Bettina Heinen-Ayech

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bettina Heinen-Ayech
Født3. sep. 1937[1][2]Rediger på Wikidata
Solingen
Død7. juni 2020[3]Rediger på Wikidata (82 år)
München
BeskjeftigelseKunstmaler, forlegger Rediger på Wikidata
Utdannet vedKölner Werkschulen
Akademie der Bildenden Künste München
Det Kongelige Danske Kunstakademi
FarHanns Heinen
NasjonalitetTyskland
GravlagtWaldfriedhof München
Bettina Heinen-Ayech på Commons

Bettina Heinen-Ayech (1937–2020) var en tysk maler.[4] Hun ble kjent for sine fargerike landskapsbilder fra Algerie.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bettina Heinen var datter av journalisten Johann Jakob Josef „Hanns“ Heinen (1895–1961) fra Bauchem, mangeårig sjefredaktør for avisen Solinger Tageblatt og bransjeavisen Eberswalder Offertenblatt. Han var også lyriker og dramatiker. Moren Erna, født Steinhoff (1898–1969), ble født i Düsseldorf og kom fra en westfalisk familie som bodde på riddergodset Haus Ahse ved Soest.[5][6] Bettina Heinen hadde tre søsken, to brødre og en søster. Barna vokste opp i et hjem som bar preg av kunst og åpenhet.[7] Familien bodde i et gammelt bindingsverkshus i Höhscheid, som tidligere tilhørte det lokale blyverket. Her bodde Heinen når hun var i hjembyen helt frem til hun ble gammel.[8][9]

Under annen verdenskrig bodde Bettina Heinen sammen med moren og søsteren i Kreuzthal-Eisenbach ved Isny i Allgäu fra 1942. Senere kom maleren og familievennen, Erwin Bowien (1899–1972), også hit. I 1942 vendte han hjem til Tyskland etter et ti år langt opphold i Nederland og var kontinuerlig flukt fra NS-myndighetene. Arrestordrer ankom Kreuzthal mot ham og Bowien, som "rev postkvinnen fra hverandre", som Heinen senere uttalte. Faren, Hannes Heinen, fulgte i 1944 etter at han hadde offentliggjort en artikkel om hvordan situasjonen i Tyskland egentlig var. Det ble utstedt arrestordre mot ham og Bowien i Kreuzthal, som «det kvinnelige postbudet rev i stykker», ifølge det Heinen senere fortalte.[10]

Fra 1948 til 1954 besøkte den unge Bettina Heinen August-Dicke-Mädchengymnasium i Solingen, der en lærer la merke til talentet hennes og støttet henne. Den første kunstneriske utdanningen fikk hun av Bowien som i 1945 flyttet inn til familien Heinens såkalte „Schwarze Haus“ og som forble hennes mentor helt frem til sin død.[11] Fra 1954 var hun elev ved Kölner Werkschulen, der hun gikk i Otto Gersters klasse for monumentale veggmalerier. Her hoppet hun over tre klasser.[12] I 1955 ble verk av Bettina Heinen – 20 akvareller og tegninger – for første gang utstilt i Kursaal i Bad Homburg. Bilder av den den gang attenårige Bettina Heinen ble valgt ut av Frankfurt-galleristen Hanna Bekker vom Rath til gruppeutstillingen Deutsche Kunst der Gegenwart (1955/56). Her inngikk blant annet kunstverk av Karl Schmidt-Rottluff, Paul Klee, Max Beckmann, Max Ernst, Ernst Ludwig Kirchner og Käthe Kollwitz, og utstillingen reiste på turné gjennom Sør-Amerika, Afrika og Asia. Schmidt-Rottluff ga henne følgende råd: «Bettina, vær tro mot deg selv!“[13]

Deretter fulgte et studium hos Hermann Kaspar ved Kunstakademie München samt reiser til Tessin. Fra 1958 studerte Bettina Heinen ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København og foretok den første av mange reiser til Norge, der hun ved foten til De syv søstre kjøpte en hytte.[14] I 1959 og 1962 mottok Bettina Heinen stipend fra Kultusministeriums von Nordrhein-Westfalen. Deretter fulgte maleopphold på Sylt, i Tessin og Norge samt i Paris. I 1962 la Bettina Heinen ut på sin første Nord-Afrika-reise, da hun ble invitert til Kairo av Deutsches Kulturinstitut.[14]

I Paris traff Heinen i 1960 sin senere ektemann, algerieren Abdelhamid Ayech (1926–2010) i Jardin du Luxembourg da hun malte der sammen med Bowien.To år etter at datteren Diana ble født i 1961, flyttet familien til Guelma, hjembyen til Ayech i Algerie, som siden hadde fått sin uavhengighet fra Frankrike. I 1969 ble sønnen Haroun født.[15] II tiårene som fulgte pendlet Bettina Heinen-Ayech mellom Solingen og Algerie, der hun ble en velkjent skikkelse mens hun kjørte rundt i bilen sin og søkte etter motiver, «en bil som en gang ble født som R4» og «med den vanlige sigaretten» i munnviken.»[16] Ifølge Bettina Heinen-Ayech var hennes kjærlighet til Algerie også basert på kjærligheten til ektemannen Hamid, en «fri og modig mann».[17]

1968 ble de første verkene til Bettina Heinen-Ayech kjøpt av nasjonalmuseet i Alger (Musée National des beaux-arts d’Alger), og i 1976 mottok hun utmerkelsen Grand Prix de la ville d’Alger. Samme år ble hun leder for Freundeskreises Erwin Bowien (Bowien døde i 1972). I 1992 viste Musée National des beaux-arts d’Alger en retrospektiv utstilling med 120 av bildene hennes. I 1993 mottok hun kulturprisen til Solingens Bürgerstiftung Baden. I 2004 ble det den neste store retrospektive utstillingen av verkene hennes vist under beskyttelse av datidens algeriske utdanningsminister, Khalida Toumi. I 2006 ble hun på nytt hedret av den algeriske regjeringen.I samme år ble det gjort innbrudd i huset hennes i Solingen, der målet var seks malerier av Erwin Bowien.[18]

I 2018 hadde Heinen-Ayechs malerier blitt vist på over 100 separat- og en rekke gruppeutstillinger i Europa, Amerika og Afrika.[19] Fornavnet hennes, "Bettina", etablerte seg som artistnavnet hennes, også på den arabiske skrivemåten [20]بتينا.[21][22]

Bettina Heinen-Ayechs liv og virke har blitt skildret i flere bøker og filmer. I 2012 reiste hun for første gang etter krigen tilbake til Kreuzthal i Allgäu. Hun ble fulgt av et fjernsynsteam fra Bayerischer Rundfunk.[23]

Verker[rediger | rediger kilde]

Tordenvær om sommeren i Algerie (1974)

Som en del av utdanningen lærte Bettina Heinen-Ayech alle teknikker, men hun var mest opp tatt av akvarellmaling. Som friluftsmaler malte hun en rekke landskapsbilder og ikke like ofte portretter. Under oppholdene i Algerie utviklet hun sin egen teknikk: Som følge av den tørre luften i Guelma, gled ikke vannfargene der over i hverandre slik de gjorde i Europa, men tørket raskt. Dermed utviklet hun sin egen tilnærming: «Jeg setter de sterke fargene sammen som en mosaikk av malingsstrøk ved siden av malingsstrøk,» forklarte Heinen-Ayech. Kombinasjonen av de intense fargene ga et levende bilde av landskapet og lyset i Algerie.[24] I årene med terrorisme i Algerie fra 1990 til 2000 kunne hun bare male portretter og stilleben og se ut av vinduet fordi hun ikke kunne reise.[25]

Men det var ikke bare teknikken, men også personligheten hennes som endret seg i Algerie, ifølge Bettina Heinen-Ayech. Hun fjernet seg fra sine «europeiske fordommer» og ble en del av den vakre naturen i Guelma: «Fjellet i sør, Mahouna, åkrene rundt, de fengsler alle sansene mine og bevarer fantasiene mine. Jeg maler denne regionen om våren, når åkrene er grønne med røde prikker – valmuer lyser i alle sine fargetoner, langt bort fra Europas mørke grønnfarger, om sommeren når den blå og fiolette toppen stiger opp over den vidunderlige gullfargede hveten; om vinteren når jordens rødme har slik en utrolig kraft at det er vanskelig å feste den på lerretet!»[24]

Allerede i 1967 skrev journalisten Max Metzker om Bettina Heinen-Ayech i avisen Düsseldorfer Nachrichten: «Hun har en evne til å åpne opp et landskap selv for dem som ikke kjenner det. Portrettene er ikke bare avbildninger av mennesker, men også en skildringer av sjelen som lodder dypet.[26]

Utstillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1955 Kursaal i Bad Homburg
  • 1957 Nordfriesland Museum. Nissenhaus Husum; Kopenhagen, Deutscher Club.
  • 1958 Welfenschloss Münden
  • 1961 Bern, Galerie Schneider.
  • 1962 Kairo, Deutsches Kulturinstitut.
  • 1963 Solingen, Deutsches Klingenmuseum
  • 1966 Düsseldorf, Internationales Bildungswerk Die Brücke
  • 1970 Tunis, Utstilling i Salon des Arts
  • 1972 Hamburg, Galerie für zeitgenössische Kunst
  • 1973 Springe, Museum auf dem Burghof; Rabat, Goethe-Institut; Casablanca, Goethe-Institut
  • 1976 Gladbeck, Museum Schloss Wittringen
  • 1980 Remscheid, Städtisches Museum, Heimatmuseum Hasten
  • 1984 Damaskus Goethe-Institut. Innkjøpt av Nasjonalmuseet i Damaskus; Aleppo, Musée National
  • 1986 El Oued, Maison de la Culture
  • 1990 Würzburg, Otto-Richter-Halle, Freunde Mainfränkischer Kunst und Geschichte e. V.; Paris, Centre Culturel Algérien.
  • 1992 Arundel, Little Gallery
  • 1993 Algier, stor retrospektiv utstilling med over 120 bilder i Musée National des Beaux Arts d’Alger. Innkjøpt av museet.
  • 1998 Solingen, August-Dicke-Gymnasium, i forbindelse med skolens 125-årsjubileum.
  • 2000 Solingen, Kunstmuseum Baden; Paris, Rathaus
  • 2002 Algier, Deutsch-Algerische Gesellschaft
  • 2003 Aachen, Centre Culturel Français i forbindelse med det algeriske kulturåret i Frankrike
  • 2004 Alger, den andre store retrospektive utstillingen med 100 bilder i Nasjonalmusset i Alger i regi av kunnskapsminister Khalida Toumi
  • 2008 Angers, Schloss Angers
  • 2017 Georgsmarienhütte, Museum Villa Stahmer

Museer, arkiver, offentlig samlinger[rediger | rediger kilde]

Malerier og dokumenter av kunstneren Bettina Heinen-Ayech oppbevares i flere museer, arkiver og offentlige samlinger i ulike europeiske og nordafrikanske land. I Algerie befinner det seg en stor samling av malerier av kunstneren Bettina Heinen-Ayech i det nasjonale kunstmuseet (Musée National des Beaux Arts d'Alger) samt i den kommunale kunstsamlingen i hovedstaden Alger i "Galerie Samson" og i samlingen til presidentens kontor i Alger. I Norge er Bettina Heinen-Ayech representert i Alstahaug kommunes kunstsamling. I Tyskland befinner det seg malerier av kunstneren i Kunstsammlung des Landes Nordrhein-Westfalen, i Kunstmusem i Solingen og i Nordfriesland Museum.[27] I Sveits finnes ytterligere arkivmateriale om kunstneren i arkivet til SIK-ISEA: Institut für Kunstwissenschaft zur historischen und Zeitgenössischen Kunst in der Schweiz i Zürich.

Kunstnerkolonien «Schwarzes Haus»[rediger | rediger kilde]

Kunstkoloniens logo

I 2020 ble det hengt opp en minneplakett på barndomshjemmet hennes, det såkalte „Schwarzen Haus“, for henne og vennene hennes fra kunstnerkolonien.[28] I januar 2022 ble den ideelle organisasjonen Bettina Heinen-Ayech Foundation grunnlagt. Dette er en stiftelse for kunst, kultur og internasjonal dialog.Stiftelsen forvalter arven etter kunstneren[14][29][30].


Etter Bettina Heinen-Ayechs død har sønnen, Haroun Ayech (lege i München), engasjert seg i å bevare minnet om moren og hennes kunstnerkolleger.Kunstneren selv bodde i det såkalte „Schwarzes Haus“ helt frem til hun døde, huset som tidligere tilhørte blygruven Höhscheider og som faren hennes kjøpte 1932. [31] Etter andre verdenskrig flyttet Erwin Bowien inn i nabohuset, "Das Rote Haus". Ayech grunnla den veldedige stiftelsen "Bettina Heinen-Ayech Foundation - Foundation for Art, Culture and International Dialogue". Det var denne stiftelsen som initierte prosjektet til kunstnerkolonien i Solingen, „Schwarzes Haus“.[32]

I februar 2023 ble kunstnerkolonien «Schwarzes Haus» tatt opp i «European Federation of Artists´ Colonies» og like etter i kulturveien «Impressionisms Routes» til Europarådet.[33]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

  • 1976 Bettina Heinen-Ayech mottar Grand Prix de la ville d’Alger
  • 1993 Kulturprisen til Bürgerstiftung Baden, Solingen
  • 1998 Byen Constantine i Algerie ærer kunstmaleren med en Prix d’honneur
  • 2003 Pris fra den algeriske staten, overrakt av kulturminister Khalida Toumi som æresbevisning for det totale kunstnerskapet
  • 2006 Offisiell æresbevisning fra det algeriske kunstdepartementet

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • (som utgiver) Hanns Heinen: Aus der Fülle des Lebens. Gedichte. U-Form, Solingen.
  • (som utgiver) Erwin Bowien: Das schöne Spiel zwischen Geist und Welt – Mein Malerleben. ISBN 3-88234-101-7.
  • (som utgiver) Erwin Bowien. Werkverzeichnis – Catalogue Raisonné – Werkoverzicht. U-Form, Solingen 1999, ISBN 3-88234-103-3.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eduard Fallet-von Castelberg: Bettina Heinen. Kleiner, Bern 1967. (tysk/fransk)
  • Ali Elhadj-Tahar/Hans Karl Pesch: Bettina Heinen-Ayech. U-Form Verlag, Solingen 1982.
  • Marianne Kopatz: Bettina Heinen-Ayech, Aquarelle und Zeichnungen aus Algerien. Utg.: Stadtsparkasse Solingen. 1985.
  • Malika Bouabdellah/Diana Millies/Bernard Zimmermann: Bettina Heinen-Ayech Retrospektive 1951–1992. Utg.: Stadtsparkasse Solingen. 1992.
  • Malika Bouabdellah: „Bettina“. Katalog til den retrospektive utstillingen i Musée National des Beaux-Arts. 1993.
  • Hans Karl Pesch: Bettina, Kollektion Klaus Wiens. 1999, ISBN 3-88234-106-8.
  • Dalila Mahammed Orfali: „Bettina“. Katalog til den retrospektive utstillingen i Musée National des Beaux-Arts. 2005.
  • Taieb Larak: Bettina, la rencontre d’un peintre et d’un pays. Bettina Heinen-Ayech et l’Algérie. 2007.
  • Ali Elhadj-Tahar/Dr. Haroun Ayech: "Bettina". Galerie Dar El Kenz, Alger, 2016.
  • Taieb Larak, Bettina. Die Begegnung einer Malerin mit einer Landschaft. Bettina Heinen-Ayech und Algerien. En-Nakhla, Alger, 2018, ISBN 978-9947-0-5382-9
  • Dr. Claudia Schöning-kalender; Bettina Heinen-Ayech: Bewegung, Farbe, Licht. Das Künstlerische Vermächtnis einer Malerin. Art Profil, Magazin für Kunst, Hefte nr. 144-2021
  • Cristina Streckfuss: Künstlerkolonie und Zeitzeuge zugleich. Das "Schwarze Haus" in Solingen. I: Art Profil Kunstmagazin, s. 48–53, hefte nr. 148-2022.

Filmer[rediger | rediger kilde]

  • 1992: Bettina Heinen-Ayech, Lettre à Erwin Bowien, Künstler-Portrait (Hassan Bouabdellah, Visualis Production, Algier 1992. Tysk versjon: Bettina Heinen-Ayech, Brief an Erwin Bowien. Visualis Production i samarbeid med Avalon Film+TV-Produktion, Solingen 1992)
  • 2002: Bettina Heinen-Ayech, Hymne à la nature (Boualem Aissaoui, CYM Audiovisuel, Alger)
  • 2010: Die Kunst der Erinnerung (Reportasje om Bettina Heinen-Ayechs første besøk i Kreuzthal etter krigen: „Zwischen Spessart und Karwendel“)
  • 2015: Fluchtpunkt im Allgäu – Die Kunst der Erinnerung: Erwin Bowien im Kreuzthal (Regi:Georg Bayerle og Rudi Holzberger. Bayerle-Kümpfel-Holzberger Foundation)
  • 2017: Bettina Heinen-Ayech – Solinger Malerin in Algerien (reportasje i forbindelse med kunstneres 80-årsdag: „Lokalzeit Bergisches Land“ i WDR)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SIKART, oppført som Heinen-Ayech, Bettina, SIKART ID 15926524, besøkt 18. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 288838[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, rkd.nl, besøkt 3. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Vetter: Bettina Heynen-Ayech: Malerin Bettina Heinen-Ayech ist mit 82 Jahren gestorben. På: rp-online.de. 10. juni 2020, lastet ned 13. juni 2020.
  5. ^ Barbara & Detlef Rahlf: Bettina Heinen-Ayech – Vita I Arkivert 22. august 2023 hos Wayback Machine.. På: bettina-heinen-ayech.de. 10. oktober 2008, lastet ned 2. november 2018.
  6. ^ Erwin Bowien: Verlorene Morgenstunden. Tagebuch eines Kunstmalers 9.IX.1944-10.V.1945. Hrsg.: Gabriele Richard. Gabriele Richard, Pulheim 2015, s. 278.
  7. ^ Barbara & Detlef Rahlf, München: Bettina Heinen-Ayech Arkivert 22. august 2023 hos Wayback Machine.. På: bettina-heinen-ayech.de. 10. oktober 2008, lastet ned 3. november 2018.
  8. ^ Die Kunst muss neue Fenster öffnen Arkivert 22. september 2022 hos Wayback Machine.. I: solinger-tageblatt.de. 3. september 1937, lastet ned 9. november 2018.
  9. ^ Philipp Müller: „Das Schwarze Haus“: Plakette würdigt kulturelles Erbe Arkivert 22. september 2022 hos Wayback Machine.. I: Solinger Tageblatt. 12. november 2020, hentet 12. november 2020.
  10. ^ «Mitteilungen des Freundeskreises Erwin Bowien e. V. Dezember 2010» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. august 2023. Besøkt 14. september 2023. 
  11. ^ Barbara & Detlef Rahlf: Bettina Heinen-Ayech – Vita I. Arkivert 27. juli 2023 hos Wayback Machine. På: bettina-heinen-ayech.de. 10. oktober 2008, lastet ned 2. november 2018.
  12. ^ Barbara & Detlef Rahlf: Bettina Heinen-Ayech – Vita III. Arkivert 27. juli 2023 hos Wayback Machine. In: bettina-heinen-ayech.de. 10. Oktober 2008, abgerufen am 2. November 2018.
  13. ^ Barbara & Detlef Rahlf, München: Bettina Heinen-Ayech. På: bettina-heinen-ayech.de. 10. oktober 2008, lastet ned 3. november 2018.
  14. ^ a b c Barbara & Detlef Rahlf: Bettina Heinen-Ayech – Vita II. På: bettina-heinen-ayech.de. 10. oktober 2008, lastet ned 2. november 2018.
  15. ^ Barbara & Detlef Rahlf: Bettina Heinen-Ayech – Vita III. På: bettina-heinen-ayech.de. 10. oktober 2008, lastet ned 2. november 2018.
  16. ^ Diana Millies: „Die Natur nicht zu einem Motiv erniedrigen“. Die Kosmogonie der Malerin Bettina Heinen-Ayech. I: Malika Bouabdellah/Diana Millies/Bernard Zimmermann (Hrsg.): Bettina Heinen-Ayech Retrospektive 1951–1992. Stadtsparkasse Solingen, Solingen 1992, s. 4.
  17. ^ Farida Hamadou: Bettina Heinen-Ayech, 50ans à Guelma : l’amour, l’Algérie… I: mtissage.wordpress.com. 4. februar 2013, lastet ned 6. november 2018 (fransk).
  18. ^ Solingen: Diebesgut Kunst. I: Rp Online. 2. oktober 2006, hentet 11. november 2018.
  19. ^ Algerien als Inspirationsquelle für die Malerin Bettina Heinen-Ayech. I: Maghreb Magazin. 28. desember 2017, hentet 3. november 2018.
  20. ^ Bouabdellah, „Bettina“, Buchumschlag.
  21. ^ الرئيسي: بتينا.. فنانة ألمانية انصهر&. In: albayan.ae. 10. Oktober 2014, abgerufen am 15. November 2018 (arabisch).
  22. ^ Die Kunst muss neue Fenster öffnen. I: solinger-tageblatt.de. 3. september 1937, lastet ned 9. november 2018.
  23. ^ Johannes Rauenker: Bayerischer Rundfunk dreht im Kreuzthal einen Film. På: schwaebische.de. 11. oktober 2012, lastet ned 3. november 2018.
  24. ^ a b Bettina-Heinen-Ayech exposera à Dar El Kenz. Femme-lumière, femme-courage. (Ikke lenger tilgjengelig på nett.) På: dzairnews.com. 17.mai 2011, arkivert fra original 6. november 2018; lastet ned 3. november 2018.
  25. ^ Blumen und Landschaften im Licht Algeriens. I: Bonner General-Anzeiger. 15. januar 2016, hentet 3. november 2018.
  26. ^ Sitert etter Ali Elhadj-Tahar/Hans Karl Pesch: Bettina Heinen-Ayech. U-Form Verlag, Solingen 1982, s. 38.
  27. ^ Larak, Taieb (Hrsg.): "Bettina, die Begegnung einer Malerin mit einer Landschaft. Bettina Heinen-Ayech und Algerien, Alger, 2016
  28. ^ mdu: Vor den Nazis ins Kreuzthal geflohen. Stiftung erinnert an die Künstler Bowien und Heinen-Ayech i Allgäuer Zeitung 6. april 2022
  29. ^ Philipp Müller: Stiftung strebt Museum im Schwarzen Haus an i Solinger Tageblatt 21. april 2022.
  30. ^ Philipp Müller: Stiftung strebt Museum im Schwarzen Haus an i Rheinische Morgenpost 22. april 2022
  31. ^ Philipp Müller: Das „Schwarze Haus“: Plakette würdigt kulturelles Erbe. I: Solinger Tageblatt. 12. november 2020.
  32. ^ Die Stiftung: Bettina Heinen-Ayech Foundation. På: bettina-heinen-ayech-foundation.com. Lastet ned 14. april 2023.
  33. ^ Künstlerkolonie „Schwarzes Haus“ Solingen: Aufnahme in der Kulturroute des Europarats - Impressionisms Routes©. På: lifepr.de. 29. mars 2023, lastet ned 14. april 2023.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Bilder av Bettina Heinen-Ayechs verk på www.bettina-heinen-ayech.com.
  • Bettina Heinen-Ayech – Protagonistin der Künstlerkolonie "Schwarzes Haus" på www.schwarzes-haus.com.
  • Barbara & Detlef Rahlf: Bettina Heinen-Ayech. På: bettina-heinen-ayech.com. 10. Oktober 2008, lastet ned 3. november 2018.
  • Lokalzeit Bergisches Land: Bettina Heinen-Ayech – die Algerien-Malerin aus Solingen. På: ardmediathek.de. 28. desember 2017, lastet ned 3. november 2018.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bettina_Heinen-Ayech&oldid=24112933»