen på Sørlandet». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  37. ^ NRK P1 16. juli 2012
  38. ^ Fædrelandsvennen, 6. desember 2010 s. 7
  39. ^ Vårt land, 12. oktober 2011 s. 3, Nytt norsk kirkeblad nr 3-2013, s. 27 - 32
  40. ^ NRK 04. juni 2012 [8]
  41. ^ Fædrelandsvennen, 04. juni 2012 [9] Arkivert 17. oktober 2014 hos Wayback Machine.
  42. ^ Ny tid 03. august 2012, «Ny Tid» nummer 27, 3. august-9. august
  43. ^ NRK P1 07. august 2012
  44. ^ Heggheim, Sander (7. august 2012). «Her får romfolket jobb». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  45. ^ «Ortodoks prest gir romfolk arbeid». www.vg.no. 20. juli 2012. Besøkt 22. januar 2021. «- Arbeid er en viktig faktor hvis man vil ut av en tilværelse som tigger, sier presten, Christoforos Schuff.» 
  46. ^ Fædrelandsvennen, 21. juli 2012 s. 6
  47. ^ Fædrelandsvennen, 20. juli 2012 s. 1, 6 - 7
  48. ^ Skår, Kari Løberg (25. september 2015). «Vanskelige dager på Lesvos». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  49. ^ Biella, Daniele (23. august 2016). «Benvenuti a Lesbo, dove sorge il muro invisibile d'Europa». Vita (italiensk). Besøkt 22. januar 2021. 
  50. ^ Zeitung, Berliner. «Griechische Insel im Mittelmeer: Im Zehnminutentakt retten Helfer auf Lesbos Flüchtlinge». Berliner Zeitung (tysk). Besøkt 22. januar 2021. 
  51. ^ Knief, Alexandra. «Griechenland will Hotspots einrichten». WESER-KURIER (tysk). Besøkt 22. januar 2021. 
  52. ^ Fædrelandsvennen, 12. april 2016 s. 4
  53. ^ NRK, 17. april 2016 [10]
  54. ^ Vårt land, 12. april 2016, s.6
  55. ^ Nilsen, Anne Torhild (6. mars 2013). «Fokusprisen til fader Christoforos». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  56. ^ «Fikk pris for arbeid blant fattige». Fædrelandsvennen. 17. mars 2015. Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 22. januar 2020. 
  57. ^ «Brobyggerpris til prest». Distriktsnyheter Sørlandet. 23. mars 2015. Besøkt 22. januar 2021 – via nrk.no. 
  58. ^ «Brobyggerprisen 2015». Norske kirkeakademier (NKA). 30. mars 2015. Besøkt 22. januar 2021. 
  59. ^ 10. januar 2017 Begrunnelse for tildeling av prisen
  60. ^ Fædrelandsvennen, 1. oktober 2012 s. 12
  61. ^ Fædrelandsvennen, 15. desember 2015 s. 22
  62. ^ «God helg» (Fædrelandsvennen), 22. september 2012 s. 20 - 23
  63. ^ Fædrelandsvennen, 15. desember 2014 s. 22
  64. ^ Fædrelandsvennen, 15. desember 2014 s. 22
  65. ^ «War and More» musikkvideo[11]
  66. ^ Jakobsen, Marianne (21. juni 2014). «Gjennom romfolks kameralinse». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  67. ^ «Stiller ut romfolks egne bilder». dagen.no (norsk). 13. juni 2014. Arkivert fra originalen 28. januar 2021. Besøkt 22. januar 2021. 
  68. ^ "Queer Spirit: fortellinger om skeiv tro, spiritualitet og meningen med livet", 2022, s.20
  69. ^ «Okkupert». 1. november 2015. Besøkt 22. januar 2021. 
  70. ^ Birgitte Hoff Lysholm (25. desember 2017). «De vet at de snart skal dø» (norsk). Dagbladet. Arkivert fra originalen 8. januar 2018. Besøkt 8. januar 2018. 
  71. ^ Aase, Inger Marie (red.) "Å komme til seg selv", Efrem forlag, s. 277–287
  72. ^ Fædrelandsvennen, 29. juni 2019 s. 51
  73. ^ Kristensen, Eivind; Kristensen, Eivind (15. januar 2013). «Er uhelbredelig kreftsyk». fvn.no. Besøkt 22. januar 2021. 
  74. ^ NRK P1, SørlandsScenen 21. desember 2011
  75. ^ Aateigen, Janne (15. desember 2014). «Nestekjærlighet i ord og toner». NRK. Besøkt 22. januar 2021. 
  76. ^ «Chris Padrino - YouTube». www.youtube.com. Besøkt 22. januar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Flerkulturelt kirkelig nettverk 		Brobyggerprisen
(2015 (sammen med Lasse Gran))
 Neste mottaker:
Ivar Skippervold
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Chris_O%27Moore&oldid=23395794»