Giotto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Statue som forestiller Giotto i Firenze ved siden av Galleria degli Uffizi.

Giotto di Bondone (født i 1267 i Vespignano i Toscana, død 8. januar 1337 i Firenze), bedre kjent som Giotto, var en italiensk maler, billedhugger og arkitekt.

Giotto pleier å regnes som den italienske renessanses første betydelige kunstner.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Giotto ble født i en fattig bondefamilie i Colle di Vespignano i nærheten av Firenze, og som barn passet han får. Han vokste opp i Firenze. De fleste eksperter mener at han faktisk het Giotto; andre mener at dette er en kortform av Ambrogio (Ambrogiotto) eller Angelo (Angiolotto).

Hans liv er beskrevet i Lorenzo Ghibertis verk Commentarii fra ca 1450, (med kunstnerhistorier), og dette verket ble bearbeidet av Giorgio Vasari mot midten av 1500-tallet. Det er skildringene der som har vunnet alminnelig fotfeste.

Kunstner[rediger | rediger kilde]

Rundt begynnelsen av hans kunstnergjerning er det spunnet en legende. Ifølge denne legenden skal han ha tegnet på klipper med kritt da kunstneren Cimabue kom forbi. En tegning av et får var livaktig og perfekt, og derfor foreslo Cimabue for Giottos far at sønnen skulle bli hans lærling. Også i læretiden viste Giotto store evner til å lage livaktige avbildninger av for eksempel fluer.

Som maler var han nyskapende og regnes som forløper for renessansen; han brøt med den meget bundne bysantinske malestilen. Forskjellen var at den datidige stilen typisk viste flate, symbolske figurer arrangert i dekorative rom, mens Giotto i stedet malte mer individuelle figurer som virket sammen i et perspektiv. Hans figurer hadde skulpturelle preg, med fylde og vekt. Dette gav ham allerede i hans egen levetid mange beundrere, deriblant Dante, Boccaccio og kongen av Napoli.

Verker[rediger | rediger kilde]

Kampanilen på domkirken i Firenze

Det er bevart flere verker av Giotto. Blant de mest kjente er hans serie av bilder over Frans av Assisis liv i den øverste kirken i San Francesco. Det hersker allikevel en viss usikkerhet om hvorvidt Giotto faktisk er opphavsmannen til serien. Et annet eksempel er korsfestelsen i Santa Maria Novella i Firenze.

Hans mesterverk er loftsdekorasjonen i Capella degli Scrovegni i Padova som han ferdigstilte omkring 1305. Der finnes 100 større scenarier som viser jomfru Marias liv og Kristi lidelseshistorie. Corettiene, panelene er malt som øvelse i perspektivmaling. Malestilen var en direkte inspirasjon for Michelangelos loftsmalerier i det sixtinske kapell omkring 200 år senere. I det hele tatt var renessansens malere meget betatt av kraften i Giottos fremstilling av lidelseshistorien.

Fra ti år i Roma på pavens anmodning og en periode i Napoli er det ikke bevart altfor mange verker. Omkring 1320 vendte Giotto tilbake til Firenze, hvor han i Basilica di Santa Croce malte fresker og altertavler. Freskene ble sterkt skadet, men man ser nok til at man kan fornemme en viss endring i hans stil mot det mer ornamenterte.

Han kom også til å virke som arkitekt, blant annet for kampanilendomkirken i Firenze. Han døde dog innen den var fullført.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eimerl, Sarel. The World of Giotto, Time-Life Books, (1967), ISBN 0-900658-15-0
  • Previtali, G. Giotto e la sua bottega (1993)
  • Vasari, Giorgio:
Le vite de più eccellenti pittori, scultori e architetti (1568)
Lives of the Artists, trans. George Bull, Penguin Classics, (1965) ISBN 0-14-044164-6
  • White, John. Art and Architecture in Italy, 1250 to 1400, London, Penguin Books, 1966, 2nd edn 1987 (now Yale History of Art series). ISBN 0140561285
  • Agapiou, Natalia. «L'autoritratto di Andrea Mantegna nella 'Camera dipinta' del castello di San Giorgio a Mantova: le peripezie di un motivo ornamentale», Studi Umanistici Piceni, XXXII, ISSN 1126-4764.
  • Bokody, Péter. «Justice, Love and Rape: Giotto’s Allegories of Justice and Injustice in the Arena Chapel, Padua.» I The Iconology of Law and Order, ed. Anna Kerchy and others, 55-66. Szeged: JATE Press, 2012.
  • Bokody, Péter. «After Paradigm: Iconography and Giotto.» IKON: Journal of Iconographic Studies 7 (2014): 131-141.
  • Bokody, Péter. «Mural Painting as a Medium: Technique, Representation and Liturgy.» I Image and Christianity: Visual Media in the Middle Ages, ed. Péter Bokody (Pannonhalma: Pannonhalma Abbey, 2014), 136-151.
  • Chisholm, Hugh, ed. (1911). «Giotto». Encyclopædia Britannica 12 (11th ed.). Cambridge University Press. pp. 34–37.
  • Horak, Marco. «Giotto e I giotteschi. Pareri discordanti sull'attribuzione di una delicata Madonna con il Bambino di influenza giottesca: Pacino di Bonaguida, Lippo di Benivieni o il Maestro del Trittico Horne?» i anorama Musei, Anno XVIII, n.2, 2013
  • Ladis, Andrew. Giotto's O: Narrative, Figuration, and Pictorial Ingenuity in the Arena Chapel (Pennsylvania State UP, 2009)
  • Land, Norman. «Giotto as an Ugly Genius: A Study in Self-Portrayal», i Andrew Ladis, ed., Giotto as a Historical and Literary Figure: Miscellaneous Studies, 4 vols. (Vol. 1: Giotto and the World of Early Italian Art), Garland Publishing, New York, 1998: 183 – 196.
  • Moleta, Vincent. From St. Francis to Giotto, Franciscan Institute Publications, 1984. ISBN 978-0-8199-0853-7
  • Pisani, Giuliano:
«L’ispirazione filosofico-teologica nella sequenza Vizi-Virtù della Cappella degli Scrovegni», Bollettino del Museo Civico di Padova, XCIII, 2004, Milano 2005, pp. 61–97.
«Terapia umana e divina nella Cappella degli Scrovegni», Il Governo delle cose, dir. Franco Cardini, Firenze, n. 51, anno VI, 2006, pp. 97–106.
«L’iconologia di Cristo Giudice nella Cappella degli Scrovegni di Giotto», Bollettino del Museo Civico di Padova, XCV, 2006, pp. 45–65.
«Le allegorie della sovrapporta laterale d’accesso alla Cappella degli Scrovegni di Giotto», Bollettino del Museo Civico di Padova, XCV, 2006, pp. 67–77.
«Il miracolo della Cappella degli Scrovegni di Giotto», i Modernitas – Festival della modernità (Milano 22-25 giugno 2006), Spirali, Milano 2006, pp. 329–57.
«Una nuova interpretazione del ciclo giottesco agli Scrovegni», Padova e il suo territorio, XXII, 125, 2007, pp. 4–8.
I volti segreti di Giotto. Le rivelazioni della Cappella degli Scrovegni, Rizzoli, Milano 2008; Editoriale Programma 2015, pp. 1-366, ISBN 9788866433538.
«Il programma della Cappella degli Scrovegni», i Giotto e il Trecento, by A. Tomei, Skira, Milano 2009, I – I saggi, pp. 113–127.
«La Desperatio, ultimo vizio nella Cappella degli Scrovegni di Giotto», i Disperazione. Saggi sulla condizione umana tra filosofia, scienza e arte, a cura di G. F. Frigo, Mimesis, Milano 2010, pp. 209-232.
«La fonte agostiniana della figura allegorica femminile sopra la porta palaziale della Cappella degli Scrovegni», i Bollettino del Museo Civico di Padova, XCIX, 2010 (2014), pp. 35-46.
«La concezione agostiniana del programma teologico della Cappella degli Scrovegni», i Alberto da Padova e la cultura degli agostiniani, a cura di Francesco Bottin, Padova University Press, Padova 2014, pp. 215-268. ISBN 978-88-6938-009-9
Il capolavoro di Giotto. La Cappella degli Scrovegni, Editoriale Programma, Treviso 2015, pp. 1-176 ISBN 9788866433507
  • Sciacca, Christine (2012). Florence at the Dawn of the Renaissance: Painting and Illumination, 1300-1500. Getty Publications. ISBN 978-1-60606-126-8..

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]