Blåpetrell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Blåpetrell
Blåpetrell i flukt, øst for Tamanhalvøya
Blåpetrell i flukt, øst for Tamanhalvøya
Vitenskapelig(e)
navn
:
Halobaena caerulea
Gmelin, 1789
Halobaena
Bonaparte, 1856
Norsk(e) navn: blåpetrell
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Stormfugler
Familie: Stormfuglfamilien
Underfamilie: Pelecanoidinae
Slekt: Halobaena
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: marin og pelagisk
Utbredelse: Sørishavet

Blåpetrell (Halobaena caerulea) er en monotypisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl of eneste art i slekten Halobaena, som videre inngår i stormfuglfamilien (Procellariidae). Den utgjør sammen med artene i Pachyptila gruppen av hvalfugler (Pachyptilini).

Biologi[rediger | rediger kilde]

Blåpetrell under ringmerking
Egg etter blåpetrell

Blåpetrell blir 26–32 cm lang og veier typisk 152–251 g.[1] Vingespennet utgjør 58–71 cm.[1] Kjønnene er like, men hannen blir litt tyngre og har gjerne litt større vingespenn.[1]

Arten kjennetegnes av ei relativt lys grå fjærdrakt med en karakteristisk stor mørk grå M-lignende tegning på oversiden, som strekker seg fra vingespiss til vingespiss.[1] Stjerten er bred og kort kort og har en tilsvarende, men omvendt og mye mindre mørkere grått M-lignende tegning og halefjær med hvit ytterdel.[1] Hodet, som er relativt stort i forhold til kroppen, er dekket av ei sort hette og nebbet er sort og ganske spinkelt. Hodehetten dekker øynene i et halvmånelignende mønster, mens undersiden og strupen er hvit.[1]

Blåpetrell eter mest små krepsdyr, spesielt krill (Euphausia), og amfipoder, men også noe småfisk, blekkspruter og insekter. Arten jakter føden mest i havoverflaten, men den gjør også noen korte og grunne (inntil cirka 6 meter dypt) dykk etter den. Ofte jager den også maten i flokk med andre arter.[1]

Blåpetreller regnes som ganske lydløs fugl ute på havet, men i fuglekoloniene er den svært vokal om natten, unntatt i måneskinn. Den utstøter uavbrutt duelignende «kuk-kuk-kuk-coo-coo», mest fra bakken, men også i flukt, og med betydelig geografisk variasjon i timing og syntaks for hannene (men ikke hunnene). Tyngre hanner fører relativt hurtigere «samtaler», så rytmen er tilsynelatende korrelert til kroppsmassen.[1]

Hekketiden begynner sent i august eller tidlig i september, da fuglene returnerer til koloniene. Lite er kjent fra denne perioden, men eggleggingen tar til sent i oktober og klekkingen skjer gjerne tidlig i desember. Kyllingene får flygedyktig fjærdrakt fra sent i januar til begynnelsen av februar, samtidig som foreldrene forlater koloniene. Flyging ut og inn av koloniene skjer om natten, for å unngå predatoriske angrep fra spesielt joer (Stercorarius), som kan ta 5–10 % av fuglene på enkelte øyer (som Mayes Island i Kerguelen). Fuglen hekker også på blant annet Macquarieøya, Sør-Georgia og Crozetøyene.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger IOC World Bird List og er i henhold til Gill, Donsker & Rasmussen (2021).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[3][4][5]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i Carboneras, C., F. Jutglar, and G. M. Kirwan (2020). Blue Petrel (Halobaena caerulea), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.blupet1.01
  2. ^ Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2021. IOC World Bird List (v11.1). doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.11.1
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  5. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]