Blåfotsule

Blåfotsule
	Nomenklatur
	Sula nebouxii; Milne-Edwards, A., 1882
	Populærnavn
	blåfotsule
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Sulefugler
Familie	Sulefamilien
Slekt	Sula
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig; BirdLife International (2021)
	Økologi
Habitat:	marin, tilstøtende kystfarvann
Utbredelse:
	hekkeområder område for næringssøk

Blåfotsule (Sula nebouxii) er en stor marin fugl som inngår i slekten Sula i sulefamilien (Sulidae), der den består i kraft av to underarter. Utbredelsen er begrenset til farvannene utenfor den amerikanske Stillehavskysten, fra Baja California i Mexico og sørover til det nordlige Peru (til det sentrale Peru for ikke-hekkende fugler), samt vestover i Stillehavet til Galápagosøyene. Blåfotsuler er standfugler i det meste av utbredelsen.

Den globale populasjonen av blåfotsuler har av BirdLife International blitt estimert til mer enn 90 000 voksne individer og regnes som livskraftig, men med en svakt nedadgående trend.^[1]

Biologi

Blåfotsuler er store fugler som blir cirka 76–84 cm lange og har et vingespenn på rundt 152 cm.^[2] Hanner veier omkring 1 347,5 g (1 333–1 362 g), mens hunner blir noe større og veier cirka 1 702 g (1 646–1 759 g).^[2] Fjærdrakten er i hovedsak hvit og brun. Vingene og ryggen er brune, mens hodet og nakken har hvit grunnfarge ispedd tette brune spetter.^[2] Resten av fuglen er hovedsakelig hvit, bortsett fra de karakteristiske blå undre ekstremitetene,^[2] som også er opphavet til det norske navnet på arten. Hodet er som en forlengelse av den semi-lange halsen, og som alle suler har også blåfotsula svømmehud mellom tærne og et langt, dolkelignende nebb.

Blåfotsula eter fisk, for det meste chilesardin (Sardinops sagax), anchoveta (Engraulis ringens), makreller (Scombridae), tiarmede blekkspruter (Decapodiformes) og flygefisker (Exocoetidae). Måten den fisker på er å fly høyt opp i lufta, for så å stupdykke ned i vannet og gripe byttet med nebbet. Den stuper som regel fra 10–30 meters høyde, men kan stupe fra opptil 100 m over havoverflaten. De treffer vannet med en fart på rundt 100 km/t og når umiddelbart ned til 10 meters dybde, men fuglene er dyktige svømmer som kan forfølge byttet ned mot 25 m under vannoverflaten.^[3] Inni skallen har de en luftsekk som beskytter hjernen fra det enorme trykket som oppstår, når fuglene treffer vannoverflaten i høy hastighet når de stupdykker.^[2]

Blåfotsulene hekker første gang da de er cirka 45 måneder gamle. Parene er monogame kolonihekkere, men bigame par har også blitt påvist. Koloniene kan bestå av 100–1 000 individer. Arten hekker når forholdene er gunstige, men bare én gang årlig. Redet plasseres ofte på ei klippehylle eller på lignende steder ved kysten eller på øyene utenfor. For å imponere hunnen «danser» hannen for henne. Parene velger reirplass sammen. Redet er en bollelignende fordypning av skrot. Dansen begynner med at hannen viser fram føttene sine til hunnen, før han så viser fram reirmaterialer, for så å avslutte «forestillingen» med å vise fram føttene igjen.^[2]

Hunnen legger 1–3 egg, som oftest to. Hannen og hunnen bytter på å ruge på eggene, mens den ene ruger, passer den andre på. Blåfotsula mangler rugeflekk, så den bruker føttene til å holde eggene varme. Inkubasjonstiden er cirka 40–45 dager og begge kjønn bidrar til rugingen. Eggene klekker med cirka 4 dagers mellomrom, og den eldste kyllingen dominerer den eller de andre ungene etter klekking. Nyklekte unger er nakne og blir i redet til de får flygedyktig fjærdrakt, noe som i snitt tar cirka 108,1 dager. I denne tiden er ungene helt avhengige av foreldrene for mat og stell. Hannen vil mate ungene alene i starten, men etter hvert bidrar også hunnen mer og mer, og hun bringer etter hvert en god del mer mat til ungene enn hannen. Hvis det ikke har nok mat til alle ungene, vil den dominante av dem få mat først, for å sikre at minst den ene overlever.^[2] Én generasjon utgjør cirka 10,1 år.^[1]

Underarten som hekker på Galápagosøyene, S. n. excisa, ser ut til å lide av matmangel, relatert til en reduksjon i bestanden av sildefisk. Dette har indusert kronisk avlsbrist på Galápagosøyene, og alle overvåkede kolonier inneholder færre enn 15 % av det historiske maksimale antallet reder.^[1] Bristen i sildefiskbestanden henger sammen med fenomener i havstrømmene, som skapes av El Niño.^[1]

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World.^[3]

Treliste

Suliformes, sulefugler
- Sulidae, sulefamilien, 3 slekter, 10 arter
  - Sula, egentlige suler, 6 arter
    - S. dactylatra, maskesule, 4 taxa
    - S. granti, nazcasule, monotypisk
    - S. nebouxii, blåfotsule, 2 taxa
      - S. n. nebouxii, nominatformen hekker på øyer i det østre Stillehavet, fra Californiabukta og Panama sørover til det nordlige Peru
      - S. n. excisa, hekker på Galápagosøyene
    - S. variegata, humboldtsule, monotypisk
    - S. leucogaster, brunsule, 4 taxa
    - S. sula, rødfotsule, 3 taxa
  - Papasula, monotypisk
  - Morus, (havsuler), 3 arter

Galleri

De lange, smale vingene gjør suler til usedvanlig gode flygere
Take-off etter et dykk krever teknikk
Hann som viser seg fram for en hunn
Hann som viser føttene til hunnen
Rugende blåfotsule med en nyutklekt unge og egg
Blåfotsuleunge
Museumseksemplar

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e BirdLife International. 2021. Sula nebouxii. The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T22696683A168988087. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T22696683A168988087.en. Accessed on 29 April 2023.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Hernández Díaz, J. A. and E. N. Salazar Gómez (2020). Blue-footed Booby (Sula nebouxii), version 1.0. In Birds of the World (T. S. Schulenberg, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.bfoboo.01
^ ^a ^b Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Boobies and Gannets (Sulidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sulida1.01

Eksterne lenker

(en) blåfotsule – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) blåfotsule i Encyclopedia of Life
(en) blåfotsule i Global Biodiversity Information Facility
(no) blåfotsule hos Artsdatabanken
(en) blåfotsule hos ITIS
(en) blåfotsule hos NCBI
(en) Kategori:Sula nebouxii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Sula nebouxii – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Sula nebouxii – detaljert informasjon på Wikispecies

[BirdLife_International_(2021)-1] BirdLife International. 2021. Sula nebouxii. The IUCN Red List of Threatened Species 2021: e.T22696683A168988087. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2021-3.RLTS.T22696683A168988087.en. Accessed on 29 April 2023.

[Díaz_&_Gómez_(2020)-2] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Hernández Díaz, J. A. and E. N. Salazar Gómez (2020). Blue-footed Booby (Sula nebouxii), version 1.0. In Birds of the World (T. S. Schulenberg, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.bfoboo.01

[Winkler,_Billerman_&_Lovette_(2020)-3] Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Boobies and Gannets (Sulidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sulida1.01

[1]

[2]

[3]