Sølvvingepetrell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Aphrodroma»)
Sølvvingepetrell
Museum of New Zealand Te Papa Tongarewa
Nomenklatur
Aphrodroma brevirostris
(Lesson, 1831)
Synonymi
Procellaria brevirostris
Lugensa brevirostris
Pterodroma brevirostris
Aphrodroma
Olson, 2000
Populærnavn
sølvvingepetrell
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenStormfugler
FamilieStormfuglfamilien
UnderfamiliePelecanoidinae
SlektAphrodroma
Økologi
Habitat: marin og pelagisk, hekker på fjerntliggende øyer
Utbredelse: sirkumpolar i Sørishavet

Sølvvingepetrell (Aphrodroma brevirostris) er en monotypisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl og eneste art i slekten Aphrodroma, som videre inngår i stormfuglfamilien (Procellariidae). Arten har en sirkumpolar utbredelse i Sørishavet.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Sølvvingepetrell ble tidligere inkludert i slektene Pterodroma og Lugensa, men nyere forskning støtter en plassering i en egen slekt.[1] En studie publisert i 2004 indikerte at sølvvingepetrellen var nærmere beslektet med arter i slekten Puffinus enn med Pterodroma,[2] med dette møtte motstand fra andre forskere, som tolket det samme datagrunnlaget på en annen måte.[3] Slektsforholdet til de andre artene i denne familien regnes fortsatt som uavklart.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Sølvvingepetrell
Museum of New Zealand Te Papa Tongarewa, 1984 (CC BY 4.0)

The vitenskapelige slektsnavnet Aphrodroma er satt sammen av de to greske uttrykkene aphros (αφρος), som betyr (sjø)skum, og dromos (δρομος), som betyr løper, altså i betydningen skumløper eller sjøskumløper. Artsnavnet brevirostris refererer til nebbet og er sammensatt av de to uttrykkene brevis, som betyr kort, og rostrum, som betyr nebb. Altså skumløper med kort nebb, noe som må kunne hevdes å være ganske dekkende for arten, som opprinnelig ble gitt det vitenskapelige navnet Procellaria brevirostris av René Lesson i 1831.[1]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Egg etter sølvvingepetrell

Blåpetrell blir 33–36 cm lang og veier typisk 255–451 g.[1] Vingespennet utgjør 80–82 cm.[1] Kjønnene er like, men hannen blir litt større.[1] Fjærdrakten er skifergrå, mørkere i hoderegionen, den indre delen av vingene og halen.[1]

Sølvvingepetrellen er en sterkt pelagisk marin art som primært opptrer i kalde farvann. Fuglene jakter og eter mest tiarmet blekksprut (Gonatus antarcticus), som typisk veier opp til cirka 200 g. Fuglene jakter gjerne solitært fra havoverflaten, men mindre flokker kan følge etter hvaler og ete av overskuddet fra disse, også spekkhoggere (Orcinus orca). Dietten består imidlertid også av antarktisk krill (Euphausia superba) og mindre fisk med mer. Blekksprut fanges når den kommer til overflaten om natten.[1]

Arten hekker nær sjøen på myrlendt grunn; også høyere på vulkanske rygger, opptil 450 moh. Parene er trolig monogame. Hekkekolonier finnes blant annet på Gough Island, Prince Edward Island, Crozetøyene og Kerguelen, kanskje også på Tristan da Cunha.[1] Sølvvingepetrell er en ganske vanlig og tallrik art, som teller flere hundretusen (kanskje så mange som én million) fugler, men bare omkring 50–500 par hekker på Inaccessible Island i Tristan da Cunha. Mest tallrikt hekker den på Gough Island.[1]

Hekketiden begynner gjerne i august, men noen fugler kan returnere til koloniene alt i april. Redet bygges av plantematerialer i et hulrom i bakken, som regel gravd ut i gresskledde skråninger med løs, fuktig grunn. Hunnen legger kun ett egg og eggleggingen skjer i oktober og klekkingen følger sent i november til tidlige i desember. Begge foreldrene bidrar med inkubering, stell og mating av ungen. Kyllingene mates om natten, slik at foreldrene unngår predatoriske angrep fra andre fugler. Ungfuglene blir gjerne flygedyktige fra slutten av januar til midt i februar.[1]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger IOC World Bird List og er i henhold til Gill, Donsker & Rasmussen (2021).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[5][6][7]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j Carboneras, C., F. Jutglar, and G. M. Kirwan (2020). Kerguelen Petrel (Aphrodroma brevirostris), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.kerpet2.01
  2. ^ Penhallurick, J. and Wink, M. (2004). Analysis of the taxonomy and nomenclature of the Procellariiformes based on complete nucleotide sequences of the mitochondrial cytochrome b gene. Emu. 104(2): 125–147.
  3. ^ Rheindt, F. E., and J. J. Austin (2005). Major analytical and conceptual shortcomings in a recent taxonomic revision of the Procellariiformes—a reply to Penhallurick and Wink (2004). Emu 105:181–186.
  4. ^ Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2021. IOC World Bird List (v11.1). doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.11.1
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  7. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sølvvingepetrell&oldid=21699178»