Balderfeltet
Balder[1][2] | |||
---|---|---|---|
Beliggenhet | Sørlige Nordsjø, Balderområdet | ||
Blokk | 25/8, 10 og 11 | ||
Operatør | Vår Energi | ||
Funnår | 1967 | ||
Produksjonsstart | 2. oktober 1999 | ||
Investeringer | |||
1974-2018 | 34,500 milliarder NOK | ||
Gjenværende | 27,444 milliarder NOK | ||
Opprinnelige ressurser | |||
Total olje | 263,00 MSm³ | ||
Total gass | 14,00 GSm³ | ||
Fri gass | 0 | ||
Kondensat | 0 | ||
Opprinnelige reserver | |||
Olje | 106,87 MSm³ | ||
Gass | 3,25 GSm³ | ||
Gyldighetsdato volumer | |||
31. desember 2019 | |||
Eiere | |||
Vår Energi Mime Petroleum | 90,0 % 10,0 % | ||
Beliggenhet | |||
Balder 59°10′57″N 2°24′25″Ø | |||
Balderfeltet er et av de relativt mindre oljefelt på norsk kontinentalsokkel. Geografisk ligger feltet i Nordsjøen, ca. 59° 10′ 57″ nord og 2° 24′ 25″ øst. Det ligger helt vest på Utsirahøyden, nær egga ned mot Vikinggraben, 250 km vest for Rogaland.
Feltet består av en rekke små atskilte petroleumsforekomster og omfatter også Ringhornefunnet. Balderfeltet er utbygd med havbunnskompletterte brønner som er knyttet opp til bolig- og produksjonsskipet «Balder FPU». En bolig- og boreinstallasjon utvinner fra Ringhornereservoaret og er knyttet opp til Balder-skipet.
Feltet var det første oljefelt som ble oppdaget i norsk del av Nordsjøen.[3][4] Funnet skjedde allerede onsdag 24. mai 1967, mer enn to år før Ekofiskfeltet ble funnet og erklært drivverdig. Det amerikanske oljeselskapet Esso hadde fått enerett i utvinningstillatelse nr 001, og allerede i den andre letebrønnen (25/11-1) ble det påvist olje.[3] Leteboringen var avsluttet 9. juli 1967, men funnet ble den gang, med datidens teknologi, ikke erklært kommersielt drivverdig. Utvinningstillatelse 001 omfattet også områdene som senere viste seg å inneholde feltene Svalin, Grane, Edvard Grieg, Ivar Aasen og deler av Johan Sverdrup.[4]
I perioden fram til 1995 ble strukturene i lisensen undersøkt med 22 nye brønner. Plan for utbygging og drift ble godkjent i 1996, og produksjonen startet i 1999.
Etter at Exxon solgte seg ut av samtlige norske egenopererte felt i 2017, ble Point Resources AS operatør og eneste rettighetshaver på Balderfeltet. [5] Dette selskapet var eid av HitecVision som i desember 2018 slo seg sammen med Eni Norge og dannet Vår Energi AS. Vår Energi er nå operatør på Balderfeltet.[6]
Geologi
[rediger | rediger kilde]Reservoarbergarten i Balderfeltet, som tilhører Balderformasjonen, er ett av mange sandsteinslag som ble avsatt tidlig i tertiærtiden, da områdene rundt Shetland ble hevet og Nordsjøbassenget sank inn.
På Shetlandplattformen rant elvene på denne tiden fra vest mot øst, og de bygget store deltaer der de møtte havområdet mellom Norge og Storbritannia. Gjennom paleocen og eocen, en periode på mer enn 25 millioner år, ble det bygget flere deltaer.
Mye av sanden i elvene ble transportert forbi deltaet og videre ut på dypt vann med undersjøiske strømmer, og disse såkalte turbidittene danner tykke lag med leir, silt og sand.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Balder». Faktasider Oljedirektoratet. Besøkt 26. februar 2020.
- ^ «Balder». norskpetroleum.no. Besøkt 26. februar 2020.
- ^ a b «wellbore_exploration». factpages.npd.no. Arkivert fra originalen 18. april 2018. Besøkt 17. april 2018.
- ^ a b «Geo365 | Den første oljen». www.geo365.no (på engelsk). Besøkt 18. april 2018.
- ^ Editorial, Reuters. «Exxon to sell its Norway-operated oilfields». U.S. (på engelsk). Besøkt 18. april 2018.
- ^ factpages.npd.no Arkivert 18. oktober 2016 hos Wayback Machine. Oljedirektoratets faktasider. Besøkt 12. februar 2020.