Alvheimfeltet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Boafeltet)
Hopp til: navigasjon, søk
Alvheim
Alvheim
Produksjonsskipet Alvheim
Beliggenhet Nordlige Nordsjø, Frigg og Heimdalområdet, Blokk 24/6 og 25/4
Operatør Det norske oljeselskap
Dato reserve 31. desember 2007
Produksjons-
periode
2008- 
Investering 12,8 milliarder NOK (pr.31. desember 2007)
Olje
Opprinnelig 27,50 MSm³
Gjenværende 25,20 MSm³
Gass
Opprinnelig 8,10 GSm³
Gjenværende 7,90 GSm³
Eiere
Det norske
ConocoPhillips
Lundin Norway
65 %
20 %
15 %

Alvheimfeltet (blokk 24/6 og 25/4) er et olje- og gassfelt som ligger i den nordlige delen av Nordsjøen nær grensen til britisk sektor og består egentlig av Boafeltet, Knelerfeltet og Kameleonfeltet. Deler av Boafeltet ligger i britisk sektor på blokk 9/15. Reservoaret består av sandstein fra tidlig tertiær.

Produksjonsskipet er plassert ca. 12 km vest av Heimdal Gassenter.

Havdypet i området er 120-130 meter.

Feltet[rediger | rediger kilde]

Alvheimfeltet ble funnet i 1998 og utvinningskonsesjon 088 BS og 036 C for blokkene 24/6 og 25/4 ble tildelt i 2003. Feltet ble godkjent utbygd av Kongen i statsråd 6. oktober 2004. Operatør er Det norske oljeselskap AS.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Reservoaret består av sandstein.

Utvinnbare reserver ble anslått ved innsending av plan for utbygging og drift til 23,5x106 Sm³ med olje og 5,7x109 Sm³ med gass, men er siden oppdatert til 27,5 millioner Sm³ olje og 8,1 milliarder Sm³ gass.

Utbyggingsløsningen[rediger | rediger kilde]

Feltet er bygd ut med brønnhoderammer på havbunnen som er knyttet opp til produksjonsskipet «Alvheim FPSO». Produksjonsskipet er 252 meter langt og 42 meter bredt, og har kapasitet til å lagre 560 000 fat med olje. Oljen vil bli transportert til land med tankskip, mens produsert rikgass føres i en rørledning fra Alvheim til SAGE-systemet på britisk sektor. Volundfeltet (operatør: Marathon Petroleum) og Viljefeltet (operatør: Statoil) er også bli knyttet til «Alvheim FPSO». Produksjonen på Alvheim startet 8. juni 2008.

Flerbruksskipet MST Odin er bygget om som produksjonsskip på Alvheim. MST Odin var tidligere eid av Statoil. Båten ble ferdigstilt i september 2001 og har tidligere vært brukt som tankskip. Innretningen går under et maritimt driftskonsept med DNV klasse og ha norsk flagg fra Sjøfartsdirektoratet. Marathon legger til grunn at innretningen sertifiseres på feltet de 20 årene den er forventet å produsere, og skal ikke til land for hovedklassing.

Trykkavlasting med bruk av gassløft er valgt som utvinningsstrategi på Alvheim.

Feltet utvinnes i tre faser. I fase I bores 12 horisontale brønner, tre av disse med to grener. Oljeprodusentene vil bores fra frittstående bønner, som kobles inn mot manifolder før overføring i rørledning til MST Odin via en stigerørsbase.

Det er i tillegg to brønner for injeksjon av produsert vann. Disse vil være frittstående og kobles direkte mot rørledning, uten manifold.

På produksjonsskipet vil oljen bli stabilisert og lagret, før eksport fra feltet i tankbåter. På grunn av vekt og kostnad, har operatøren valgt å ikke fullprosessere gassen på produksjonsskipet. Den delen av gassen som ikke går med til gassløft, eksporteres som rikgass i et 14 tommer gassrør fra Alvheim, over til Britisk sokkel og knyttes opp mot SAGE (Scottish Area Gas Evacuation) systemet. Total lengde på røret er 35,5 km. Oljen blir hentet på fletet av tankskip.

Operatøren planlegger å produsere olje frem til 2022, før nedblåsing av gassen. Totalt vil feltets levetid være 20 år.

Mærsk var driftskontraktør på Alvheim de første årene, men siden har selv Marathon overtatt.

Boring[rediger | rediger kilde]

Marathon har boret og komplettert to vanninjeksjonsbrønner og ti produksjonsbrønner på Alvheim feltet, hvorav en eksisterende letebrønn er sideboret og ferdigstilt som produksjonsbrønn.

Boringen av produksjonsbrønnene er gjort av Odfjell Drilling med bruk av Deepsea Bergen. Samme boreentreprenør ble også brukt under boring av letebrønnene på feltet.

Vanninjeksjonsbrønnene er boret vertikalt og formålet med disse vil være å motta produsert vann som pumpes inn i Utsiraformasjonen. Brønnene er er komplettert uten sikkerhetsventil da reservoartrykket i Utsiraformasjonen ikke er høyt nok til å forårsake utstrømning av vann.

Produksjonsbrønnene er horisontale brønner med horisontale seksjoner med lengde opptil 2441 meter.

Kraftforsyning[rediger | rediger kilde]

Det er gassdrevne turbiner for å generere elektrisk kraft til prosessen. Disse er utstyrt med elementer for å gjenvinne varme fra avgassen, og har diesel som alternativ. Det er installere Lav-NOx teknologi på disse.

Åpne dreneringssystemer[rediger | rediger kilde]

Marathon har installert et dreneringssystem som har atskilte samlerør for drenering fra klassifisert og uklassifisert område, men vil ha en felles oppsamlingstank for drenasje fra disse områdene.

Undervannsløsning[rediger | rediger kilde]

Undervannsløsningen på Alvheim består av enkeltbrønner som er koplet opp til en manifold med produksjonsrør og gassinjeksjonsrør. I manifolden blandes brønnstrømmen med brønnstrøm fra de andre enkeltstående brønnene og produksjonen strømmer deretter i en rørledning til stigerørsbasen under skipet (FPSO). Fleksible stigerer knyttet til stigerørsbasen transporterer oljen og gassen opp til prosessanlegget på skipet.

Det plasseres ut fire slike manifolder, hver med plass til å koble inn og styre fire brønner:

  • En over Boa
  • To over Kneler (Kneler A og Kneler B)
  • En over Øst-Kameleon

I fase II og III vil det bli nye produksjonsbrønner for sikre en hensiktsmessig trykkavlastning av Øst-Kameleon og av Kameleon gasskappe. Endelig plassering og tidsfesting av disse vil komme på grunnlag av erfaringer gjort gjennom tidlige produksjonsår.

Det planlegges med mulig innknytning av fremtidige tredjeparts produsenter. Det er tatt hensyn til at feltet Klegg skal kunne knyttes til.

Brønnstrømmen fra manifoldene til stigerørsbasen på havbunnen overføres i 10 tommers rør. Utbyggingen omfatter i tillegg 4 tommers rør for gassløft og kontrollkabler for signaloverføring og overføring av hydraulikkvæske og kjemikalier. Avstanden fra bunnrammene til produksjonsskipet varierer fra 2,5 km til 4,9 km.

Materialvalget i rørledningene på havbunnen fram til stigerørene er karbonstål og baserer seg på kjemikalieinjeksjon for å dempe innvendig korrosjon. Rørdelene fra manifold til stigerørsbasen skal kunne pigges.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]