Sirkulasjonssystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Menneskets blodsirkulasjonssystem, rødt er arterier, blått er vener (blodårer)

Sirkulasjon eller det sirkulatoriske system er det organsystemet som lar blod sirkulere i kroppen.

Menneskets sirkulatoriske system består av blod, blodårer og hjertet. Det er funksjonelt og anatomisk tett forbundet med åndedrettssystemet.

Hjertet er en hul muskel som pumper blod. Blodåresystemet består av arterier, vener og kapillærer. Arterier er blodårer som frakter blod ut fra hjertet. Vener er blodårer som frakter blodet tilbake til hjertet. Kapillærene er de minste blodårene og utgjør overgangen mellom arterier og vener. Kapillærene danner et nett som bringer oksygen og næring inn i vevet, og fører avfallsstoffer og karbondioksid til venene. Fra venene blir blodet frakta tilbake til hjertet via nyrene.


Blodets kretsløp kan grovt deles i to: lungekretsløpet og systemkretsløpet.

Lungekretsløpet[rediger | rediger kilde]

Hjertets høyre hovedkammer pumper blod ut i lungearterien. Denne deler seg i to og leder blodet til lungene, hvor det renner gjennom et kapillarnett tett ved de små luft-fylte lungeblærene. Det gjør det mulig for karbondioksid å passere fra blodet til lungene og oksygen å passere fra lungene til blodet. Deretter returnerer blodet til hjertet. Det sies nå å være oksygenert, og renner inn i venstre forkammer gjennom de fire lungevenene.

Systemkretsløpet[rediger | rediger kilde]

Systemkretsløpet, også kalt det store kretsløpet pumper blodet fra venstre hjertekammer/ventrikkel ut til kroppens organer og tilbake til hjertets høyre forkammer/atrium.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Crystal Clear app Login Manager.png Antroposentrisk: Artikkelen bør utvides slik at den ikke kun omhandler mennesket, når temaet har relevans for mange flere organismer.