Urskog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Urskog er gammel skog, ofte med høy andel eldre og døde trær i ulike forråtnelsesstadier. I slike miljøer finnes ofte et unikt økologogisk særpreg.[1] Urskog er formet av naturlige prosesser, og upåvirket av mennesker. Mange urskoger er truet av ødeleggelse på grunn av hogst. Dette er en trussel mot biologisk mangfold, da det ikke bare ødelegger urskogen, men også ødelegger habitatet til de artene som er avhengig av den.[2][3]

Primærskog er en skog som vokser opp der det ikke har vært skog før. Her er det altså ikke noe krav til alder. Når nye trær vokser opp og har blitt mange nok til å kvalifisere for definisjonen skog, vil skogen være en urskog såfremt denne prosessen har vært upåvirket av mennesker. I nesten alle tilfeller vil betegnelsen urskog brukes om biologisk gammel skog.

Taiga-beltet utgjør et stort skogområde i Nord-Europa og Sibir, men det er i dag oppdelt på grunn av inngrep og bare mindre områder er vernet.

Urskog er ofte naturlig tilholdssted for truede og sjeldne arter, noe som gjør de økologisk viktige. Skog er den naturtypen i Norge med flest arter oppført i rødlisten. [4] Hogst er antatt å være den alvorligste påvirkningsfaktoren [5]

Bevaringsbiologi og verneverdier i urskog[rediger | rediger kilde]

Ifølge bevaringsbiologer tar vern av urskog og lite påvirket skog vare på mange verdier som ikke bevares i den moderne kulturskogen. Argumenter for dette:

1. Urskog inneholder mange sjeldne, og ofte truete, plante- og dyrearter.

I urskogen finnes ofte mange arter som ellers er sjeldne fordi de er knyttet til selve urskogtilstanden, eksempelvis til gamle eller døde trær. I urskogen finnes leveforhold for disse artene. Rester av urskog kan også ta vare på viktige funksjonsområder for arter som streifer over større områder, eksempelvis hekkeplasser for rovfugl. Vern av urskog er trolig et av de viktigste tiltakene for bevaring av artsrikdommen på jorden.

2. Urskog er genbanker

Vern av genressurser er sentralt i naturvernarbeidet. Avlsarbeid er avhengig av det råmaterialet som ligger i mangfoldet av naturgitte genotyper, ved bl.a avlsarbeidet med skogstrær. Også andre arter knyttet til skogen kan komme til nytte i dette arbeidet. Ett eksempel er genressursene hos naturlige fiender til skadegjørende organismer.

3. Urskog er referanseområder

I urskogen kan den virkning eksempelvis skogbruk har på flora og fauna studeres. Hvilke endringer ulike tiltak medfører kan ofte bare avklares ved sammenligning med urørt/lite berørt skog. Urskog er også viktig for den kontinuerlige miljøovervåkningen.

4. Urskog er viktig for forskning og undervisning

Mye av dagens grunnforskning er knyttet til urskog, da spesielt innen økologi. I slike områder får trærne vokse seg gamle, og sene suksesjonstilstander er vanlig. Skogens naturlige vegetasjons- og suksesjonsdynamikk kan dermed studeres. Urskoger kan dermed bidra til forskning inne sjeldne og truete dyrearter, skogsdynamikk, naturlig forryngelse, skade- og nytteorganismers økologi, forurensning og naturgitte betingelser. Urskogmiljøene kan også være viktige for alle undervisningsnivåer.

5. Urskog gir naturopplevelser

Urskogmiljøet gir verdifulle naturopplevelser med elementer av tidløshet og villmark. Gjennom vern gis fremtidige generasjoner mulighet til å oppleve og studere urørt skognatur.

6. Urskog er en viktig del av vår naturarv

Urskog er naturhistoriske dokumenter som tilhører naturarven

7. Urskog har en egenverdi

I dag sees en økende forståelse for at urørt natur med tilhørende plante- og dyreliv har en iboende verdi: en egenverdi. Denne verdien er uavhengig av de nytteverdiene menneskene måtte knytte til den.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

[1] White, David; Lloyd, Thomas (1994). "Defining Old Growth: Implications For Management". Eighth Biennial Southern Silvicultural Research Conference. http://www.treesearch.fs.fed.us/pubs/741. Retrieved 23 November 2009. [2] Protect the World's Forests from Rainforest Action Network [3] The world's remaining great forests from The Guardian [4] Artsdatabanken, Norsk rødliste for arter 2010 [5] Fakta-ark, Artsdatabanken. "Skoglandskapet – Miljøforhold og påvirkninger på rødlistearter"