Hopp til innhold

Franz Wilhelm Seiwert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Franz Wilhelm Seiwert
F. W. Seiwert: Selvportrett, 1928
Født9. mars 1894[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Köln
Død3. juli 1933[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (39 år)
Köln
BeskjeftigelseKunstmaler, billedhugger, designer, grafiker, lyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetTysk
Medlem avStupid
Kölner Progressive
FeltMalerkunst, Skulptur, Billedvev
PeriodeKonstruktivisme, figurativ konstruktivisme

Franz Wilhelm Seiwert (født 9. mars 1894 i Köln; død 3. juli 1933 samme sted) var en maler og skulptør, avantgardist og medlem av kunstnergruppen «Kölner Progressive».

Liv og verk

[rediger | rediger kilde]

I en alder av syv år ble Seiwert offer for et røntgeneksperiment. Hele livet var han preget av verkende sår og brannskader som konsekvens av denne strålebehandlingen, og tilsvarende preget det arbeidene hans og førte til en tidlig død.

I 1910 begynte Seiwert på Kölns kunst- og håndverkskole, og ble deretter, før første verdenskrig, ansatt av en arkitekt. Rundt 1916 kom han, via Käthe Jatho-Zimmermann og Carl Oskar Jatho, i berøring med ekspresjonismen, og han laget så sine første ekspresjonistiske tresnitt. Seiwerts tidlige arbeider er preget av uttrykk for en lidelse i verden som er vanskelig å bære. Fra dette synspunktet skapte han deretter også kristent motiverte verk. Paret Jatho publiserte hans tresnitt i to bøker.

Årene 1919 og 1920 tilbrakte han i Eifeldorf Simonskall, dit mange kunstnere fra Köln hadde flyttet etter krigen. Men i 1919 var det en stor dadaisme-utstilling i Köln. Der møtte Seiwert Max Ernst og ble invitert til å delta på utstillingen. I siste liten trakk han arbeidene sine tilbake, med begrunnelsen at dadaisme var "borgerlig kunst".

I 1921 dro Seiwert tilbake til Köln. Der ble han begeistret for marxismen, og arbeidene hans ble påvirket av den sosiale elendigheten til arbeidere i Ruhrområdet. Maleriene hans ble stadig mer abstrakte, og han utviklet et eget formspråk.

Seiwert knyttet bekjentskap med Heinrich Hoerle, Anton Räderscheidt og fotografen August Sander, og ble også portrettert av sistnevnte i Menschen des 20. Jahrhunderts.[5][6] I tidsskriftet Der Sturm og Die Aktion ble tresnitt av Seiwert publisert.[trenger referanse] I følgende tiår ble det vist tallrike utstillinger i Kölnischer Kunstverein og ulike Köln-baserte gallerier. Ulike utstillinger førte kunstneren til Aachen, Düsseldorf og Barmen (etter 1929 en bydel i Wuppertal), og besøk og turer til Berlin og Paris.

Internasjonal kongress for progressive kunstnere, 1922.

En stor kollektivutstilling i Barmer Museum i 1928 gjorde Seiwert også kjent internasjonalt. Museet Detroit Institute of Arts kjøpte noen av hans verker, og Seiwert møtte Laszlo Moholy-Nagy. I 1930 fikk Seiwert flere store oppdrag fra Köln kunstindustrimuseum. På denne tiden benyttet han også sine bildekomposisjoner i glassmaleri.

Fra 1929 fungerte han også som utgiver av a bis z, tidsskriftet for «Gruppe Progressiver Künstler», og som han redigerte til og med siste nummer i februar 1933, den tidlige, nasjonalsosialistiske perioden.

Seiwerts kunst står i sterk kontrast til nasjonalsosialistenes kunstforståelse. Etter deres maktovertakelse, flyktet han derfor til Siebengebirge (på østsiden av Rhinen, sørvest for Bonn), men måtte imidlertid returnere til Köln på grunn av sin helsetilstand. Jødiske venner tok ham til det jødiske sykehuset i Köln, hvor han døde 3. juli 1933, etter mislykkede forsøk av radiologen Walter Blank (1894-1943) på å gjøre ham frisk.

Verk av Franz Wilhelm Seiwerts er i dag i Ludwig-museet i Köln, så vel som i Von der Heydt-museet i Wuppertal. De aller fleste av han arbeider befinner seg riktignok i private samlinger.

Noen utstillinger og auksjoner (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Auksjoner

[rediger | rediger kilde]
  • Lempertz, Köln 2005 - Demonstration, 1925, olje: €327.250 (Se galleri over.)
  • Lempertz, Köln 2014 - Mann mit Maschinen (Fabrikarbeiter), 1924, olje: €173.600
  • Lempertz, Köln 2004 - Frauenkopf, u. å. , glassert keramikk: €12.495

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Franz Wilhelm Seiwert», RKD kunstner-ID 71860[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 5021, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id seiwert-franz-wilhelm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Sander (red.):, Gunther (1993). 'August Sander: Citizens of the 20th Century: Portrait Photographs 1892-1952. Cambridge, Mass./London, England: The MIT Press. s. 322. 
  6. ^ «Portrettet av Seiwert kan også sees her (rettighetsbeskyttet).». August Sander Stiftung, Köln. Besøkt 31. oktober 2017. 
  7. ^ «Biografi om arkitekt og medutstiller Hans Hansen.». Historisches Archiv der Stadt Köln. Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 30. oktober 2017. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Riccardo Bavaj: „Die bestehende Welt restlos mit Gewalt beseitigen.“ (Uavbrutt bekjempe med vold den bestående orden." Kunstneren Franz W. Seiwert og hans kamp mot Weimar-staten.) I: Geschichte im Westen, nr. 22 (2007), s. 41-65. Html-versjon av pdf. (Besøkt 30. oktober 2017.)
  • Joseph Gantner: Franz W. Seifert +. Neue Zürcher Zeitung av 7. Juli 1933, blad 1239.
  • Carl Oskar Jatho: Franz Wilhelm Seiwert. (Monographien zur rheinisch-westfälischen Kunst der Gegenwart; bind. 27). Verlag Aurel Bongers, Recklinghausen 1964.
  • Uli Bohnen, Dirk Backes (Utg.): Der Schritt, der einmal getan wurde, wird nicht zurückgenommen, Franz W. Seiwert, Schriften. (Trinnet, når dette er gjort, vil ikke bli tatt med tilbake, Franz W. Seiwert, Skrifter. Karin Kramer Verlag, Berlin 1978.
  • Uli Bohnen: Franz W. Seiwert 1894–1933. Leben und Werk. Kölnischer Kunstverein, Köln 1978.
  • Seiwert, Franz Wilhelm. I: Hermann Weber, Andreas Herbst: Deutsche Kommunisten. Biographisches Handbuch 1918 bis 1945. 2., forbedret og sterkt utvidet utgave. Karl Dietz Verlag, Berlin 2008.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]