Bjørnedyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bjørnedyr
Utbredelse i tid: 531–0 Ma[1]
Bjørnedyr
Bjørnedyr
Vitenskapelig(e)
navn
:
Tardigrada
Norsk(e) navn: bjørnedyr, tardigrader, tregkrypere
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Gruppe: Protostomier
Gruppe: Ecdysozoa
Antall arter: 600
Habitat: marint, limnisk og terrestrisk
Utbredelse: hele jorden
Delgrupper:

Bjørnedyr (Tardigrada - gr. tardos - sakte, grados - steg/trinn). ) er en rekke av veldig små, men allestedsnærværende organismer.[2] Det mest påfallende fellestrekket for denne gruppen er at de er svært små (til 0,1 til 1,2 mm), som har ført til en utvikling der mange organsystemer har blitt sterkt forenklet eller tilbakedannet. Dette gjelder sirkulasjonssystemet, åndedrettsorganer, ekskresjonsorganer, og til og med én av kjønnskjertlene (gonadeene, det vil si testikler eller eggstokker) har gått tapt. Fire beinpar er bevart, i tillegg kommer et par med dolker i munnhulen, som regnes som et modifisert beinpar. Den sekundære kroppshulen er kraftig redusert og er begrenset til kun å omslutte kjønnskjertelen.[3]

Levevis[rediger | rediger kilde]

Det er beskrevet 600 arter i alle miljøer fra dyphavet til høyfjellets isbreer; landlevende arter lever blant løv, i mose og så videre og må være omgitt av en vannhinne. De er parasitter eller rovdyr, som lever av enten planteceller eller små dyr (bjørnedyr, hjuldyr, ledd- eller rundormer). En delgruppe av bjørnedyrene (Eutardigrada) er kjent for å kunne forvandle seg til små tønneformede dvalestadier, som tillater dem å overleve de mest utrolige miljøpåkjenningene (hovedsakelig langvarig tørke og sterk kulde). De kan overleve oppvarming til 151°C og nedfrysing til minus 253°C, overleve høy radioaktivitet, vakuum og trykk opp til 6000 atmosfærer i kryptobiosen (dvalen).[4] Dyret kan være i dvale i opp til ti år.[5]

De ekstreme forholdene dyrene er i stand til å overleve gjør at de må ha ekstra sterk beskyttelse av genmaterialet, som er i stand til å reparere seg selv etter tørke eller nedfrysing. Bjørnedyrene har på den måten fått inkorporert genetisk materiale fra andre grupper, og når en sjettedel av genmaterialet er fra andre grupper.[6]

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Tradisjonellt er bjørnedyrene regnet som en «egen» gruppe. Fylogenetiske. Bjørnedyr, fløyelsormer og leddyr ser alle ut til å stamme fra prekambrisk gruppe kalt lobopoder. Forskningsresultater tilsier at bjørnedyr er søstergruppen til de leddyrene, det vil si panarthropodene minus bjørne- og fløyelsdyr.[7] Noen systemer regnes bjørnedyrene til leddyrene (altså at leddyr=Panarthropoda). Om man velger å inkludere dem i gruppen Arthropoda (leddyr) eller ikke er en smakssak, men denne høyst spesialiserte gruppe skilte lag med leddyrenes forfedre før de utviklet et ytre skjelett med leddete bein, som er leddyrens kjennetegn.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Budd, G. E. (2001). «Why are arthropods segmented?». Evolution and Development, 3 (5), s. 332–42. doi:10.1046/j.1525-142X.2001.01041.x. PMID 11710765. 
  2. ^ Aarnes, H. (2005). «Zoologi – om dyr og dyreliv». Zoologi Dyrene - deres systematikk, levevis og fysiologi. Universitetet i Oslo. Besøkt 27. november 2015. 
  3. ^ Hou, Xian-Guang; Ma, Xiao-Ya; Zhao, Jie; Bergström, Jan (2004). «The lobopodian Paucipodia inermis from the Lower Cambrian Chengjiang fauna, Yunnan, China». Lethaia, 37 (3), s. 235. doi:10.1080/00241160410006555. 
  4. ^ Dean, Cornelia (7. september 2015). «The Tardigrade: Practically Invisible, Indestructible ‘Water Bears’». New York Times. Besøkt 7. september 2015. 
  5. ^ «faktaark». 
  6. ^ Gjeset Schjølberg, U. (26. november 2015). «Bjørnedyret har mange gener fra andre arter». Forskning.no. Besøkt 26. november 2015. 
  7. ^ Aarnes, H. 2005: Rekke leddyr (Arthropoda), oversikt over grupper, Universitetet i Oslo, besøkt 15. mars 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Tardigrada – bilder, video eller lyd