Betsy Schirmer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Betsy Schirmer
FødtBetsy Ingeborg Agnes Gude
19. mai 1890[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania
Død11. okt. 1968[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo
BeskjeftigelseBilledhugger Rediger på Wikidata
EktefelleErnst August Schirmer
FarErik Anker Gude
NasjonalitetNorge
GravlagtGamle Aker kirkegård[3]

Betsy Ingeborg Agnes Gude Schirmer (født Gude 19. mai 1890 i Kristiania, død 11. oktober 1968 i Oslo) var en norsk billedhugger.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Betsy Schirmer var i 1909-1910 elev av billedhugger Lars Utne ved Den kongelige Tegneskole. Etter et studieopphold i Roma var hun i årene 1912-1912 elev av Gunnar Utsond ved Kunstakademiet, og i 1920 studerte hun i Paris under Antoine Bourdelle.

Schirmer debuterte på Høstutstillingen i 1912, der hennes portrettbyster ble godt mottatt. Hun arbeidet i et gjennomgående naturalistisk uttrykk, etter hvert med enkelte forenklinger, etter inspirasjon fra Antoine Bourdelle. Hun er blitt mest kjent for sine portrettbyster av major Tryggve Gran og maleren Thorleif Heyerdahl. Hun skapte blant annet flere barnebyster og statuetter.

I perioden 1925–1926 var hun styremedlem i organisasjonen Bildende Kunstnere. Styrets øvrige medlemmer i den perioden var Christian Krohg (som var styreformann frem til han døde i oktober 1925), Kristian Haug, Søren Onsager, Charles W. Strøm, Eilif Petersen og Wilhelm Rasmussen.[4]

Hun deltok en rekke ganger ved Høstutstillingen, og ved Jubileumsutstillingen i 1914. Sommeren 1939 deltok hun i en stor internasjonal kvinnekunstutstilling i New York med en byste av en «Setesdalskone».[5]

I 1939 engasjerte kong Haakon henne til å utforme et relieff til minne om dronning Maud, som døde i London i 1938; relieffet skulle henges opp i St. Edmunds Church i Oslo. Relieffet skjenket han til menigheten i St. Edmunds, som dermed skrinla sine egne planer om å få utformet et minnesmerke over den engelskfødte dronningen. Betzy Gude Schirmers relieff ble avduket den 21. januar 1940.[6]

Stipender, reiser og utenlandsopphold[rediger | rediger kilde]

Offentlige arbeider[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Betsy Schirmer var datter av ingeniør Erik Anker Gude (1855-1940) og Agnes Sofie Gjerdrum (1865-1925). Hun var sønnedatter av kunstmaler og professor Hans Gude[9] og datterdatter av forretningsmann, jurist og hoffjegermester Otto Gjerdrum. Hun ble 21. desember 1933 gift på Bygdøy[10] med arkitekt Ernst August Schirmer (1879-1952), sønn av arkitekt Adolf Schirmer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b nkl.snl.no, besøkt 6. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 4c255f62-dd1d-4657-bbfa-234c53c4dbaf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 6. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Rød, Johannes (1996). Dramaet om de gotiske hoder. Solum. s. 54. ISBN 8256010185. 
  5. ^ Jansen, Ebba (1940). Slekten Gude i Norge. Bergen. s. 82. 
  6. ^ a b Derry, T.K. (1975). history of St. Edmunds Church, Oslo. [S.n.] s. 74. 
  7. ^ Illustrert norsk kunstnerleksikon. Mittet. 1944. s. 221. 
  8. ^ «Mindestøtte paa Elise Heyerdahls grav». Kristiania, 15. september 1924. Christiania: Nylænde. 1924. «Ved 1/2 4-tiden mandag den 8. september samledes, efter indbydelse av Høirekvinders Klub, omkring 50 kvinder og en del av slegten ved frøken Elise Heyerdahls grav paa Vor Frelsers gravlund for at overvære avsløringen av den mindestøtte som er reist paa hendes grav. (---) Den vakre mindesten er av rød granit med avdødes portrætmedaljon i bronce, og utført av billedhuggerinden Betzy Gude.» 
  9. ^ Norske kvinder : en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. III : En kort oversigt over deres stilling og livsvilkaar i tiaaret 1914-1924. Kristiania: Berg & Høgh. 1925. s. 107–108. «Ogsaa paa billedhuggerkunstens omraade har vi faat en del kvinder, som har vundet ry. | Av disse skal vi særlig fremhæve Betzy Gude, professor Hans Gudes sønnedatter. Hun har utført en række udmerkede portrætbuster, bl.a. av Christopher Bruun, Trygve Gran m.fl., og en del medaljoner til gravmonumenter. Hun har vistnok en stor fremtid for sig.» 
  10. ^ Jansen, Ebba (1940). Slekten Gude i Norge. Bergen. s. 83. 

Kilder[rediger | rediger kilde]