Protostomier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Protostomier
flerbørstemark (leddormer)
Nomenklatur
Protostomia
Grobben, 1908
Populærnavn
protostomier,
urmunninger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
GruppeBilaterier
Økologi
Antall arter: 1 100 000
Habitat: mange
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Protostomier (Protostomia, av gresk πρώτος [protos] = «tidlig» og στώμα [stoma] = «munn») er en av de store gruppene som dyrene kan inndeles i. 95 % av alle kjente dyrearter hører til protostomiene, deriblant bløtdyr, flatormer, leddormer og leddyr.

Det som har gitt navn til gruppen, er at urmunnen (larvens munn) – ulikt deuterostomier – vanligvis forblir munnåpningen i voksne individer (protostomi). Endetarmsåpningen dannes, hvis den fins, på et senere stadium i fosterutviklingen. Mange protostomier har et coelom (en sekundær kroppshule), som vanligvis dannes ved såkalt schizocoeli. En annen utbredt egenskap er at cellekløyvingen i fosterutviklingen foregår etter det såkalte spiralkvartett-mønsteret.

Verken de nevnte eller andre fellestrekk er med sikkerhet avledete for protostomier. Det vil si at egenskapene enten er eldre enn gruppen (eksempelvis protostomi, som også forekommer hos nesledyr) eller ikke var til stede i gruppens siste felles stamart. Det sistnevnte kan gjelde for spiralkvartettkløyvinga. Også tidspunktet for coelomets evolusjonære opphav er usikkert. Det kan både ha oppstått før deuterostomier og protostomier skilte lag, eller lenge etter den siste felles stamarten for alle protostomier hadde opphørt å eksistere.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av protostomiene er fremdeles veldig omdiskutert. Hovedspørsmålet er hva som er den nærmeste slektningen til protostomienes største delgruppe, leddyrene. Ifølge Articulata-hypotesen, som hovedsakelig bygger på morfologiske og ontogenetiske funn, betraktes leddyr og -ormer som søstergrupper. Ifølge Ecdysozoa-hypotesen, som hovedsakelig bygger på genetiske data, er imidlertid rundormer blant leddyrenes nærmeste slektninger. Leddormene kan ifølge sistnevnte hypotese sammenfattes med bl.a. bløt- og mosdyr til Lophotrochozoa.

Flere mindre grupper, hvis plassering tidligere hadde vært omstridt, har man imidlertid kunnet plassere i stamtreet:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]