Brenner Paris?

Brenner Paris?
orig. Paris brûle-t-il ?
	Generell informasjon
Genre	Drama, krig
Utgivelsesår	1966
Nasjonalitet	Frankrike, USA
Varighet	175 min.
Språk	Fransk, engelsk
	Bak kamera
Regi	René Clément
Manus	Gore Vidal, Francis Ford Coppola, Jean Aurenche, Pierre Bost, Claude Brulé, Yves Boisset
Tema	Andre verdenskrig
Produsent(er)	Paul Graetz
Musikk	Maurice Jarre
Foto	Marcel Grignon
Klipp	Robert Lawrence
	Foran kamera
Medvirkende	Jean-Paul Belmondo, Charles Boyer, Leslie Caron, Jean-Pierre Cassel, George Chakiris, Bruno Cremer, Claude Dauphin, Alain Delon, Kirk Douglas, Glenn Ford, Gert Fröbe, Daniel Gélin, Hannes Messemer, Harry Meyen, Yves Montand, Anthony Perkins, Michel Piccoli, Wolfgang Preiss, Claude Rich, Simone Signoret, Robert Stack, Jean-Louis Trintignant, Pierre Vaneck, Orson Welles, Helmuth Schneider, Pierre Dux, Billy Frick, Ernst Fritz Fürbringer, Konrad Georg, Joachim Hansen, Günter Meisner, Sacha Pitoëff, Serge Rousseau, Marie Versini, Bernard Fresson, Pierre Collet, Michael Lonsdale, Paul Crauchet, Félix Marten, Georges Staquet, Georges Géret, Jean Négroni, Michel Etcheverry, E. G. Marshall, Billy Kearns, Claus Holm, Karl-Otto Alberty
	Annen informasjon
Farve/s.hv	Farger
Filmselskap	Paramount Pictures
Premiere(r)	1966
	Eksterne lenker
	IMDb ;

Brenner Paris? (fransk tittel: Paris brûle-t-il ?) er en fransk-amerikansk krigsfilm fra 1966 regissert av René Clément. Filmen omhandler frigjøringen av Paris under andre verdenskrig.

Filmen ble innspilt i Frankrike, men ble vist både i engelsk og fransk språkdrakt.

Handling

Handlingen bygger på virkelige hendelser.

Kort tid etter at Adolf Hitler i 1944 har blitt utsatt for et attentat, det mislykkede 20. juli-attentatet, utnevner han general Dietrich von Choltitz til militær-guvernør over det okkuperte Paris. Hitler tror at Choltitz vil adlyde hans ordre om at de allierte aldri skal få ta kontroll over Paris; før skal de tyske styrkene ødelegge byen fullstendig. Den franske motstandsbevegelsen får vite at de allierte planlegger ikke å innta Paris, men i stedet sette kursen direkte mot Tyskland. De ulike fraksjonene innenfor motstandsbevegelsen reagerer forskjellig på denne nyheten. Gaullistene, anført av Jacques Chaban-Delmas, ønsker å vente og se hva som skjer. Men kommunistene, med oberst Rol-Tanguy som leder, ønsker å ta affære selv.

I utgangspunktet er Choltitz innstilt på å følge Hitlers ordre om å utjevne hele byen. Han gir Luftwaffe ordre om å begynne å bombe bygninger. Men han trekker ordren tilbake etter oppfordring fra en svensk konsul, som påpeker risikoen for at slike bombetokt også vil ødelegge kulturelt uvurderlige bygninger i nærheten – deriblant Notre-Dame. Choltitz godtar et tilbud om våpenhvile fra motstandsbevegelsen (i realiteten fremsatt av den gaullistiske fraksjonen), men kommunistene ønsker å fortsette kampen, til tross for mangel på ammunisjon. Det blir oppdaget at tyskerne planlegger å ødelegge hele Paris. Eiffeltårnet og andre landemerker blir rigget med sprengstoff. Et sendebud fra en motstandsbevegelse blir sendt over fiendens linjer, for å få kontakt med amerikanerne.

Han informerer de allierte om at motstandsbevegelsen allerede har tatt kontroll over deler av hovedstaden, og ber amerikanerne om støtte for å hindre at opprøret blir slått ned av tyskerne – slik det tidligere hadde skjedd i Warszawa. Sendebudet legger til at Frankrike aldri vil tilgi de allierte hvis de tillater fullstendig ødeleggelse av Paris. Den amerikanske generalen Omar Bradley gir ordre om at de allierte styrkene skal sette kursen mot Paris. Da det blir klart at de tyske troppene står under et enda større press enn tidligere, forsinker Choltitz ordren om å ødelegge Paris. Han tror Hitler har blitt sprø, og at Tyskland i realiteten har tapt krigen. Å legge Paris øde vil dermed være en fullstendig meningsløs handling.