Jacques Chaban-Delmas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jacques Chaban-Delmas
Jacques Chaban-Delmas.jpg
Født Jacques Delmas
7. mars 1915
Paris
Død 10. november 2000
Paris
Utdannelse Faculté de droit de Paris, Lycée Lakanal, Institut d'études politiques de Paris
Parti Rassemblement pour la République, Union des démocrates pour la République, Parti républicain, radical et radical-socialiste, Union pour la nouvelle République, Rassemblement du peuple français
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling
Utmerkelser kommandør av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, medlem av Frigjøringsordenen, Kommandør av Leopolds IIs orden, kommandør av Isabella den katolskes orden, Médaille de la Résistance

Jacques Chaban-Delmas (født 7. mars 1915 i Paris, Frankrike – død 10. november 2000 i Paris) var en fransk gaullistisk politiker. Han var motstandsmann under annen verdenskrig, satt i flere regjeringer og var Frankrikes statsminister 1969–1972.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Chaban-Delmas kom fra en borgerlig familie, og studerte jus og politikk. Etter studietiden gjorde han militærtjeneste og virket en kort stund som journalist.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1941 arbeidet han i Ministeriet for industriproduksjon under Vichy-regimet. To år etter tilhørte han finansinspektørenes eksklusive kadre, men fungerte imidlertid samtidig under dekknavnet «Chaban» som kontaktmann for motstandsbevegelsen (Résistance) til Charles de Gaulle i London og senere i Alger. Som leder av de militære motstandsaksjoner for Comité français de la libération nationale var Chaban-Delmas aktiv i motstandsarbeidet. Som 29-årig ble han brigadegeneral i den franske arme og rykket etter en ukes kamp inn i Paris da hovedstaden ble befridd fra den tyske okkupasjon. Samme år ble han krigsminister i den nye franske regjering.

Han var fra første stund med i den gaullistiske bevegelse. I 1945 ble han generalsekretær for Informasjonsministeriet. Et år etter var Chaban-Delmas representant for det radikale parti i den franske nasjonalforsamling, men gikk etter kort tid over til det gaullistiske Rassemblement du peuple français (RPF).

Chaban-Delmas satt som minister for offentlige arbeider, transport og reiseliv fra juli 1954 til august 1955, Statsråd for bolig-og gjenoppbygging i september og november 1954. Ved årsskiftet 1957-1958 hadde han rollen som forsvarsminister for de bevæpnede franske styrker og i tillegg satt han som statsminister i Frankrike mellom 1969 og 1972.

Han fungerte som statsminister under den franske presidenten Georges Pompidou i perioden mellom 1969 og 1972. I tillegg, var han i nesten et halvt århundre, borgermester i havnebyen Bordeaux mellom 1947 og 1995, og han satt som minister for bystyret i Gironde, departementet som byen Bordeaux er en del av.

Chaban-Delmas deltok i grunnleggelsen av partiet Union pour la nouvelle République (UNR) og han ble valgt, mot president Charles de Gaulle vilje, til leder av den franske nasjonalforsamlingen. Han holdt denne stillingen frem til slutten av Charles de Gaulles presidentperiode i 1969. I motsetning til enkelte andre gaullister som f. eks. Jacques Soustelle, støttet han opp om Charles de Gaulles politikk for å få avsluttet den algeriske frigjøringskrigen mot Frankrike.

Chaban-Delmas pensjonerte seg fra det politiske liv i 1995, mot slutten av sin åttende periode som ordfører i byen Bordeaux. Han døde i 2000 i en alder av 75 år.

Stade Chaban-Delmas, som er en fotball og rugby-stadion i Bordeaux, er blitt oppkalt til ære for Jacques Chaban-Delmas.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Maurice Couve de Murville 
Frankrikes statsminister
Etterfølger:
 Pierre Messmer 
Forgjenger:
 Jean-Fernand Audeguil 
Borgermester i Bordeaux
Etterfølger:
 Alain Juppé