Crozetøyene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Crozetøyene
Îles Crozet
Kart over Crozetøyene
Kart over Crozetøyene
Geografi
Plassering Indiahavet
Øygruppe Crozetøyene
Antall øyer 6
Større øyer 3
Areal 352 km²
Høyeste punkt Mont Marion-Dufresne (1090 moh.)
Demografi
Befolkning 18 (vinter)
30 (sommer)
Plassering
Crozetøyene ligger i Indiahavet
Crozetøyene
Crozetøyene
Crozetøyene (Indiahavet)
46°15′S 51°35′ØKoordinater: 46°15′S 51°35′Ø

Crozetøyene eller Crozetarkipelet (fransk Îles Crozet eller offisielt Archipel Crozet) er en gruppe subantarktiske øyer som ligger sørøst for Kapp det gode håp i Indiahavet og tilhører De franske sørterritorier.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Crozetøyene ligger langt fra bebodde områder mellom breddegradene 45° 95' og 46° 50' S / 50° 33' og 52° 58' Ø. Øyene er de få punktene på det såkalte Crozetplatået med en størrelse på om lag 1200 km x 600 km, som stikker opp over vannflaten. Arkipelet består av 6 større og 14 mindre øyer, og den største øya er ca. 150 km². Arkipelet har om lag 300 regndager i året, og ca. 100 dager hvert år er vindstyrken over 100 km/t. Temperaturen varierer oftest mellom 18 °C og 5 °C.

De seks største øyene fra vest til øst[rediger | rediger kilde]

Nr. Øynavn (norsk oversettelse) Areal (km²) Høyde (m) Høyeste punkt Beliggenhet
  Crozetøyene (totalt) 352 1050 Mont Marion-Dufresne 45° 95' og 46° 50' S
50° 33' og 52° 58' Ø
1 Île aux Cochons (Griseøya) 67 826 Mont Richard-Foy 46°06′S 50°14′Ø
2 Brisants de l'Héroïne eller
Rochers de la Meurthe
0 5   46°13′S 50°22′Ø
3 Île des Pingouins (Pingvinøya) 3 340 Mont des Manchots 46°27′S 50°23′Ø
4 Îlots des Apôtres (Aposteløyene) 2 289 Mont Pierre 45°58′S 50°27′Ø
5 Île de la Possession (Besittelsesøya) 150 934 Pic du Mascarin 46°24′S 51°46′Ø
6 Île de l'Est (Østøya) 130 1050 Mont Marion-Dufresne 46°26′S 52°18′Ø

Historie[rediger | rediger kilde]

En av Crozetøyene.

Crozetøyene ble oppdaget den 24. januar 1772 ved ekspedisjonen den franske utforskeren Joseph Marion du Fresne med skipet «Le Mascarin». Hans nestkommanderende, Jules (Julien-Marie) Crozet gikk i land på Île de la Possession og gjorde krav på øygruppen for Frankrike. [1] Ekspedisjonen fortsatte østover og gikk i land på New Zealand hvor kaptein Marion og det meste av hans mannskap ble drept og spist av de innfødte maorierne. [2] Crozet overlevde katastrofen, og greide å lede de overlevende tilbake til deres base på Mauritius. I 1776 møtte han James Cook i Cape Town da Cook var i ferd med sin tredje sjøreise. [2] Crozet delte sine kart fra sin ulykksalige ekspedisjon, og da Cook seilte østover stoppet han på øyene, navnga den vestlige gruppen for Marionøyene og den østlige for Crozetøyene. [1] I de neste årene refererte besøkende skip til både de østlige og vestlige øygruppene som Crozetøyene, og Marionøya ble til den største av de to Prince Edwardøyene, som ble oppdaget av kaptein Marion på samme ekspedisjon. [1]

På 1800-tallet befant amerikanske seljegere seg på øyene på grunn av store bestander av øresel. Det meste av fangsten ble eksportert til Kina. Omkring 1835 hadde nesten alle seler forsvunnet fra øyene, og man begynte i stedet å jakte på hval. Omkring 1840 var det 18 amerikanske hvalfangerskip i området.

Siden 1960-tallet har det vært en fransk forskningsstasjon på en av øyene. Basen får forsyninger av skipet «Marion Dufresne», som to-tre ganger i året forlater sin havn på øya Réunion for blant annet å besøke Crozetøyene og Kerguelen.

Naturen[rediger | rediger kilde]

De franske sørterritoriers flagg
Pingviner på øyene

Øyene som ikke lenger har isbreer består av treløse fjell og svarte strender av vulkansk sand. Det hekker fire arter pingviner på øyene. Den største populasjonen er gulltoppingvin (Eudyptes chrysolophus) med over to millioner hekkende par, men det hekker også kongepingvin (Aptenodytes patagonicus), klippehopperpingvin (Eudyptes chrysocome) og mindre grupper med bøylepingvin (Pygoscelis papua). Det hekker også petreller og albatrosser, blant annet vandrealbatross (Diomedea exulans).

Til tross for det historisk store jakttrykket finnes det fremdeles bestander av sjøløver og øresel, blant annet arten Arctocephalus tropicalis.

Som på mange av de andre subantarktiske øyene har dyr som er innført av menneskene, medført store problemer for de følsomme økosystemene. Rotter og mus var de første dyrene som skapte problemer. Senere ble det innført katter for å få bukt med dette problemet, men dett førte bare til enda større problemer blant dyrelivet på øyene. Andre dyr som griser, kaniner og geiter som ble innført for å fungere som mat, har hatt en skadelig innvirkning på øyenes plante- og dyreliv.

I havet omkring arkipelet lever blant annet den antarktiske fiskearten patagonisk tannfisk (Dissostichus eleginoides) som er truet av tjuvfiske, noe som har medført at både Frankrike og Greenpeace patruljerer området.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Mills, William J. (2003): Exploring Polar Frontiers: A Historical Encyclopedia, 1. ABC-CLIO. s. 166–167
  2. ^ a b Hough, Richard (1995): Captain James Cook: A Biography. W. W. Norton & Company, ISBN 978-0393315196, s. 259–260

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • LeMasurier, W. E.; Thomson, J. W., red. (1990): Volcanoes of the Antarctic Plate and Southern Oceans. American Geophysical Union. ISBN 0-87590-172-7.
  • Church, Ian (1985): Survival on the Crozet Islands: The Wreck of the Strathmore in 1875. Waikanae, New Zealand: Heritage Press. ISBN 0-908708-02-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Crozet Islands – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

(en) Category:Crozet Islands nonmarine fauna – detaljert informasjon på Wikispecies