Anton Räderscheidt
| Anton Räderscheidt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. okt. 1892[1][2][3][4] Köln | ||
| Død | 8. mars 1970[1][2][5][4] (77 år) Köln | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Nasjonalitet | Tysk | ||
| Gravlagt | Melaten-Friedhof | ||
| Felt | Malerkunst | ||
| Utdannelse | Kunst- og håndverksskole i Köln og Düsseldorf, kunstakademiet i Düsseldorf | ||
| Periode | Ekspresjonisme | ||
Hubert Anton Räderscheidt (født 11. oktober 1892 i Köln; død 8. mars 1970 samme sted) var en tysk maler innen kunstretningen ny saklighet. Han kunst ble stemplet som Entartet av nazistene og han flyktet derfor til utlandet.
Liv[rediger | rediger kilde]
Anton Räderscheidt ble født 11. oktober 1892 i Köln ved Blaubach, og var et av syv barn av rektor og dialektpoet William Räderscheidt og hans kone Elisabeth. Anton Räderscheidt, som faren ønsket skulle bli lærer eller embetsmann, fortsatte etter videregående skole derimot i 1910 på Köln kunst- og håndverksskole. I tillegg oppsøkte han et tegnelærerkurs hos Lothar von Kunowski på kunst- og håndverksskolen i Düsseldorf, og senere studerte han med Eduard von Gebhardt ved kunstakademiet i Düsseldorf.
I Köln åpnet han i 1913 sitt første atelier i Richard-Wagner-gate. Som deltaker i første verdenskrig måtte han avbryte studiene, og i slaget ved Verdun ble han alvorlig såret av granater og dermed uskikket til tjeneste. I 1917 fortsatte han utdannelsen, og besto samme år en såkalt statseksamen[6] som tegnelærer med utmerkelse. Høsten 1917 avsluttet han et to-årig «Referendariat»[7] på et gymnas i bydelen Köln-Mülheim.
Räderscheit giftet seg i 1918 med kunstneren Marta Hegemann. Fra 1919 han arbeidet han som frilans kunstner og stiftet blant annet bekjentskap med Franz Wilhelm Seiwert, Heinrich Hoerle, Hans Arp og Wilhelm Fick. Med disse og noen andre grunnla han gruppen «Stupid», organiserte utstillinger i atelieret sitt (Hildeboldplatz nr. 9). I 1920 viste han sine første malerier på en offentlig utstilling. På 1920-tallet hadde han også nær kontakt med den Köln-baserte fotografen August Sander. I hans Menschen des 20. Jahrhunderts, er det to portretter av Räderscheit, det ene med kona Marta Hegemann.[8][9]
I 1932 grunnla han et år senere, igjen oppløst avantgarde-gruppen «gruppe 32» med Seiwert, Hoerle,[10] Heinrich Maria Davringhausen og Ludwig Egidius Ronig.
I 1934 fulgte en studietur på Det tyske akademiet i Roma, og separasjon fra Marta Hegemann.
Da nasjonalsosialistene kom til makten, som betraktet den tyske modernismen som degenerert, ble bildene i museene enten ødelagt eller solgt. Også de fleste av bildene av Anton Räderscheidt fikk denne skjebnen. Han flyktet med sin nye, jødiske kjæreste Ilse Meyer-Metzger til Paris, og senere i eksil til Sanary-sur-Mer ved den franske rivieraen, og forlot sin kone og de to felles sønnene i Köln. I eksil levde Räderscheidt hele tiden i frykt for at nazistene også kunne overta makten i Frankrike. Etter den tyske okkupasjonen av Frankrike, ble han fastholdt som uønsket utlending i interneringsleiren Les Milles. Der møtte han andre kunstnere som Hans Arp og Wols (kunstnernavnet til Alfred Otto Wolfgang Schulze). Han klarte å rømme og flyktet i 1942 med kjæresten til Sveits. Atelieret hans i Paris ble plyndret, og nok en gang forsvant mange bilder.
Etter at Ilse døde vendte han tilbake til Paris i 1947. Der møtte han Gisèle Boucherie og flyttet med henne til Köln i 1949. Sitt siste atelier hadde han Landsbergstraße i Kölns gamleby. I 1963 giftet han seg med Gisèle Boucherie.
Den 24. september 1967 fikk Anton Räderscheidt et slag, og etter dette led han av et tap av oppmerksomhet (neglekt). I etterfølgende selvportretter viser disse hvordan hans oppfatning kommer tilbake, bit for bit.
Han døde den 8. mars 1970, og ble gravlagt på Melaten kirkegård i Köln .
Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]
Noen av de savnede bildene kan bli funnet. Samlet etterlot Anton Räderscheidt seg rundt 1500 bilder, men allikevel har fremfor alt mange bilder fra hans mest betydningsfulle periode forsvunnet.
Funnet[rediger | rediger kilde]
- 1923 – Stilleben mit roter Tulpe Stilleben (Stilleben med røde tulipaner)
- 1925 – Zitrone mit Wasserglas (Sitron med et vannglass)
- 1926 – Selbstbildnis mit Melone in Landschaft (Selvportrett med melon i et landskap)
- 1926 – Stilleben mit Hummer (Stilleben med hummer)
- 1926 – Turmspringerin (Tårnstuper. Var savnet siden 1933.)
- 1928 – Paul Multhaupt
- 1928 – Selbstbildnis (Selvportrett)
- 1929 – Gertrud Lüttke født. Curjel
- 1934 – Sonnenblumen/Sunflowers (Solsikker)
- 1938 – Portrett av Ilse Salberg
- 1939 – Schwarzes Kind in den großen Armen (Svart barn i den store armer)
- 1939 – Die Witwe (Enken)
- 1946 – (Oljepasteller med Tempera)
- 1951 – Blumenstrauß in Moulin Milon (Blomsterbukett i Moulin Milon)'
Savnet[rediger | rediger kilde]
- 1919 – Rosa Luxemburg
Utstillinger og auksjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- Lempertz, Köln 2011 – Drei Figuren (Doppelselbstbildnis mit Martha),[død lenke] 1927, kulltegning: €12.100.
- Lempertz, Köln 2008 – Tulpenstilleben, 1926, olje på lerret: €33.600.
- Lempertz, Köln 2008 – Selbstbildnis, 1928, olje på papp: €12.000.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Horst Richter: Anton Räderscheidt. Verlag Aurel Bongers, Recklinghausen, 1972, ISBN 3-7647-0240-0.
- Günter Herzog: Anton Räderscheidt. DuMont, Köln, 1991, ISBN 3-7701-2817-6.
- Ulrich Gerster: «... og ett hundre prosent kvinne». Anton Räderscheidt 1925-1930. I: Kritisk Rapporter. Jg. 20, Nr 4, 1992, S. 42-63.
- Werner Schäfke, Michael Euler-Schmidt (Hg.): Anton Räderscheidt. Exh.Kat., Josef-Haubrich-Kunsthalle, Köln, Tyskland. Verlag Locher, Köln 1993, ISBN 3-9801801-6-6.
- (de) Olaf Peters: «Räderscheidt, Hubert Anton.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 106 f. (digitalisering).
- Ulrich Gerster: Dans les coulisses de la ville: Hommes et par dans la peinture d'Anton Räderscheidt. I: La Ville magique. Exh.Kat., LaM – Lille métropole musée d 'art moderne, d' art contemporain et d ' art brut. Gallimard, Paris, 2012, s. 100-103, ISBN 978-2-07 - 013893-7.
- Änne Söll: Ny Mann? Menn portretter av Otto Dix, Christian Schad og Anton Räderscheidt: 1914-1930, Wilhelm Fink, Paderborn 2016.
Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b RKDartists, «Anton Räderscheidt», RKD kunstner-ID 65382[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 109525, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, AKL Online kunstner-ID 00135587[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id räderscheidt-anton[Hentet fra Wikidata]
- ^ Räderscheidt, Anton[Hentet fra Wikidata]
- ^ En Staatsexamen er en nødvendig eksamen for å få en statlig jobb. «Tidligere måtte kommend lærere først ta en statseksamen etter studiet, og en andre etter et referendariat». Se: Neue Studiengänge. Lehramt mit Notausgang. Spiegel Online, 23.01.2012, (tysk). Besøkt 2. november 2017.
- ^ Et «Referendariat» er en nødvendig utdannelse for å få en høyere stilling i den tyske stat. Se: Vorbereitungsdienst (Referendariat) Arkivert 3. november 2017 hos Wayback Machine.. Tysk, besøkt 2. november 2017.
- ^ Sander (red.), Gunther (1993). August Sander: Citizens of the 20th Century: Portrait Photographs 1892-1952. Cambridge, Mass./London, England: The MIT Press. s. 318 (1927) og 320 (ca. 1926/27).
- ^ «Portrettet av Räderscheit alene kan sees her (rettighetsbeskyttet).». August Sander Stiftung, Köln. Besøkt 31. oktober 2017.
- ^ Seiwert og Hoerle er også portrettert av Sanders i Menschen des 20. Jahrhunderts: Hhv. s. 322, og 319/323.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Anton Räderscheidt. Painter New Objectivity in Weimar. Nettsted drevet av sønnen Pascal Räderscheidt. (Engelsk/tysk/fransk, besøkt 31. oktober 2017)
- Alle objekter av Räderscheit auksjonert hos Lempertz, Köln. (Besøkt 31.10.2017.)
- Kort intervju med Räderscheidt fra 1963. YouTube. Tysk, med engelsk undertekst. Besøkt 1. november 2017.
- «11.10.1892 - Geburtstag des Malers Anton Räderscheidt», von Ulrike Gondorf. 15 minutters radioprogram (tysk), ZeitZeichen, WDR 5 (Westdeutscher Rundfunk). Besøkt 1. november 2017.