August Sander

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
August Sander
Født 17. november 1876
Herdorf
Død 20. april 1964 (87 år)
Köln
Gravlagt Melaten-Friedhof
Yrke Fotograf
Nasjonalitet Tysk
Medlem av Artists Rights Society
Periode Modernisme, Neue Sachlichkeit
Emne(r) Fotografi, Portrett, Landskapsfoto
Påvirket Walker Evans, Dorothea Lange, Irving Penn, Diane Arbus, Bernd og Hilla Becher, Rineke Dijkstra, m.fl.

August Sander (født 17. november 1876 i Herdorf, død 20. april 1964 i Köln-Lindenthal) var en tysk portrett- og dokumentarfotograf. Sander er nå ansett som en av de viktigste fotografene i det 20. århundre. Med boken Menschen des 20. Jahrhunderts («Mennesker fra det 20. århundret») skapte han et epokegjørende fotoprosjektet.[1][2][3][4] Han var sentral skikkelse innen kunstretningen Neue Sachlichkeit («ny saklighet»).

August Sander: Citizens of the Twentieth Century
Sitat Man spør meg ofte om hvordan jeg kom på den tanken å gjøre dette arbeidet – se, observere og tenke – og spørsmålet er besvart. Ikke noe syntes meg å være en mer egnet måte å gi et absolutt naturtro bilde av vår tid, enn gjennom fotografiet.[5] Sitat
– August Sander

Liv[rediger | rediger kilde]

Sander var sønn av en gruvearbeider-snekker, og arbeidet etter avslutning av skolen jobbet gutten som håndlanger i gruveanlegget i områdene rundt der familien var bosatt. Sander kom første gang i kontakt med fotografering da han jobbet som assistent for en fotograf, som igjen jobbet for gruveselskapet. Med økonomisk hjelp fra en onkel, kunne han kjøpe fotoutstyr og sette opp et laboratorium.

Et steg videre på veien i karrieren ble militærtjenesten fra 1897 til 1899 i Trier. Der arbeidet har som assistent for en fotograf for å samle mer erfaring. På dennes anbefaling foretok han en toårig reise for å lære, blant annet til Berlin, Magdeburg, Halle (Saale), Leipzig og Dresden, der han en kort periode fikk formell kunstundervisning.

I 1901 ble Sander først ansatt, året etter medeier, og i 1904 eneeier av et fotostudio i Linz. I 1902 giftet han seg med Anna Seitenmacher, og i ekteskapet med henne fikk han fire barn. I 1910 ga han opp virksomheten i Linz og flyttet til Köln. Der bygget han et nytt studio og bodde med sin kone i Dürener-gate 201. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i Landsturm.

På begynnelsen av 1920-tallet kom Sander i kontakt med gruppen "Kölner Progressive" og fant seg godt til rette i denne kretsen. Her arbeidet han blant annet tett med kunstnerne Franz Wilhelm Seiwert (som også formga logoen til Sanders firma) og Heinrich Hoerle, så vel som med Gerd Arntz, Gottfried Brockmann, Otto Freundlich, Raoul Hausmann, og Stanislaw Kubicki i Berlin; Hans Schmitz-Wiedenbrück, Augustin Tschinkel i Praha og Köln, og Peter Alma i Amsterdam. I tillegg var Sander i nær kontakt med malerne Jankel Adler, Otto Dix, Heinrich Pilger og Anton Räderscheidt. Mange av dem ble portrettert i August Sanders store verk Mennesker fra det 20. århundret,[6] men også artister i andre sjangere som musikk (blant andre Paul Hindemidth, Wilhelm Furtwängler og Richard Strauss),[7] litteratur, arkitektur (blant andre Hans Poelzig[8] og skuespill. Rundt 1925 utviklet han et konsept som særlig utvidet kunstnerportrettets tema, og omfattet et bredt spekter av den tids samfunns- og yrkesgrupper, inndelt i rundt 600 fotografier fordelt på sju grupper, eller [[Portefølje (kunst)|porteføljer].

I 1927 foretok Sander sammen med forfatter Ludwig Mathar en rundt tre måneders tur til Sardinia, som resulterte i omkring 500 bilder. En planlagt bokutgivelse om turen ble planlagt, men mislyktes. I 1929 publiserte Sander sin første bok, Antlitz der Zeit («Vår tids ansikt»), et utvalg på 60 av portrettene i Mennesker fra det 20. århundret.

Tiden under nasjonalsosialismen førte til store begrensninger både i hans arbeid og personlige liv. Sønnen Erich, som var medlem av Tysklands sosialistiske arbeiderparti (SAP), ble arrestert i 1934, og dømt til 10 år i fengsel. Erich døde rett etter at denne fengselsperioden var over. Sanders bok Vår tids ansikt ble beslaglagt i 1936 og trykkplatene ødelagt. I 1942 flyttet han til Kuchhausen i Westerwald, der han blant annet kunne få sine viktigste negativer og bilder i sikkerhet fra bombingen. Her bodde han frem til 1963.

Studioet hans i Köln ble ødelagt i 1944 under et flyangrep. I 1946 startet Sander en omfattende fotodokumentasjon av det krigsherjede Köln.

August Sander døde den 20. april 1964 i Köln. Hans grav befinner seg ved siden av sønnen Erich Sander på Melaten-kirkegården i Köln.

Verk[rediger | rediger kilde]

August Sanders arbeid omfatter fotografier av landskap, natur, industri, arkitektur og byer, men han er hovedsakelig kjent for sin portrettkunst, eksemplifisert ved storverket Mennesker fra det 20. århundret. I fotoserien i denne boken forsøkte han å vise et tverrsnitt av samfunnet i Weimar-republikken. Boken åpner med en grunnportefølje – bondeportretter fra Westerwald – og videre er verket delt inn i syv grupper: Bønder; Arbeidere; Kvinner; Yrker, Kunstnere, Storbyen og De siste menneskene.[9]

Fotoserien Mennesker fra det 20. århundret ble i 1929 bare publisert med 60 bilder fra begynnelsesstadiet. Allerede før første verdenskrig fikk Sander ideen et verk med porteføljer av tyskere.[10] Konseptet med 45 porteføljer, hver enkelt med 12 bilder, ble første gang skrevet ned i 1925.[11] Det skulle være et omfattende samfunnsbilde av den senwilhelminske perioden og Weimar-republikken. Han håpet å finne typiske kjennetegn i kroppsholdning, gester, klær, og fastholde det for all tid. Som en kilde til porteføljene han så for seg, benyttet Sander seg av eget arkiv med negativer, som han kunne ordne fritt etter motiv. Hele tiden Sander jobbet med verket sitt, be- og omarbeidet han det på ulike måter, men i sin levetid fant han aldri anledning til å realisere det fullstendig og komplett. Alfred Döblin skrev i 1929 forordet til det eneste han publiserte i sin levetid, Vår tids ansikt:

„Det som ser, vil raskt lære bedre enn ved foredrag og teorier, gjennom disse klare, slagkraftige bildene, og vil erfare andre og seg selv“ – Alfred Döblin: Vår tids ansikt, forord[12][13]

Først i 1981 fullførte Gunther Sander - yngste sønn og fotograf (1907-1987) - prosjektet til et verk med 619 bilder. Museum Folkwang i Essen kjøpte på midten av 1980-tallet en av disse seriene som Gunther Sander hadde satt sammen. I 2001 ble ytterligere en serie med 619 fotografier realisert og offentliggjort av Photographische Sammlung/Kulturstiftung der Sparkasse KölnBonn. To er i denne samlingen, og sju kom i besittelse av familien Sander. Resultatene og forståelsen realiseringen av dette prosjektet førte til, ble dokumentert og publisert i 7-binds verket August Sander. Mennesker i det 20. århundret.[14]

Hans fotografiske verk Köln wie es war (Köln som det var), som består av 16 bildeporteføljer og 407 negativer, solgte August Sander til bymuseet i Köln i mars 1953.[15] Med inntrykk fra ødeleggelsene under den første verdenskrig, hadde August Sander begynt å skildre byen Köln i 1919. Det arbeidet fortsatte han med til begynnelsen av andre verdenskrig. Etter krigen fotograferte av ødeleggelsene fra denne. I 1952 ble han ferdig med prosjektet. Han jobbet i plateformater på 13 × 18 cm og 18 × 24 cm. Enkelte ganger i etterkrigstiden benyttet han også et filmformat på 9 x 6 cm. Papirkopiene ble digitalisert i forberedelsene til en ny publisering av porteføjeverket i 2009.[16] Av glassnegativene forelå det allerede digitale kopier av høy kvalitet. I 2009 ble Köln som det var. Fotografier av August Sander publisert i faksimiekvalitet.[17][18]

Arv og historisk påvirkning[rediger | rediger kilde]

Minneplakett på August Sanders hus i Dürener-gate 201, Köln-Lindenthal.Logo oppe til venstre ble formgitt av venn og maler Franz Wilhelm Seiwert.

Etter at August Sander døde i 1964, overtok sønnen Gunther Sander det etterlatte arkivet. Etter dennes død i 1987, overtok hans sønn Gerd Sander arven.[19] I 1992 kjøpte Photographischen Sammlung/SK Stiftung Kultur der Sparkasse KölnBonn arven etter August Sander, med over 5500 papirkopier og rundt 11000 negativer. Samlingen heter i dag August Sander Archiv, og har verdens største samling av hans verk. I dag er den del av deres fotografiske samling, og institusjonen har i dag eksklusive rettigheter til bruk av bildene.[20]

En av de syv familieeide seriene av Mennesker i det 20. århundre, kjøpte Museum of Modern Art av Julian Sander i 2014. Museet hadde allerede en ordrereserve på ca. 80 bilder av August Sander.[21]

Utallige fotografer har blitt påvirket av August Sanders arbeid, og de mest kjente er blant andre Walker Evans, Dorothea Lange, Irving Penn, Diane Arbus, Bernd og Hilla Becher, Thomas Struth og Rineke Dijkstra.[22][2][23]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

August-Sander-Park, Köln
  • 1958 - Æresborger i fødebyen Herdorf.[24]
  • 1960 - Bundesverdienstkreuz erster Klasse[20]
  • 1961 - Kulturpreis der Deutschen Gesellschaft für Photographie.[20]
  • 2008 - Et nedslagskrater etter Merkur oppkalt etter ham ("Sander").[25]
  • 2014 - Byen Köln tilegnet parken i Mediapark August Sander (August-Sander-Park).[26]
  • 2003 - I Windeck, byen der han slo seg ned, ble August-Sander-Platz innviet i bydelen Leuscheid.[20]
  • 2017 - En fagskole i Berlin-bydelen Friedrichshain-Kreuzberg ble oppkalt etter ham.[27]

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

August Sander: Antlitz der Zeit. 60 Fotos deutscher Menschen (Vår tids ansikt)

I løpet av sin levetid[rediger | rediger kilde]

  • August Sander: Antlitz der Zeit. Sechzig Aufnahmen deutscher Menschen des 20. Jahrhunderts. Med en innledning av Alfred Döblin. Kurt Wolff Verlag/Transmare Verlag, München 1929.
  • August Sander: Deutschenspiegel. Menschen des 20. Jahrhunderts. Innledning av Heinrich Lützeler. Sigbert Mohn Verlag, Guetersloh 1962.[28]
  • August Sander photographiert: Deutsche Menschen. I: DU. Kulturelle Monatsschrift, nr. 225. Tekster av Alfred Döblin, Manuel Gasser og Golo Mann. Zürich, November 1959.

Posthumt redigerte verk[rediger | rediger kilde]

  • August Sander: Menschen ohne Maske. Tekst av Gunter Sander og forord av Golo Mann. Luzern/Frankfurt am Main 1971.
  • August Sander: Die Zerstörung Kölns. Photographien 1945–1946. Winfried Ranke (red.), München 1985.
  • August Sander: Köln, wie es war. Redigert av Rolf Sachsse, utgitt av Werner Schänke, Köln 1988.
  • August Sander: "„In der Photographie gibt es keine ungeklärten Schatten“. En publikasjon til utstillingen i August Sander-arkivet/Stiftung City-Treff, Köln, med tekster av Christoph Schreier og Gerd Sander. Ars Nicolai, Berlin 1994.
  • August Sander: Photographien 1902-1939. Tekster av Susanne Lange og Gabriele Conrath-Scholl. Kulturstiftung der Länder (KSL) i samarbeid med Kulturstiftung der Stadtsparkasse Köln (red.).
  • August Sander, Karl Blossfeldt, Albert Renger-Patzsch, Bernd og Hilla Becher: Vergleichende Konzeptionen. Tekster av Susanne Lange, Gabriele Conrath-Scholl, Anne Ganteführer og Virginia Heckert. Die Photographische Sammlung/SK Stiftung Kultur, Köln (red.). Schirmer/Mosel, München/Paris/London 1997.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gunther Sander (red.): August Sander: Citizens of the 20th Century: Portrait Photographs 1892-1952. Introduksjon av Ulrich Keller og oversatt av Linda Keller. The MIT Press. Cambridge, Mass./London, England 1993.
  • August Sander. Köln wie es war. Kölnisches Stadtmuseum (red.). Emons, Köln 2009.
  • Gunther Sander (red.): August Sander. Tekster av Alfred Döblin og Heinz Frotscher. VEB Fotokinoverlag, Leipzig 1982.
  • Susanne Lange: August Sander. 1876–1964. Manfred Heiting (red.). Taschen, Köln 1999 (tysk, engelsk, fransk)
  • Margarethe Joachimsen: August Sander – Franz M. Janssen, Rhinen lRheinlandschaften im Dialog. Verein August-Macke-Haus, Bonn 2002.
  • J. Paul Getty-Museum (red.): August Sander: Photographs of the J. Paul Getty Museum. Los Angeles 2000.
  • Gabriele Conrath-Scholl, Susanne Lange: Einen Spiegel der Zeit schaffen. August Sanders „Menschen des 20. Jahrhunderts“. I: zeithistorische-forschungen.de Zeithistorische Forschungen, nr. 2, 2004.
  • Wolfgang Kemp: August Sander Rheinlandschaften. Photographien 1926-1946. Schirmer-Mosel, München 2014.
  • Claudia Gabriele Philipp: Sander, August. I: Neue Deutsche Biographie (NDB), bind 22. Duncker & Humblot, Berlin 2005, s. 417 f.
  • Rudolf Stumberger: Klassen-Bilder. Sozialdokumentarische Fotografie 1900–1945. Universitätsverlag, Konstanz 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Institusjoner[rediger | rediger kilde]

Noen museer, gallerier og auksjoner[rediger | rediger kilde]

Lempertz, Köln[rediger | rediger kilde]

Christie's[rediger | rediger kilde]

Sotheby's[rediger | rediger kilde]

Artikler[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Five things to know: August Sander». Tate. Besøkt 28. oktober 2017. «The ambition and reach of People of the 20th Century (both in terms of the quality of his photography and in his representation of a cross-section of society) made him a monumental figure of twentieth century photography.» 
  2. ^ a b The Metropolitan Museum of Arts (2004). «August Sander: People of the Twentieth Century. A Photographic Portrait of Germany». Besøkt 28. oktober 2017. «Remarkable for their unflinching realism and deft analysis of character and lifestyle, Sander's individual images stand out as high points of photographic portraiture and collectively propose the idea of the archive as art.» 
  3. ^ «The International Photography Hall of Fame and Museum: August Sander». Besøkt 28. oktober 2017. 
  4. ^ Tyler Green (17. november 2016). «The August Sander Project: Beginning a Five-Year Exploration of Sander’s “People of the Twentieth Century”». MoMA (The Museum of Modern Art). Besøkt 28. oktober 2017. «“No two individuals ever look alike. Herein lies the most profound contradiction in Sander’s work. Each photograph is at once a portrait of an individual and an image of a type.” - Columbia University professor Noam Elcott» 
  5. ^ «August Sander, „Mein Bekenntnis“, 1927.». August Sander Stiftung, Köln. Besøkt 4. november 2017. 
  6. ^ Sander (red.), Gunther (1993). August Sander: Citizens of the 20th Century: Portrait Photographs 1892-1952.. Cambridge, Mass./London, England: The MIT Press. s. 315, Brockmann; 316–317, Hausmann; 318 og 320, Räderscheit; 319 og 320, Hoerle; 322, Siewert; 324, Freundlich; 325, Adler og 327, Dix. 
  7. ^ Sander (red.), Gunther (1993). August Sander: Citizens of the 20th Century: Portrait Photographs 1892-1952.. Cambridge, Mass./London, England: The MIT Press. s. Hindemith, 328 og 339; Furtwängler, 330 og Strauss, 331 og 338. 
  8. ^ Sander (red.), Gunther (1993). August Sander: Citizens of the 20th Century: Portrait Photographs 1892-1952.. Cambridge, Mass./London, England: The MIT Press. s. 312, Poelzig. 
  9. ^ «Store deler av bildene fra boken kan sees her.». August Sander Stiftung, Köln. Besøkt 31. oktober 2017. 
  10. ^ Den Hamburg-baserte fotografen Rudolph Dührkoop hadde i 1905 publisert en portefølje med 110 portretter med tittelen Hamburgische Männer und Frauen am Anfang des 20. Jahrhunderts.
  11. ^ August Sander: Anlitz der Zeit. I: Bayerische israelitische Gemeindezeitung. Nr. 22, 15. nov, 1930, s. 352-353.
  12. ^ Sander, August (1929). Antlitz der Zeit. Aufnahmen deutscher Menschen des 20. Jahrhunderts. München: Transmare Verlag / Kurt Wolff Verlag. 
  13. ^ «Anlitz der Zeit kan sees på nett her (tysk).». August Sander Stiftung, Köln. Besøkt 31. oktober 2017. 
  14. ^ Lange, Susanne (2001). August Sander. Menschen des 20. Jahrhunderts. München: Schirmer-Mosel. ISBN 3-8296-0006-2. 
  15. ^ Rita Wagner: Köln wie es war. Grafisk samling. Kölnisches Stadtmuseum. (Besøkt 27. okt. 2017).
  16. ^ August Sander. Rheinisches Bildarchiv Köln. Her blir det oppgitt 1959 som kjøpeår, men de fleste andre kildene oppgir 1953. (Besøkt 27. okt. 2017)
  17. ^ Köln wie es war – Fotografien von August Sander – Luxusedition, utgitt av Köln bymuseum. Emons Verlag (Besøkt 27. okt 2017).
  18. ^ Reinhard Matz: August Sanders "Köln wie es war". Eine Revision. Greven, Köln 2016. (Boken beskriver opprinnelsen til Köln-porteføljen og dens oppkjøps- og publikasjonshistorie.)
  19. ^ Jens Meifert: August Sander-Archiv „Er hat in seinen Bildern gelebt"., i Kölnische Rundschau, 10.04.14. (tysk) Besøkt 27. okt. 2017.
  20. ^ a b c d August Sander Archiv. Photographische Sammlung/SK Stiftung Kultur. «August Sander (1876–1964)». Besøkt 28. oktober 2017. 
  21. ^ Christiane Fricke: August Sander-Edition in New York, i Kultur + Kunstmarkt. Handelsblatt, 11. juni 2015 (tysk). Besøkt 27. okt. 2017.
  22. ^ «Five things to know: August Sander». Tate. Besøkt 29. oktober 2017. 
  23. ^ Keith Greenough (29. januar 2013). «August Sander». Besøkt 29. oktober 2017. 
  24. ^ «Ehrenbürger der Stadt Herdorf». Besøkt 10. oktober 2017. «I 1958 mottok han ærerborgerskap. Også ern gate er oppkalt etter den berømte fotografen.» 
  25. ^ Mercury Features Receive New Names Pressemelding (engelsk): The Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory LLC, 28. April 2008. (Besøkt 27. okt. 2017)
  26. ^ «August-Sander-Park». www.stadt-koeln.de (tysk). Besøkt 18. november 2017. 
  27. ^ «August-Sander-Schule». www.august-sander-schule.de. Besøkt 18. november 2017. 
  28. ^ Photographische Sammlung/SK Stiftung Kultur. «August Sander: Biographie». Besøkt 28. oktober 2017. 
  29. ^ «Der Rhein bei Boppard/Osterspey». Besøkt 28. oktober 2017. 
  30. ^ «August Sander, Der Stadtwald zu Köln im November». Besøkt 28. oktober 2017. 
  31. ^ «August Sander, Der Maler Heinrich Hoerle». Besøkt 28. oktober 2017. 
  32. ^ «August Sander, Anlitz der Zeit - Face of our Time». Besøkt 27. oktober 2017. 
  33. ^ «August Sander. Three young farmers on their way to a dance, Westerland, 1914». Besøkt 28. oktober 2017. 
  34. ^ a b «August Sander. Handlanger, 1927». Besøkt 28. oktober 2017. 
  35. ^ «August Sander. Werkstudenten». Besøkt 28. oktober 2017. 
  36. ^ «August Sander. The Painter Anton Räderscheit, Köln». Besøkt 28. oktober 2017.