Hasselslekten

Hasselslekten
	; Hassel (Corylus avellana)
Vitenskapelig(e); navn:	Corylus; L., 1753
Norsk(e) navn:	hasselslekten
Hører til:	bjørkefamilien, ; Fagales, ; blomsterplanter
Antall arter:	11 (+hybrider)
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	nordlige halvkule
Arter:	amerikahassel (C. americana); hassel (C. avellana); Corylus chinensis; tyrkerhassel (C. colurna); nebbhassel (C. cornuta); himalayahassel (C. ferox); Corylus heterophylla; Corylus jacquemontii; storhassel (C. maxima); japanhassel (C. sieboldiana); Corylus tibetica;

Hasselslekten (Corylus) er en slekt i bjørkefamilien. Det er vanlig å regne slekten til bjørkefamilien, men enkelte forskere velger å plassere hasselslekten (Corylus), humlebøkslekten (Ostrya), agnbøkslekten (Carpinus) og Ostryopsis i en egen familie – Corylaceae (hasselfamilien). Slekten er mest kjent for sine spiselige nøtter.

Anvendelse[rediger | rediger kilde]

De tynne seige kvisten fra hassel er brukt til flettverk og tønnebånd. Veden brukes også til trekull, som blir av svært god kvalitet.

Nøttene inneholder ca. 60 % olje, 20 % proteiner og en del C-vitaminer. De er blitt brukt både som menneske- og dyreføde, og som råstoff for både såpe- og parfymeproduksjon.

Tradisjon[rediger | rediger kilde]

Hasselen har tidligere hatt betydning som «varseltre»; mange nøtter betød en våt høst og kald vinter, mens få nøtter spådde en tørr høst og mild vinter.