Burjatia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Burjat»)
Burjatia
Республика Бурятия / Respublika Burjatija (ru)
Буряад Улас / Burjaad Ulas (bua)

Flagg

Våpen

FlaggVåpen
LandRusslands flagg Russland
Føderal kretsDen fjernøstlige FK
Økonomisk regionØst-Sibir
StatusRepublikk
Grunnlagt21. april 1992
HovedstadUlan-Ude
TidssoneUTC+08.00
Areal
 – Totalt
rangert som nr. 15
351 300 km²
Befolkning
 – Totalt
rangert som nr. 56
981 238
Bef.tetthet2,81 innb./km²
Grunnlagt30. mai 1923
NettsideNettside
Politikk
OverhodeAleksey Tsydenov
Beliggenhet
Burjatia i Russland
Burjatia i Russland
Kart
Burjatia
53°48′00″N 109°20′00″Ø

Burjatia er en av Russlands republikker og ligger midt i den sørlige delen av Sibir, ved østkysten av Bajkalsjøen. Den navngivende folkegruppen er burjater, som snakker burjatisk, et av de mongolske språk. Deres andel av befolkningen er imidlertid bare på 30 prosent, grunnet lengre tids russisk tilvandring.

Republikken grenser mot Irkutsk oblast i nord, Zabajkalskij kraj i øst, Mongolia i sør og Tuva i vest.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hellegravmonumenter finnes i det nordlige, sentrale og vestre Mongolia, Indre Mongolia, nordøstre Kina, og området sør og øst for Bajkalsjøen - i sistnevnte område er Burjatia. Innbyggerne i dette kulturområdet var mongoler.[1][2] Xiongnuriket (209 f.Kr.-93 e.Kr.) hadde senere herredømmet over Burjatias område - hvem xiongnuene var, er omdiskutert blant forskerne.

Merkitmongolene bebodde elvedalene til Selenge og Orkhon (nedre del). De ble etter alt å dømme absorbert av andre mongolske stammer (oirater, burjater) og andre som flyktet til kiptsjakerne ble innblandet med dem. Etter Yuandynastiets fall ble de en klan av et banner i Nordlige Yuan. Merkitene var den dominerende gruppen i det senere Burjatia.

Fra 800-tallet og frem til 1200-tallet levde Khori-Tümed-mongolene vestenfor Bajkalsjøen. På 1200-tallet var de å finne sør for det moderne Irkutsk og sørøst i det moderne Burjatia.[3] I 1207 besluttet Djengis Khan, som hadde lagt under seg Khori-Tumed-folket, å flytte nendel av disse gruppene sørover, og de slo seg etter hvert ned i Indre Mongolia.

Bayadmongolene bodde vest for Selenge, og de forflyttet seg sørvestover på 1600-tallet.

Bargamongolene delte de samme 11 klaner om også Khori-Burjatene var inndelt i, og de var de hovedsakelige beboere av Bargujin Töhöm (det moderne nordlige Burjatia).[3] De dukket først opp i Burjatia under navnet Bairgu på 500-600-tallet. Flesteparten av Khori-Bargaene flyttet til området mellom elven Ergune og De store Khinganfjellene hvor de ble undersåtter under daurerne og solonerne (evenkene). En stor gruppe barga-khorier flyktet tilbake østover til Onon-elven i 1594. Da Qing-dynastiet angrep kosakkene ved elvene Ergune og Sjilka årene 1685-89, ble barga-mongolene øst for Ergune deportert til Indre Mongolia.

Russisk kolonisering ble innledet på 1600-tallet da russiske gullgravere og pelsjegere søkte seg til området. Burjatia ble russisk ved Nertsjinsktraktaten i 1689 og Kjachtatraktaten 1727, da Qing-dynastiet gav avkall på territoriet på begge sider av Bajkalsjøen.

I 1923 ble den burjatisk-mongolske autonome sosialistiske sovjetrepublikk opprettet, som en del av Sovjetunionen, ved sammenslåing av de to burjat-mongolske og mongol-burjatiske oblaster, som ennå tidligere hadde utgjort guvernementet Bajkal (Pribajkalskaja gubernija). For å svekke burjatene ble i 1937 et antall fylker (rajon) avskilt fra republikken og gjort til de burjatiske autonome okrugene Ust-Orda og Aga, samtidig som visse andre områder ikke ble medtatt. Omkring 10 000 burjater ble drept for å knekke den burjatiske nasjonalismen. I 1958 ble «mongolsk» tatt bort fra navnet.

Den burjatiske autonome sosialistiske sovjetrepublikken erklærte seg selvstendig fra Sovjetunionen i 1990, og tok navnet republikken Burjatia i 1992. Burjatias nye konstitusjon ble vedtatt av parlamentet, Folkets hural, i 1994. I 1995 ble det inngått en bilateral avtale med Den russiske føderasjon.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Burjatias grunnlov ble innført 22. februar 1994. Nasjonalforsamlingen kalles Folkets Khural og har 65 medlemmer som velges for fire år.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Burjater, et mongolfolk i det sørlige Sibir

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ N. Navaan: Bronze Age of Eastern Mongolia
  2. ^ History of Mongolia, Volume I, 2003
  3. ^ a b History of Mongolia, Volume II, 2003

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]