Utsirahøyden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Kart som viser Utsiraformasjonen med dens olje- og gassfelt, en undersjøisk høyderygg mellom Vikinggraben i vest og Norskerenna i øst.

Koordinater: 58°38′N 2°54′Ø Utsirahøyden, også kjent som Utsiraformasjonen, er en geologisk høydeformasjon på havbunnen i Nordsjøen, 200 km vest for Rogaland. Den danner østre forhøyning rundt sørlige del av Vikinggraben, mens Shetlandplattformen utgjør den vestre høyden 60 km lengre vest. Øst for Utsirahøyden følger den brede Norskerenna inn mot kysten. I perm-tiden var Utsirahøyden en landfast fjellrygg av grunnfjell.

Utsiraformasjonen er omtrent 200 km lang (nord-sør) og 50 km bred (øst-vest). geologisk er kjernen kaledonsk grunnfjell mens dette etter permperioden er overlagt med sedimenter fra avrenning fra Baltica-kontinentet. Nederst består den av grunnfjell, deretter sandstein fra trias og jura, kalkstein fra kritt, og øverst skifer fra eocen. Den inneholder olje og gass, med blant annet fra nord Heimdalfeltet (gass), Jotunfeltet, Ringhornefeltet, Balderfeltet, Granefeltet og Sleipnerfeltet (gass).

Utsiraformasjonen består av store mengder porøs sandstein og skifer, og brukes til å lagre CO2 fra Sleipnefeltet. Utsiraformasjonen kan i framtiden komme til å tjene som reservoar for lagring av CO2 i havbunnen, under et regime med CO-fangst og deponering. Formasjonen har potensial for å romme store deler av Europas CO2-utslipp, i alt kan trolig mer enn 40 milliarder tonn CO2 lagres i formasjonen.[1]

I 2010 ble oljefeltet Johan Sverdrup oppdaget på Utsirahøyden. Det kan være det nest største feltet på den norske kontinentalsokkelen, etter Ekofisk. Feltet har tidligere vært kalt Avaldsnesfeltet og Aldous. Produksjonen kan komme igang i 2020 og forventes å kunne øke oljeproduksjonen i Nordsjøen betraktelig.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagbladet – «All CO2 fra hele EU kan lagres i Nordsjøen», 22.november 2009 (NTB).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]